Meny
Bli medlem

Leders tale

Sist endret: 27.09.2020 #Nordland
Velkommen til fylkesårsmøte. Velkommen til delegatene, velkommen til gjestene våre, velkommen til pressen, velkommen til nestleder og navnebror Ola Borten Moe. Du har på kort varsel steppet inn for partileder Liv Signe Navarsete som dessverre har blitt syk. Du har det siste året vist oss at det kan blåse hardt på toppene, men at det går an å stå oppreist likevel. Vi er svært glade for at du er her.

"Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha et samfunn med frie selvstendige mennesker som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og natur og miljø. Partiets menneskesyn har utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Hvert menneske er unikt og uerstattelig, og respekten for menneskeverdet er overordna andre verdier."

Slik starter Senterpartiets verdigrunnlag. I et år med 200-årsjubileum for grunnloven er det på sin plass å lese hvilket fundament Senterpartiet bygger på. Jeg burde kanskje ha lest Norges grunnlov også, men det blir det neppe tid til. Den første setningen i Senterpartiets grunnlov er altså: "Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra". Når vi møtes til fylkesårsmøte er det ikke for at våre medlemmer skal samles for å bli fortalt hva de skal mene og gjøre rundt om i kommunene. Vi samles for å dele erfaringer, lytte til hverandre, utvikle politikk. I de fleste organisasjonskart er medlemmet nederst, lokallaget over det og landsmøtet på toppen. I Senterpartiet ser vi for oss lokallaget på toppen og landsmøtet nederst. Den gode politikken skapes når tenkende og engasjerte folk møtes lokalt, og risler nedover til landsmøtet, som i en fontene. Det politiske innholdet i dette møtet er ikke bestemt av meg eller av styret, det er dere som skriver saker og utformer politikken, og vår jobb er å foredle den og kanalisere den videre nedover i systemet. God politikk trenger ikke å bli løftet opp.  Tyngdekraften fungerer faktisk helt utmerket.  

Siden forrige fylkesårsmøte har vi fått ny regjering. Et flertall av velgerne mente at vi trengte en forandring, selv om det i valgkampen ikke alltid var så enkelt å forstå hva i trengte forandring fra . Vår nye statsminister sa i nyttårstalen sin at de som har det viktigste yrket i Norge er lærerne. Som sønn av to lærere, svigersønn til to lærere og far til to lærere burde jeg applaudere dette. Men det er nå en gang slik da at selv lærere må ha mat i magen for å fungere. Det må elevene som skal nyte godt av lærerens arbeid også ha. I den blåblå verdenen er det markedet som ordner med matvarer. Det skal politikere blande seg minst mulig opp i. Så kan ungdommen lære om penger og handel og verdiskaping, som det heter. Og så kan de lære at hvis en fisk kjøpes fra en fisker i Lofoten for 10 kroner og selges for 120 kroner i Oslo, har vi hatt en formidabel verdiskapning. I Oslo. Og at den som dro fisken opp av havet sto for den minste verdiskapningen i et slikt regnestykke. For i Senterpartiet tror vi ikke at markedet ordner opp i alt. Maten vi spiser kommer ikke til butikken av seg selv. Vi tror at matforsyning og tilgang til ren, sikker og sunn mat er for viktig til å overlates til bare markedskreftene. Og vi tror at de som får ting til å gro, de som skaffer oss kjøtt og fisk, er minst like viktig som lærere. Og vi tror at de som skaffer råvarer til næringsmiddelindustrien er minst like viktig som de som tjener penger på å kjøpe matvarer for å selge dem videre. Selv om verdiskapingen på fisk målt i kroner ofte er større jo lenger fra havet fisken kommer.

Senterpartiet har blitt partiet alle vil "ta". Vi er det partiet som har sittet nest lengst i regjering etter krigen, tilsammen ca.7500 dager. De som har stemt SP har sannsynligvis fått mye mer politikk tilbake enn velgere i noe annet parti, sett i forhold til antall avgitte stemmer. Det må være den beste måten å måle et parti på. Men mange av våre politiske motstandere og sentrale pressefolk mener at vi har hatt alt for mye innflytelse i forhold til den oppslutninga vi har i folket.  SP-ere har blitt kalt maktsyke, pressen har aktivt lett etter saken der SP-ere kan beskyldes for maktmisbruk. I bunn og grunn tror jeg det handler om misunnelse overfor et parti som har søkt makt og fått gjennomslag for våre løsninger.  Samtidig vet de at SP er på folkets side i et av de aller viktigste politiske spørsmålene i Norge, vårt forhold til EU. Det er skummelt for makta sentralt, og mer en grunn nok til å feie denne saken under teppet i valgkamp etter valgkamp, og frede den i regjeringsavtaler. EU-saken gjør at vi sitter på et kjempepotensiale av velgere, noe valget i 1993 viste oss. SP fikk 16,7% av stemmene på landsplan. Det er en av seks velgere. Fire år før hadde vi 6,5%. Det er ikke mye mer enn det vi fikk i fjor. Potensialet er der, godtfolk. Senterpartiet har definitivt en viktig plass i årene som kommer.

Valget 2013 er evaluert opp og ned, fram og tilbake, med og uten lekkasjer. Hvordan gikk det egentlig i Nordland? Sannheten er at vi oppnådde vårt hovedmål, å sikre fire nye år med Janne på Stortinget og at vi har sterkere representasjon enn på mange år. I supervalget i 1993 fikk vi 3 av 12. Dette var året før EU-avstemminga og det er det meste vi har hatt. I 1997 og 2001 fikk vi 1 av 12, i 2005 og 2009 fikk vi 1 av  10. I 2013 fikk vi 1 av 9. I forhold til det totale antall representanter fra Nordland er det beste siden 1993-valget. Selv om kunnskapsministeren vil hevde at en av ti er mer enn en av ni, er det ikke det. SV er borte fra Nordlandsbenken etter å ha vært der siden 1973. Med 6,9 prosent fikk vi nesten like mange stemmer som blåblå-vennene KrF og Venstre til sammen. Vi har 11% av nordlandsbenken. Vi har den eneste representanten fra Nordland som tilhører et parti som sier nei til petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og konsekvent nei til EU. La dette være litt motvekt til de som fremdeles snakker om at vi gjorde et elendig valg.

Jeg har sittet som fylkesleder i fire år, og har trivdes svært godt med det, ikke minst takket være veldig gode støttespillere i våre fylkessekretærer.  Først Svein, de siste månedene Eivind. Dere har støttet mitt og styrets arbeid på en utmerket måte, og uten dere hadde dette vært mye vanskeligere.  Senterpartiet har prioritert å ha sekretærer lokalt, og det har hele fylkespartiet nytt godt av. Alle partier har det ikke slik. Selv i regjeringspartiet Høyre har man funnet ut at det er greit å styre sin aktivitet i Nordland fra Tromsø! Jeg har gitt valgkomiteen beskjed om at jeg gjerne vil ha avløsning. Årsakene ligger ikke i det politiske. Jeg er veldig glad i dette fylket og dette partiet, og tar gjerne på meg oppgaver i fortsettelsen. Men å stå i en krevende jobb som virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon, noe som gjør at jeg ofte ikke er tilgjengelig på dagtid, er i perioder slitsomt å kombinere med det å være fylkesleder. Det er alltid noe som skulle ha vært lest, en teIefon som skulle ha vært tatt, et sted som skulle hatt besøk. Og stadig ringer det journalister og spør om hva jeg mener om noe jeg skulle ha ment noe om. Å kommentere politikk med utgangspunkt i en VG-sak er ikke alltid enkelt. Eller når journalisten gir meg nyheten og skal ha en kommentar, og jeg ikke har anledning til å sette meg inn i saken og ringe tilbake. I det siste har nesten alle spørsmålene handlet om organisatoriske spørsmål.

Deler av pressen liker dessverre å behandle Senterpartiet respektløst, av og til med innslag som minner om mobbing. Jeg mener at partilederskiftet vi står foran er et resultat av dette. Å stikke hodet sitt fram for Senterpartiet krever etter hvert ganske hard hud og evne til å takle media. Siden nyttår har jeg blitt intervjuet av riksmedia oftere enn hver dag i gjennomsnitt. At jeg ikke blir sitert så ofte, betyr sannsynligvis at jeg har sagt mye rett. Media er på jakt etter misnøye og konflikter. Så lenge jeg ikke har bidratt til dette, har jeg ikke vært så interessant. Jeg mener at Nordland SP har opptrådt klokt i den svært spesielle situasjonen vi har vært igjennom. Vi har ikke krevd noens avgang, og vi har ikke svart på mer eller mindre tilslørte spørsmål fra journalister om hvem vi mener skal lede SP i framtida. Som representant for partiledelsen skal du vite, Ola, at dere har hatt vår fulle støtte hele tiden, og jeg er den første til å beklage at det ble som det ble. Du er en av tre svært engasjerte mennesker i ledelsen, og man kan kanskje si at det var engasjementet som ble din bane som partileder. Liv Signe engasjerte seg i en sak der andre hadde ansvaret ved å ta en telefon og gi et råd - langt innenfor det som er lovlig. Det vitner om engasjement.  Og engasjement er bra. Men noen mente at det ble for mye engasjement. At ting ble som de ble mener jeg i stor grad må tilskrives media, og det at partikolleger ukritisk har brukt media som utgangspunkt for sin virkelighetsoppfatning og dermed blitt utålmodige og misfornøyde. Jeg mener at vi er blitt adskillig bedre innenfor disiplin og lojalitet i Nordland, men deler av SP over hele landet dessverre en lang vei å gå. Og det liker media.

Politikk springer fram av engasjement. Engasjement henger sammen med følelser. Følelser gjør at vi ikke alltid får sakene fram på den måten vi helst ville. Media har sin egen agenda. Og den er ikke alltid å heie fram de som bruker fritiden sin på politikk. Ofte er det faktisk helt motsatt. Å stikke hodet fram er ikke alltid positivt. Janteloven lever i beste velgående, og det å fronte en sak blir ofte blandet sammen med å fronte seg selv. Skal Senterpartiet kunne gjøre jobben sin, må senterpartistene heie hverandre fram. Gjør vi ikke det, er det nytteløst å ha gode løsninger for kommunen, fylket eller landet vårt.   

Når det gjelder å reagere mot mobbing har Nordland SP ligget helt i fremkant og satt dagsorden på riksplan, som i saken om Sandra Borch og en lokalradio her i Bodø. Vi har fått igjennom uttalelse om saken i landsstyret.  Det kan vi være stolte av. Men vi har fortsatt mye potensiale.  Når noen har skrevet et avisinnlegg, holdt et innlegg i kommunestyret, fått et medieoppslag eller gjort noe annet for å fremme SP-politikk: Framsnakk vedkommende. Ta en telefon, si at det var bra. Og det selv om du ikke var 100% enig og kanskje ville har gjort det på en annen måte selv. Og hvis det lanseres en kandidat til et verv du mener vedkommende ikke bør ha: Finn en annen og, etter ditt syn, bedre kandidat. Framsnakk denne i stedet for å baksnakke den du ikke vil ha. I lederdiskusjonen i Sp har tillitsvalgte gått ut i riksmedia og snakket kandidater ned. Ola vet mye om dette. Dette må det bli slutt på!

Kjære fylkesårsmøte. Selv om vi også på dette møtet skal behandle organisatoriske saker - la mesteparten av energien brukes på politikk. Fyr løs i generaldebatten, men gjør det med respekt overfor hverandre, og for Senterpartiets verdier som jeg refererte helt i begynnelsen. Samfunnet skal bygges nedenfra! Snu pyramiden, la tankene og ideene nedenfra komme øverst, og la de risle over Nordland og Norge.

 

Ola Smeplass

*Sjekkes mot fremlegg

 

Kontakt Ola Smeplass på mobil 917 91 936