Meny
Bli medlem

Ledig stilling ? sykepleier.

Sist endret: 27.09.2020 #Akershus
Jeg er sykepleier. Det er jeg veldig glad for, og veldig stolt av. Jeg synes selv at jeg har et svært meningsfullt arbeid, og gleder meg hver dag til å gå på jobben. Det er derfor svært skuffende og provoserende å høre og lese de siste dagenes utspill i media. Noe kommer fra arbeidsgiverforeninger, noe kommer fra ledelseshold i sykehusene og noe kommer «folket». Det er bra at folk engasjerer seg. Men det kan synes som om noen av utspillene bunner i tvilsom forståelse av saken, og utspillene kan derfor oppleves svært sårende.

Sykepleierene vil ikke jobbe når det er bruk for dem….?????????              

Denne saken har, nok en gang, fått som hovedinnhold; at sykepleierne er ikke er villige til å stille opp og gjøre jobben sin. Og i tillegg at de ikke gidder å jobbe 100% eller jobbe litt ekstra i helgene….

Det er for lite folk til å ta jobbene. Det er sakens kjerne. Sykepleiere på sykehusene i hovedstadsområdet har i hovedsak ikke ett hvileskjær i løpet av dagen. Det er ikke uvanlig at man ikke har lunsjpauser, eller ikke tar seg tid til nødvendige ærend. Jeg vet at allikevel går svært mange hjem fra jobb med en tung bør på sine skuldre, som skyldes at de ikke rakk enda mer. Folk som jobber i helsevesenet har 365 potensielle arbeidsdager. Det er ingenting som heter «inneklemte» dager (gitt av arbeidsgiver) f.eks. fredag etter Kristi Himmelfart, «gode juleuker», eller fri julaften, 1. eller 17. mai, eller andre røde dager. Når må en annen lønnsmottager ta igjen de røde fridagene ved å jobbe en ekstra «vakt»? Etter nattevakter har man ikke en «lang friperiode» som en del antar. Går man av etter tre nattevakter natt til mandag, er første arbeidsvakt normalt tirsdag kveld. Det er svært sjelden at noen som jobber i 100 % stilling opplever å ha fire fridager etter hverandre, om det ikke er ferie. Og når man har arbeidshelg, har man ikke to fridager samlet for å kompensere dette, men en fridag den uka, og en den neste. Det er ikke mye å gå på. I tillegg er det slik at enhver sykepleier kan bli (og blir) beordret på jobb om det er sykdom eller andre akutte tilstander. Det betyr at man får en tlf fra arb. giver med beskjed om å møte på jobb om noen få timer. Det er ikke anledning til å la være. Ordrenekt er det samme som oppsigelse uten annet varsel.

Sykehusene er, ihht Spesialisthelsetjenesteloven §3-8 og §3-10 pålagt å holde sitt personell oppdatert, kurset, videreutdannet og etterutdannet i forhold til de oppgaver sykehuset er pålagt å løse. F.eks. om et sykehus har en intensivavdeling vil det ut fra pasientene der også kreves at sykepleierene kan intensiv sykepleie. Flere sykehus opplever at det ikke er intensiv sykepleiere å få tak i.  Markedet er «støvsugd». Hvorfor utdannes det ikke, flere intensivsykepleiere???  Intensiv sykepleier utdannelsen går over 18 mnd, på full tid. Tilbudet fra arbeidsgiver er et stipend på 190.000,-, mot bindingstid på ca. to år. At det gis stipend betyr at arb. giver slipper å betale alle «avgifter» på deg som ansatt mens du tar den utdannelsen som arbeidsgiver trenger at du tar. At det gis stipend betyr derfor også at du mister alle rettigheter som en arbeidstakere har.

Hvordan skaffer vi ingeniører til forsvaret? Jo vi tilbyr nærmest fri kost og losji, og lønn under utdannelsen. Kommer man rett fra videregående kan man belage seg på en fenriklønn, som tilsvarer ca 300.000,- i året. Fire års bindingstid - og så «volla» - over i privat sfære.

I Norge har vi muligens verdens beste lovverk som skal sørge for god styring av helsemidlene og den beste ivaretakelsen av pasientene. Fint å ha. «Forsvarlighetskravet» henger som en diffus sky over alt vi gjør. Sykepleiere ønsker å gi pasientene faglig og forsvarlig sykepleie. Det er min påstand at rammene ikke legger det til rette slik at dette alltid er mulig. «Alle» vet at det er slik. Men hva skjer? Ikke så mye. Sykehusene får beskjed om å løse oppgavene sine, og det skal skje innenfor de budsjetter og rammer som er gitt. «Finne» løsninger. «Vise handlekraft». «Noen» (eks. helseminister etter helseminister, styremedlemmer, styreledere osv.) tror muligens på festtaler og innspill fra direktører om at «dette er mulig å få til». Det kan nesten høres ut som om vi driver forsøksprosjekt, fra år til år. Det er ikke snakk om å «investere i faglig oppbygging» eller «satse på å beholde de ansatte og dermed kompetansen».  AS Norge vet at det er behov for mange flere sykepleiere nå, og i årene som kommer. De siste utspillene vedr. sykepleierenes helgejobbing og fritid ser jeg som svært uklokt i forhold til dette behovet. Det har rett og slett vært en veldig dårlig stillingsannonse.

Vi, sykepleierene, betaler sommerfesten, julebordet og den kaffen vi drikker selv. Vi er ikke vant til å bli «puset» med. Men vi «leker ikke butikk»!  Snill pike syndromet har gått over, lønn i himmelen kommer ikke, lovverket fungerer nærmest som et løst kapittel i et dårlig kringkastet hørespill og «løfte sammen» er et for lengst oppbrukt klisjè.

Vi står i en jobb som vi ser som verdifull, og vårt største fokus er ikke fritiden vår, men pasientenes trygghet. Det er vi som står i de vonde opplevelsene når ting ikke går som de burde, og det er vi som går hjem med uro og utilfredshet etter uønsket utilstrekkelighet. Men et sted må grensen gå for hva en gruppe skal stå til ansvar for. Lastebilsjåfører får bøter, ev. mister lappen om de ikke overholder hviletider. Sykepleierene får «tilbud» om dobbeltvakt (18 timer) for å ta seg av de sykeste pasientene.

Ansvaret skal, og må, plasseres der det hører hjemme! Det kan ikke være slik at noen nå skal ordne opp i andres dårlige planlegging og styring. Vi på «gulvet» har sett det komme, lenge, og har sagt i fra. Å lytte er en god og nødvendig egenskap. Særlig når man jobber i helsevesenet. Også om man sitter på toppen.

 

Anne-Line Kjos Sollie

Sykepleier

Stortingskand. Akershus Senterparti.