Meny

Leksehjelp til de som trenger det?

Senterkvinnene krever - at opplegget snarest må tilpasses slik at flere elever kan delta. - at det blir satt av ressurser til leksehjelp på mellom- og ungdomstrinnet.

Leksehjelp til de som trenger det?

 

Alle elever i 1.- 4. klasse fikk fra høsten 2010 tilbud om leksehjelp.

Målet med ordningen var å gi elevene støtte til å lære mer og bidra til å utjevne sosiale ulikheter.

En delrapport fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), nr. 3/12 viser at det er det motsatte som skjer.

Leksehjelp gir

- ikke rett til tilrettelegging for de med særskilte behov

- ikke krav til innhold

- ingen krav til voksentetthet eller hva slags utdanning hjelperne har

Tilbudet om leksehjelp er ikke tilpasset de som har skoleskyss

- 1. klassinger skal ikke ha så mye lekser.

Bare 52% av 1.- 4. klassingene har takket ja til tilbud om leksehjelp forrige skoleår.

Delrapporten fra NOVA understreker at de som er flinke fra før blir enda flinkere, og at knapphet på kompetanse og voksentetthet fører til at de elevene som trenger mye hjelp ikke får det, slik at forskjellene øker i stedet for å bli utjamnet slik intensjonen med leksehjelpa var.

Det er mer behov for leksehjelp i eldre klasser. Det er også i de første årene på skolen at foreldrene er mest aktive og har størst forutsetninger til å hjelpe barna sine med skolearbeidet. Det er viktig at foreldrene ikke fratas ansvaret i forhold til skolen og oppfølging av skolearbeidet.

Senterkvinnene krever

- at opplegget snarest må tilpasses slik at flere elever kan delta.

- at det blir satt av ressurser til leksehjelp på mellom- og ungdomstrinnet. Det er på disse klassetrinnene fagene begynner å bli vanskelig og behovet for faglig hjelp til leksene øker. Dette vil også være et virkemiddel for å sørge for at flere ungdommer gjennomfører videregående utdanning.

 

 

Hedmark Senterkvinner

v/Else Bjørke og

Gunhild Fundlid Brevig

Åse B. Lilleåsen