Kjære Senterpartivenner.
Jeg vil gjerne få dele noen tanker med dere om hvordan jeg har opplevd vinterens Hurtigbåtaksjon og hva som ligger bak mitt engasjement i den.
For de som ikke kjenner meg så godt så heter jeg altså Nina Bentzen, er 30 år og kommer fra Onøy i Lurøy Kommune. Kommunen vår består av fastland og et stort antall øyer og de ca 1900 innbyggerne bor spredt i små bygdesamfunn. Hovednæringen i Lurøy er oppdrett, fiskeri og jordbruk med tilknyttede næringer. I Lurøy e også kommunale tjenester en veldig viktig sysselsettingsfaktor og vi har lav arbeidsledighet i Kommunen.
Jeg har min arbeidserfaring fra ulike bransjer. Når man bor på en liten plass er det ofte sånn at du må være veldig fleksibel og ta div små jobber før du får «drømmejobben». Så jeg ha jobbet i butikk, kiosk, restaurant, pub, i skolen, på et regnskapskontor og som kunderådgiver i Helgeland Sparebank. Der jobba jeg i 6 år før jeg tok over drifta på gården heime. Den har jeg og mannen min forpakta i snart 5 år og vi trives godt med melk og kjøtt- produksjon og planen er å ta over Gården nå ved årsskifte.
Jeg er gift og vi har 3 barn. Jeg er aktiv og samfunnsengasjert og har vært leder og er nå kasserer i Ungdomslaget. Også er jeg nå leder i Lurøy Senterparti. Så dere forstår sikkert at jeg kjeder meg sjeldent.
Jeg er litt usikker på hvor godt dere kjenner til hurtigbåtsaken, så jeg tenkte å fortell i korte trekk hva vi opplevde i vinter.
I høst skjedde det noe som vekte liv i kystbefolkninga og helgelendingene spesielt.
Fylket skulle utfør store kutt i samferdsel og Nordlandsekspressen var førstemann under kniven. Det reiste seg da et kystopprør helt Nord til Svolvær. I Samme tid ble det også klart at hurtigbåtruta som betjener øysamfunnet der jeg bor skulle konkurranseutsettes. I anbudet ble flere kriterier tatt bort og Trænaruta skulle ikke lenger føre gods, og tillatt bølgehøyde ble redusert fra 4-2,5 meter signifikant bølgehøyde. Noe som resulterte i opp mot 80/90 % kansellering av anløpet til Træna.
At båten ikke lenger var godsførende førte til en rekke problemer for både private og næringsdrivende. Og regulariteten førte oss alle inn i ei usikker framtid.
Asle Schrøder (SP ordfører i Steigen) var en av de som la grunnlaget for dette opprøret, da han oppretta Hurtigbåt aksjonen NOK er NOK!! Etter det har det fulgt på med folk som har kjempa i bredd for å protestere mot den politikken som nå har blitt ført av fylke og stat. Det var i November en storstilt fakkelaksjon langs hele kysten og vi lyste opp anløpsstedene til Nexene og i Trænaruta. Det va spektakulært.
Men mediadekningen lot vente på seg, det e jo alltid viktigere ting å publisere.
Etter et tilsynelatende manglende engasjement fra allerede etablerte politikere i Lurøy så jeg og flere ferske politikerspirer oss nødt til å brette opp armene og begi oss ut i en kamp og en reise, som har lært meg mye om meg sjøl, om samferdsel og om politikk.
Når man bor sånn som jeg gjør og vokser opp i et samfunn som i felleskap prøver å gi barna en oppvekst med trygge rammer, med jordnære interesser og med naturgitte forhold som gir en oppvekst som jeg ser tilbake på med takknemlighet. Så er det akkurat takknemlighet som driver meg i mitt politiske arbeid. Det å kunne gi videre de muligheter jeg sjøl har hatt e en stor pådriver og et fyrtårn for meg.
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og jeg ønsker å føre videre gode tradisjoner.
Ei av mange forutsetninger for å kunne opprettholde og utvikle øysamfunnene og kysten er gode samferdselsløsninger. For å kunne nyttiggjøre den verdiskapningen som ligger hos oss, må vi ha tilstrekkelig med muligheter for å reise og sende varer både innad, men og ut til de store markedene. For oss er båtene limet som knytter næring, kultur, kommunale tjenester, politisk arbeid og nære relasjoner.
Det nettverket med hurtigbåter og ferger som over flere 10 år er bygd opp og har skapt økonomisk vekst og velstand i kystsamfunnene og i landet for øvrig er i ferd med å rakne. Og det ser jeg på med stor bekymring.
Med økonomiske og politiske motiv er vi på kysten og i Nordland vitne til et ran og en nedbygging som jeg syns mangler sidestykke, det er nesten på grensen til trakassering. Vi føler oss ikke mye verdt når det som er mest nødvendig for oss blir lagt om og nedprioritert, sånn at det ikke lenger gir oss de mulighetene vi har hatt og som vi så sårt trenger. Fylket tok seg ikke engang tid til og utrede og planlegge overgangen ved omlegginga i Trænaruta. De bare endra vilkårene uten å kommuniser eller kompensere. Det var faktisk vont å oppleve.
Jeg e veldig opptatt av gode prosesser, av saklig diskusjon, rettferdighet og ærlighet. Hvis jeg føler at noe strider mot det, da føler jeg behov for å stille spm, til og demonstrere og til å belyse den sannheten jeg ser. Om mitt syn er rett eller ikke kan jo alltids diskuteres, men jeg oppfordrer til åpenhet, noe som er helt nødvendig for å kunne finne gode løsninger på tvers av politisk ståsted og interesser.
Prosessen i hurtigbåtsaken har vært meget dårlige. Og det har jeg vært med å belyst gjennom div diskusjoner på FB, i paneldebatt, i avisinnlegg og i samtale med folk ellers.
Når det gjelder saklighetsnivået i diskusjonene så liker jeg å holde meg på ei linje der jeg ønsker å vise meg som saklig i mine fremlegg, gjerne med litt «kvasshet» og futt, men saklig.
Hurtigbåtsaken har heller ikke vært rettferdig. Noe jeg og de andre aksjonistene har jobba hardt for å få fram. Vi blir fratatt mulighetene til å leve i fellesskap, grunnlag for næring, arbeidspendling, reise til skole, nærhet til ulike tjenester. Og de prøver å ta fra oss motet til å fortsette våre daglige streben etter å skape gode, trygge bygdesamfunn.
Vi kan jo ikke la det gå stilt for seg da! Da må vi samles og del tanker, ønsker, håp og strategier for videre arbeid opp mot stormakta.
Saken har også manglet nødvendig ærlighet og åpenhet, for å kunne skape tillit mellom fylke, regjering og småsamfunnene. Jeg leita gjennom prosessen etter ei retning der alle kunne dra i lag, men når det ligger usikkerhet om vi har samme mål, så er det vanskelig å legg sin lit til et fellesskap. Derfor er det viktig og klargjøre hva som er det endelige målet og hvordan virkemidler man skal bruke.
Ap på fylket har mista mye troverdighet i mine øyne. Gjennom deres behandling av saken fra start til slutt framstår AP som urettferdig, uærlig, dårlig organisert, usympatisk og til dels usaklig. De har brukt enhver anledning til å legg skylda over på regjeringa og til å vri debatten over på andre temaer, som politikerhets, kvinnediskriminering og dårlig debatt kultur. Alt for og avlede sine egne manglende prosesser og saksbehandlings feil. Det her skuffa meg veldig og jeg klarte ikke sett og se på det uten å si hva jeg har observert.
Trænasamfunnet blei hardest ramma av omlegginga til lavere bølgehøyde, og næringslivet i Træna gikk ei mørk tid i møte. Bakeriet på Træna fikk da store problemer med å få varene ut til sine kunder. Noen uker senere gav fylkesråd Nordvoll fra Ap bakeriet en hederspris, årets nykomling. Som var velfortjent vel og merke, der gaven var 30.000,- og et kunstverk. Jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte av en sånn hyklersk manøver
Selvfølgelig skjønner jeg at det blir trange tider i Nordland hvis vi ikke får økte rammebetingelser i framtidas overføringer fra staten. Men det forklarer på ingen måte hvorfor Nexen, Trænaruta og Regionpendelen mellom Nesna og Dønna skulle kuttes i på dette tidspunktet.
Det er skummelt å tenke på den forakten AP skaper for seg selv. De har jo all mulighet til og kunne skape det Nordland trenger, men deres håndtering skaper sterk mistillit og jeg tør ikke tenk på hva som skjer hvis folk skulle foretrekk FRP og på fylket. Derfor er det viktig og presse dem i riktig retning.
Jeg har lyst å si litt om hvordan jeg oppfatter Sp’s rolle i denne saken. Jeg er på ingen måte imponert. Vi har hatt en gylden mulighet til å få fram SP politikk.
Jeg vet at flere, bla Johan Petter, Jon, Siv og Wilfred har stilt spm. i fylkesting og til regjeringa. Men jeg savner fra SP sentralt et fremlegg som viser hvordan økonomiske rammer Nordland ville fått i et eget alternativt budsjett. Jeg ba Janne i mitt innlegg på årsmøte om at SP måtte ha fokus på fordelingsnøkkelen i den nye reformen og vise at SP har helt andre planer for Nordland.
Ellers så er jeg kjempeglad for den oppbakkinga jeg og Asle har fått. Og jeg er kjempe fornøyd med at jeg og Jon fikk lagt frem og vedtatt en sterk og slagkraftig resolusjon på årsmøtet. Men jeg savner at noen med politisk tyngde og posisjon tar tak og løfter saken. Det lille som har vært i media fra SP e bra, men ikke nok til å kunne gi økt oppslutning, så her er en sak vi har mye og hente i, og lite å tape.
For og kunne jobbe konstruktivt opp mot regjeringa er det ei forutsetning at de økonomiske forhold som beskrives i Nordland er reelle. Det er vanskelig og få støtte for økte rammer hvis situasjonen fremstilles feil. Og tall lyver sjeldent eller alltid, men sjøl med reduserte overføringer ligger det fortsatt muligheter for å prioritere båttilbud. Og vi må kommunisere åpent hvis vi skal va troverdig ovenfor regjeringa og støtte partiene. Og ikke minst hvis vi skal velte den BLÅBLÅ terroraksjonen.
Jeg va bland anna i et temamøte om samferdsel arrangert av Lurøy Kommune, der samferdselsråd Hild Marit Olsen innleda og svara på spm. Jeg hadde to spm til ho. I det første innlegget mitt vinkla jeg det økte fokuset på produksjon og distribusjon av lokalmat inn mot god logistikk innad på Helgeland og ut mot andre markeder. Der mitt spm gikk på om samferdselsråden heller ville prioritere nye veiprosjekter fremfor å beholde Nexen og lokalrutene våre. Det svarte ho ikke på. Men få dager senere står ho frem i media og skal jobb for tunell mellom Herøy og Alstahaug, til den nette sum av 5,2 milliarder. Debatten er allerede i gang og jeg med flere ser ikke behovet for den prioriteringa, når det allerede må kuttes i samferdsel. Hvis det ikke skal kuttes men satses stort blir saken en helt annen. Dette vil binde fylkeskommunale midler i lang tid og det vil bli behov for prioriteringer.
Den andre spm som heller ikke ble besvart var om lokalruta i Lurøy. Der har fylket kjøpt ny båt og anbud på drift av ruta e nå avslutta. Mitt spm var om båten som skal inn i rute 1.7.15 hadde krane som er plassert og egnet til og frakte tank melk fra bla øya Aldra. Det visste ho ikke og jeg ha enda ikke fått svar på det. Så det viser jo litt om prosessene fylket har i forkant av anbud.
Båtene betjener hvert samfunn ned til detalj nivå, og det må fylket snart begynne og ta innover seg. Og jeg syns at noe så viktig som godsføring bør være et ansvar fylket tar på høyeste alvor.
Men til en lettelse innrømte ho gladelig at det hadde vært dårlige prosesser i forkant av kuttene, og den ærligheten setter jeg stor pris på. Ellers gjorde fylkesråden en god figur og det e helt tydelig at AP nå prøver å snu den her saken og rydde opp, så jeg tror og håper at de er på rett spor. Jeg har sagt det tidligere i debatten at det var interessant å observer at de nå tar på seg æra for å rydde opp i eget rot.
Båtrutene og godstrafikken på Helgeland og langs hele kysten er lagt opp til og løse et hundretalls utfordringer og hvis man gjør selv den minste endring får det store konsekvenser for rutiner og fremføring av gods. Både stort og smått. Godsbiler er ingen løsning eller erstatning for fjerning av gods på hurtigbåt. All vet at det går ikke biler til Nesøya eller Bolga for og levere gods daglig, men det gjør hurtigbåten.
Fylket har nå endelig fått på plass en langtidskontrakt på 4 år i Trænaruta og lagt de planlagte kuttene i samferdsel er lagt på is. Fra 1.9.15 har vi tilbake en båt med godsføring og 4 meter bølgehøyde.
I den her anbudsperioden skal det tegnes et nytt kart for samferdsel i Nordland. Og kommunene, næringsliv og brukere skal involveres i prosessen. Det vil bi heftig, det vil bli strid og kysten vil bi splitta i krigen om å unngå at nettopp deres anløp skal kuttes eller reduseres. Det vil være fortsatt frykt og jeg er redd det vil bi vanskelig å stimulere til nyskaping og næringsutvikling i en sånn prosess. Vi trenger forutsigbarhet og trygghet for å kunne styrke kystsamfunnene og jeg håper SP kan gå inn i prosessen med nettopp det som mål.
Jeg er på ingen måte redd for utvikling og nye og bedre samferdselsløsninger. I Nordland er det stort forbedringspotensial både i vei, jernbane, flytrafikk og båttrafikk. Men jeg syns at ALLE burde ha et slags minste tilbud før vi kan tillate oss å strø rundt oss med nye tuneller veiparseller eller «fansye» kulturelle arenaer.
Det e veldig tungt og til en stadighet måtte beskytte og forsvare behovet vi har for å beholde ruter og anløpsstruktur og jeg vet at kampen er på langt nær over. Det vil komme nye kuttforslag og hverken Nex eller andre hurtigbåt og fergesamband e trygge. Jeg bi så opprørt når jeg hører folk som ønsker at Nexen skal gå full guffe fra Sandnessjøen til Bodø uten stopp. Når 70 % av de som reiser med båten bruker den for å reis innad mellom anløpsstedene på ruta. Da syns jeg faktisk de små prosentene av de resterende 30 % som vil fort til Bodø, kan hive seg på et fly eller bare smøre seg med litt tålmodighet.
Til sammenligning var vi på bryllupsreise der vi tok hurtigtog fra London til Paris og fra Paris til Amsterdam. Begge turene tok 3 tima. Når vi så lander i Bodø, tok det 3 timer med tog til Mo, så vi henger litt etter, og det kan vi gjør noe med, men ikke ved å kutt i livsnerven langs kysten.
Jeg har stor tro på fortsatt vekst i Nordland og jeg tror at vi fortsatt kan leve gode liv der vi ønsker å bo. Og jeg skal være med og lage trivsel og skap tilhørighet og bidra i ei retning med gode verdier som grunnlag. Og jeg håper at dere i styret drar Nordland SP i ei retning som peker nordover.
At vi gjennom hurtigbåtaksjonen klarte å legge kuttene på is og få tilbake gods og bølgehøyde i Trænaruta viser at ekte folkelig engasjement og tverrpolitisk opprør kan føre fram hvis man samarbeider, samler informasjon og fører en saklig debatt med påfølgende politisk press.
Jeg har nå delt litt av hva som motiver meg og hvordan jeg tenker og jeg håper dere kan hente litt inspirasjon til å fortsette deres politiske arbeid. For det betyr så mye for så mange at noen engasjer seg. Jeg vil oppfordre dere til å ha ekte engasjement, til å ta kampen om en sak som betyr mye for dere. For alle har vi noe vi brenner mer for enn andre. Derfor er det viktig med et godt team. Og jeg e veldig stolt over å få va på team med dere alle sammen. Og det gir meg både pågangsmot og glede når jeg blir oppringt av folk som takker for at man engasjer seg og når jeg blir invitert hit sammen med dere.
Så tusen takk for støtten og lykke til i valgkampen og i det politiske arbeidet fremover.
Nina Bentzen
Lokallagsleder, Lurøy
2.Kandidat, Lurøy SP