Meny
Bli medlem

Lokaldemokrati, økonomi og kommunesammenslåing

Sist endret: 20.03.2017 #Enebakk
Tidligere i vår sendte ordførerne i Frogn, Ås og Ski en henvendelse til fylkesmannen om å utrede kommunesammenslåing i Follo. Ordfører i Enebakk, og leder av Follorådet, støttet initiativet, men rakk ikke å signere brevet. Brevet ble sendt av ordførerne som privatpersoner, og var ikke forankret i kommunestyrene.

Her skulle altså Fylkesmannen bruke fellesskapets penger til å utrede noe som kommunene ikke engang hadde bedt om selv. Merkelig fremgangsmåte, og lite demokratisk.

Senterpartiet har en grunnholdning om at vedtak skal fattes så nærme den det gjelder som mulig. Derfor har vi to ganger gått i mot norsk medlemskap i EU. De fleste er vel i dag fornøyd med at vi ikke ble med på den «moroa». For at en sammenslåing skal være interessant må ting bli bedre enten du bor i Kroer, Skotbu eller på Flateby, ikke bare for de som bor i Ski sentrum.

Det aller meste av ressursene i kommunene går til de to store områdene skole/oppvekst og helse/omsorg. Også etter en sammenslåing har innbyggerne krav på de samme tjenestene. Skal disse tjenestene gis utenfor dagens kommuner? Skal unge og pleietrengende flyttes ut fra de gamle kommunene for å få de tjenestene en har krav på? Er det slik en ser for seg å få «større fagmiljøer det er interessant å jobbe i»? Jeg får ikke argumentasjonen fra sammenslåingstilhengerne til å henge sammen.

I det offentliges streben etter å spare penger gjennom sammenslåinger ser vi ofte at reformen virker sentraliserende og at sparte kostnader veltes over på en del av innbyggerne. I Follo har vi sett det ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, hvor tjenesten ble sentralisert til Ski av det blå flertallet i fylkestinget. Tidligere kunne ofte barna gå alene til tannlegen, men nå som tjenesten flyttes ut av kommunen er det flere som må ta fri fra jobb for å følge sine håpefulle. I tillegg til tapt arbeidstid kommer reiseutgifter på toppen. Har vi da som samfunn spart noe på dette? Opplever de fleste at de har fått en bedre tjeneste?

Planlegging er nevnt som et område hvor en kan få mer attraktivt fagmiljø og spare ressurser ved en ved å ha en stor enhet. Godt mulig det. Men vi trenger da ikke slå sammen kommunene for å få til et slikt samarbeid. Det kan vi lage i dag. Men når en ser til Norges største kommune, vår nabo Oslo, så er kanskje ikke offentlig saksbehandling og planprosesser i en stor enhet det som synes mest attraktivt med en storkommune, snarere tvert imot.

De som sitter igjen med «gevinsten» av store sammenslåinger og omorganiseringer er konsulenter, advokater og andre papirflyttere i utredningsbransjen. Blir politiske vedtak bedre av at de bestemmes av andre enn de som bor i lokalmiljøet, og lenger fra dem vedtakene gjelder? Jeg tror ikke det. Hva er da vitsen?

 

Hans Kristian Solberg, leder Enebakk Senterparti