Meny

Løsdriftskravet gir utfordringer for dagens og morgendagens bønder.

Sist endret: 16.03.2017
Kravet om løsdrift i landbruket trer i kraft 1. januar 2034. Kravet vil kreve store investeringer for matprodusenter i hele landet.

Skal vi sikre fortsatt norsk matproduksjon må bøndene settes istand til å bygge om sine driftsbygninger. Senterpartiet mener det er viktig, at man i denne omstillingen, opprettholder melkeproduksjonen og bosetting i distriktene, og at vi  fortsatt greier å ha med oss de små og mellomstore brukene.

Innovasjon Norge tilbyr  et investeringstilskudd pa? maksimum 33 % av

investeringskostnaden, med et tak pa? maksimalt kr 900 000 kr.. Det blir gitt tilskudd på vel 37 millioner kroner fra Innovasjon Norge for 2016 til ombygging, men alt før sommeren var det kommet  inn søknader for 45 millioner. Det er ikke tilstrekkelig for a? omorganisere drifta innen 2034.

Va?r pa?stand er derfor at investeringstilskuddet er for lite til at matprodusentene pa? mindre og mellomstore bruk tar risikoen til a? investere i løsdrift, og heller må legge ned drifta. Det er avgjørende at tilskudd kanaliseres mot disse bruka.

Yngre og framtidige bønder er redd for å satse, det er store kostnader og overta/kjøpe et gårdsbruk og mange lurer på om de skal tørre å sitte igjen med så stor gjeld, og om det er driftsgrunnlag og framtidsretta å drive når man samtidig og i tillegg må investere opp mot 8 millioner til løsdrift på et mellomstort bruk.

Fokus på dyrevelferd er viktig og nødvendig. Løsdriftskravet styrker tilliten til norsk matproduksjon, men er også ei stor utfordring for de som vil satse videre i landbruket. Senterpartiet vil at investeringstilskuddet gjennom jordbruksavtalen til  Innovasjon Norge økes. I tillegg vil vi be om at det utenfor jordbruksavtalen, etableres en investeringspakke,rettet mot de mindre bruka, som også vil være en tiltakspakke i ei tid med mye arbeidsledighet.

 

Senterpartiet i Sør-Trøndelag