Strand mener disse kan reddes med god rådgivning,
Det har tidligere ikke vært stilt formelle kompetansekrav til rådgiverne. Utdanningsdirektoratet har anbefalt at man minst skal ha utdanning på bachelornivå, med en viss mengde fag relevant for rådgivning. Marit Strand mener det må det settes ned kriterier knyttet til kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
- Dette må være krav når en rådgiver skal ansettes. Ute i arbeidslivet må rådgiverne få tilbud om relevant videre- og etterutdanning hvert 3. år. Arbeidsmarkedet, skoler og elever er i en konstant forandring som rådgiveren må holde seg oppdatert på, sier hun.
Marit Strand etterlyser også en mer helhetlig tankegang med samarbeid mellom grunnskole, videregående, lokalt næringsliv og høyere utdanning. Hun mener en todelt rådgivningstjeneste må lovfestes.
- I samfunnets utvikling trenger vi like mye sosial pedagogisk rådgivning i tillegg til karriere- og utdanningsveiledning, og dette er lovfesta i opplæringsloven, sier hun.
- Det må følges opp med en økt tidsressurs til rådgivning og obligatoriske samtaler med alle elevene slik at alle blir sett og hørt. Det kreves individuell oppfølging og veiledning, slik fanges også de elevene som ikke nødvendigvis søker hjelp på egenhånd opp.
Strand mener det var en delseier da regjeringa innføre faget "Utdanningsvalg" i ungdomsskolen og i videregående skole. Hun mener neste tiltak må være å sikre kvalifiserte rådgivere som har nok tid til elevene.
Les også ANB sin sak: Feil rådgiving koster dyrt