2015 er matjordas år. Verdens befolkning vokser og for å sikre bærekraftig bruk og bevaring av jord har FN lansert 2015 som det internasjonale året for matjord. Dersom den nåværende trenden fortsetter vil vi være over 2 milliarder flere mennesker i verden i 2050 enn vi er i dag. Vi må ta bedre vare på matjorda vår. FN viser derfor sin støtte til bøndene. 80 % av verdens mat blir produsert på familiebruk og fjoråret ble av samme stiftelse oppnevnt som det internasjonale året for familielandbruk. Begge disse utnevnelsene forteller oss hvor viktig det er å produsere mat.
Det knytter seg stor spenning til årets jordbruksoppgjør. Det er nesten unødvendig å nevne fjorårets oppgjør som endte i brudd, anført av en minister fra et parti som i alle år har foreslått milliardkutt til landbruket. I år er kravet nøkternt levert fra bondeorganisasjonene med sine 950 millioner kr. Dette er det laveste kravet på over 10 år og bør derfor ikke være særlig vanskelig å lande. I 2014 la bondeorganisasjonene frem et krav på 1500 millioner, de ble møtt med lusne 150 millioner fra FrP og Høyre. Til slutt ble det KrF og Venstre som tok et ansvar for noe de egentlig ikke skulle, de fikk i land en mere akseptabel avtale. Premissene som ligger inne i årets krav fra bondeorganisasjonene er økt driftstilskudd pr. melkeprodusent, heving av arealtilskudd for grasdyrking, kraftig styrking av kornøkonomi (for å redusere avhengighet av import), økt beitetilskudd der utmarksbeiting blir spesielt prioritert, melkekvoteordninger forblir uforandret og at små og mellomstore bruk blir prioritert. Dette er krav som er helt i tråd med å sikre og produsere mat i hele landet vårt samtidig som alle produsenter får en gjennomsnittlig inntektsøkning på kr 24 200. Dersom vi skal øke matproduksjon i landet vårt må arbeidet være både prisverdig og verdsett, uavhengig av størrelse på bruk og bosted. Det skal lønne seg å produsere mat.
De fleste eventyr ender i en lykkelig slutt. Vil det gjøre det denne våren? Vil Listhaug belønne norsk mat i hele landet eller vil hun fortsatt stimulere til et industrilandbruk og favorisere de større på bekostning av de mindre? Vil Høyre, som det største regjeringspartiet, nok en gang stille seg stilltiende bak Listhaug? Jeg er spent på hvem ministeren kommer til å rette sin takk-for-maten-tale til på FrPs landsmøte. Det bør i år være til en yrkesgruppe som er i stor grad stolt av jobben sin og som har hatt en større effektiviseringsprosess enn mange andre yrkesgrupper. Det er snart bare FrP og Høyre som mener at man øker matproduksjon ved å ta fra de små og gi til de store. Ap var meget tydelige på sitt landsmøte forrige helg om at det nå må være nok stordriftssatsing og for å øke matproduksjon må man stimulere unge til å starte og ta hele landet i bruk. Det klinger godt i en senterpartists øre!
Mariann Skotte, ordførerkandidat Lesja Senterparti