Meny
Bli medlem

Medisinen er klar, men hva er sykdommen?

Sist endret: 27.09.2020
Medisinen er større, sterkere og mer "robuste" kommuner her i landet. Dette er en stor og viktig sak for den blåblå regjeringa og støttepartiene, så stor og viktig at det skal ha vært det første de ble enige om etter valget.

Vi har også fått vite litt om hvordan kommunereformen skal gjennomføres og hva resultatet av den skal bli; mange positivt lada utsagn: Det skal ikke tegnes kart i Oslo, men legges til rette for lokale og regionale prosesser. Det skal være åpne prosesser som regjeringa vil gjennomføre i samarbeid med kommunene og stortinget. Det skal bli mer og bedre demokrati og kommunene skal få mer makt.

Og mens vi hører på retorikken venter vi på de konkrete forslagene... hva skal medisinen kurere?

Men hva er egentlig problemet eller problemene som kommunereformen skal løse? Det har blitt sagt at småkommuner gir for dårlige tjenester - det stemmer ikke. Forskning og utredninger viser at små kommuner gir vel så gode tjenester som store. Utfordringene ved å skaffe kompetanse blir løst, gjennom samarbeid blir fagmiljøene større, det er ikke særlig med penger å spare på å slå sammen kommuner (med mindre utkanten skal avfolkes samtidig, med de ulemper det da vil føre med seg) og så videre.

Men kommunereform, skal vi få enten vi vil eller ikke. Regjeringsretorikken nå har dreid til å snakke om at småkommuner har for dårlig demokrati og er for lite "robuste" til å takle fremtidens utfordringer. Og så skal vi få flere oppgaver og mere makt.

For å være helt ærlig: at det er mer og bedre demokrati i byer enn på landsbygda er det reineste visvas. Mener regjeringa i fullt alvor at en innbygger i Kristiansand har mer innflytelse på kommunale tjenester enn en innbygger i Åmli?

Men folkestyret kan ikke tas for gitt og må stadig vitaliseres. Mange med meg ønsker å styrke de folkevalgtes rolle og gi lokale og regionale folkevalgte økt myndighet over egen utvikling.

Det er en reell utfordring at makt og myndighet blir flyttet unna innbyggerne. Denne utfordringen gjelder ikke minst i byene, med det stadig voksende byråkratiet vi har i Norge. Det kan være vanskelig nok å nå gjennom i en liten kommune, men de er tross alt nokså oversiktlige. I en by er det verre, og i staten kan byråkratiet være fullstendig ugjennomtrengelig.

Små kommuner har løst alle utfordringer de har fått de siste femti år. Og de utfordringene har ikke bare vært små. Norske kommuner, både små og store, har vist seg å være fleksible, tilpasningsdyktige, innovative - i det store og hele faktisk ganske så vellykkede - og robuste. Både de største og minste kommunene her i landet bør ha livets rett. For oss i Senterpartiet er det en forutsetning at eventuelle endringer av kommunegrenser, skal skje frivillig og være godt forankret i befolkningen gjennom direkte medvirkning lokalt, for eksempel gjennom lokale folkeavstemminger.

Regjeringa skal nå bruke store offentlige ressurser (skattebetalernes penger!) på å utrede kommunereform. Etter at regjeringa har sagt sitt er da planen at kommunene skal bruke enda større ressurser på å utrede, og å gjennomføre kommunesammenslåinger. Dette skal skje selv om norske kommuner fungerer greit. Er dette fornuftig bruk av ressurser?

Skal en kommunereform la seg forsvare må det virkelig gjøres skikkelige grep med tanke på oppgaver, makt og myndighet. Staten må rett og slett gi fra seg en vesentlig del av sin makt til kommunene. Skjer ikke det vil en kommunereform rett og slett være meningsløs.

For oss er det viktig at en kommunereform sees i nær sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene hvor man tar hensyn til geografi, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster.

Reformen bør ha som mål å gi kommunene større lokalt ansvar og selvstyre og føre til en vesentlig forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og næringsliv i hele landet.

Senterpartiet aksepterer ikke regjeringens premisser om behovet for en mer robust kommunestruktur. Et arbeid med kommunereform må etter vår oppfatning bygge på et kunnskapsbasert grunnlag hvor det bringes mer klarhet i hvilken betydning kommunestrukturen har for ivaretakelse av folkestyret og tjenestetilbudet til innbyggerne, for det sivile samfunn, herunder både næringsliv, kulturliv og organisasjonsliv, og for organiseringen av statens ytre etater. Det er videre behov for å få utredet hvilken betydning kommunestrukturen har for bosetting og arbeidsplassutvikling, særlig i distriktene.

 

La oss vente med medisinen til vi vet hva vi skal forandre.

 

Oddbjørn Kylland

Fylkesleder

Aust-Agder Senterparti