Meny
Bli medlem

Meld Norge av PISA-testene!

Sist endret: 27.09.2020
Det er på tide å hoppe av karusellen, ha tillit til lærerne og til vårt eget utdanningssystem og melde oss av PISA og ut av målebyråkratiet, skriver Anne Tingelstad Wøien.
 
 
- Av Anne Tingelstad Wøien (Sp) er stortingsrepresentant og 2. nestleder i KUF-komiteen.
 
Hvert tredje år deltar ca 4700 norske 15-åringer i den internasjonale testen PISA (Programme for International Student Assessment). PISA-testene skal si noe om ferdigheter og kompetanser som en ekspertgruppe nedsatt av OECD mener er viktig for elevenes deltakelse i samfunnet, for videre studier og arbeidsliv. PISA forholder seg ikke til det enkelte lands læreplaner. Siden den første testen ble gjennomført i år 2000 har norske elever vist seg å prestere ca. på gjennomsnittet av de 65 landene som deltar.
 
Senterpartiet er for å «ta tempen» på elevenes læring og sørge for at det er kvalitet i alle ledd i skolen. Problemet er at PISA har fått en opphøyet status som det ikke er belegg for. For PISA-resultatene sier ikke alt. Allikevel har PISA og andre internasjonale tester fått legge premisser for norsk skole. Komplekse sammenhenger blir redusert til score og et nummer i en tabell. Tall og statistikk brukes selektivt og ukritisk.
 
Jeg mener det er på tide å melde seg av dette mesterskapet.
 
Vi er i ferd med å glemme hva utdanning er. Utdanning skal i tillegg til fagkunnskap også bidra til allmenndannelse, en felles plattform for alle i et samfunn. Gjennom den generelle delen av læreplanen er norsk skole gitt et langt bredere mandat enn kun å utdanne elevene i det enkelte fag. Norske elever skal utdannes til å forstå sine omgivelser, til å skape, arbeide, samarbeide, være miljøbevisst og inkludere - kort sagt, være et allmenndannet menneske med kompetanse som strekker seg langt utover det fagspesifikke.
 
Den norske og nordiske skolemodellen er under press. Som i store deler av reformeringen av offentlig sektor på 2000-tallet fikk prinsippene innen New Public Management også innvirkning på utformingen av reformen «Kunnskapsløftet» som ble innført i 2006. Læreplanene gikk fra å være innholdsstyrte til å bli målstyrte. I kjølvannet har det utviklet seg et omfattende målstyringsregime.
 
«Tillitsreformen» Kunnskapsløftet er i realiteten blitt en sentraliseringsreform der de sentrale myndigheter slett ikke stoler på at rektorene og lærerne følger opp kompetansemålene. Derfor er det innført nasjonale tester og kartleggingsprøver. I tillegg er skolene pålagt å delta i internasjonale tester. Flere kommuner har i tillegg innført egne obligatoriske tester. Alle vil på pallen i fagene norsk, matematikk og engelsk. Det er der de gjeve medaljene deles ut, enten mesterskapet er nasjonale prøver eller PISA.
 
Det er ødeleggende når testhysteriet tar overhånd. Overdreven målstyring av enkeltfag fjerner oppmerksomheten vekk fra andre fag og kompetansemål i skolen. Nå er det på tide å dra i bremsen. 
 
Det brede mandatet skolene har fått gjennom den generelle delen av læreplanen måles ikke i samme grad. Det er de akademiske evnene som måles og opphøyes. Dette til tross for at de ikke gir noen garanti for å lykkes i livet.

Britiske Legatum Institute kårer hvert år verdens beste land å leve i målt ut i fra personlig frihet, muligheten for å starte egen næringsvirksomhet, kvaliteten på helse og utdanning, opplevelse av trygghet økonomi etc. Norge har tronet øverst på denne lista i mange år.

Det må bety at skolen tross alt har gitt elevene fortrinn for voksenverdenen som andre ikke har til tross for at PISA altså stempler våre 15-åringer som middelmådige i OECD målestokk. Det sterke fokuset på konkurranse, testing og kontroll med påfølgende skuffelse over at vi fortsatt presterer på samme nivå, kan bidra til at vi risikerer å kaste på båten verdier vi mener er viktige for et godt samfunn.

Derfor er det på tide å hoppe av karusellen, ha tillit til lærerne og til vårt eget utdanningssystem og melde oss av PISA og ut av målebyråkratiet. La oss heller bruke ressursene på å styrke våre fortrinn som gjør at vi faktisk er et av verdens beste land å land å bo i.
 
- Innlegget stod og på trykk i VG 6. september 2016