Meny
Bli medlem

- Miljøpolitikk er ikke motsetningen til verdiskaping!

Sist endret: 27.09.2020
God miljøpolitikk er en forutsetning for- og et resultat av - forsvarlig verdiskapning sier Ola Borten Moe til Senterpartiets Landsmøte. Les og se talen her.

1. Norge går godt. Som en Beach Boys-sang: Good vibrations. Og det skal vi ikke bare være takknemlige for, men ta en stor del av æren for. Hvorfor? Mange land har rike ressurser, men de må også forvaltes riktig. Er det en ting Senterpartiet forstår er det betydningen av å overlate noe i bedre stand enn du overtok det. Hele vår historie handler om å utnytte naturen på en måte som gir muligheter. Vi vet at markedet ikke kan gjøre den jobben alene, men at kombinasjonen av demokratisk styring og individuelt entreprenørskap virker. Derfor har vi lover som konsesjonslovene, heimfallsinstituttet, mineralloven og råfiskloven. Lover som leverer stabilitet og forutsigbarhet, som både sikrer fellesskapet og individ rike muligheter. Enoksen sikret heimfallsinstituttet i vår tid. Men våre regler utfordres både innenfra og utenfra. Beskjeden fra Senterpartiet er og skal være klokkeklar enten utfordringen kommer fra Brussel eller Høyres hus: i Norge er det vi som styrer. I dag la Regjeringen frem endringer i energiloven som sikrer offentlig eierskap til viktig infrastruktur, utenlandskablene. Vi har sjølråderett. Frihetsgrader. Kraft og styrke. Historien er ikke over, det er ingen punktum i sikte – og vi er på rett plass: på brua i det økonomiske hangarskipet som Norge er.
 

2. Arbeid adler mannen skrev Marie Sophie Schwartz i 1859. Vi må aldri forledes til å tro at rike ressurser alene er nok. Vår viktigste ressurs er oss selv, folket, eget arbeide og eget hode. Jeg tror på arbeide. Ikke bare som et middel for å skaffe inntekt. Men også som et mål i seg selv, det bygger mennesket, skaper verd og gir mening. Sør i Europa mister nå hele generasjoner håpet og troen på en god fremtid grunnet arbeidsløshet på opp mot 50%. Vi må investere i folk slik at flest mulig deltar i arbeidslivet og derigjennom sikrer verdiskaping og selvrespekt. Om lag 800 000 tusen står nå utenfor arbeidslivet. Det tallet er alt for høyt. Som samfunn har vi en plikt til å legge til rette for at alle kan delta, som individ en plikt til å ta ansvar i eget liv. Vår egen Torstein Lerhol fremstår i så måte som et sterkt og inspirerende forbilde. I Aftenposten 23. februar skriver han om eget liv som sterkt funksjonshemmet. Og om en sterk vilje til å løfte seg selv videre, gjennom utdannelse, deltakelse og nå arbeide. Og at det handler om å bidra med det man kan, ikke bare for egen del, men for å opprettholde og utvikle velferdsstaten. Takk for at du inspirerer oss Torstein!
 

3. Vannkraften vår, oljen, fisken og jorda handler ikke først og fremst om store verdier. Det handler om folk. Om muligheten til å bygge en bedre framtid for seg og sine. Det er lett at debatten rundt dette blir å handle om milliarder, antall fat olje og produserte terrawatt. Men det er om mennesker. Så når jeg er ivrig etter å komme videre både her og der er det først og fremst fordi det betyr bedre liv for flere mennesker over hele landet. Innehaver av Såmannsstatuetten, Per Borten, ville fylt 100 år på onsdag. I sin nyttårstale i 1971 refererte han til den betydning vannkraften hadde hatt for næringsliv og bosetting i Norge. Så sier han: «Oljen har gjort mange små stater til kasteball mellom store makter og kapitalsterke interesser. Vår billige vasskraft holdt på å gjøre oss til det samme. I 1906 var over 70% av den utbygde vasskrafta på utenlandske hender. Det førte til de politiske kampene om konsesjonslovene. Intensjonene bak lovene var å sikre at vasskraft og mineraler skulle nyttes slik at de kom allmenheten til gode - og ikke måtte bli rene spekulasjonsobjekter. Videre at man av hensyn til levegrunnlaget skulle disponere ressursene i et langsiktig perspektiv. Jeg tror vi har god tradisjon i konsesjonslovene våre. Det er overveiende enighet om at de har gagnet folket vårt på lang sikt. La oss diskutere og forme vår oljepolitikk i samme ånd og ut fra tilsvarende betraktninger.» Det var godt tenkt og sagt. Og det er godt gjort at vi faktisk fikk dette til.  La oss sammen sørge for at det også er fasit i fremtiden. Oljen er den ressursen som har forandret Norge i nyere tid. På samme vis som silda og torsken, skogen og vasskrafta har gjort det tidligere. Og stort sett til det positive. Nå skjer det fantastiske ting i nord. Ungdom opplever rike muligheter i egen landsdel, folk som har opplevd å måtte flytte sørover for egnet utkomme flytter tilbake til krevende og rike muligheter. For et parti som er opptatt av å ta hele Norge i bruk er dette svært gledelig. Vi må tenke annerledes om nord framover. Vi må forberede oss på vekst, ikke tilbakegang. Finnmark må finne ut hvordan de skal huse 30 000 nye innbyggere, ikke bare ta vare på de 70 000 som allerede er der.
 

5. Miljøpolitikk er ikke motsetningen til verdiskaping. God miljøpolitikk er en forutsetning for - og et resultat av - forsvarlig verdiskaping.

 

Miljøsaken har vært preget av mange konflikter. Og konflikt gjør saker synlige, det gir oppmerksomhet og av og til symbolske seiere. Men om man vil oppnå resultater; om det er en forsvarlig forvaltning av ressursene som er målet, da er ikke konflikt, vern eller begrensing av verdiskaping riktig middel.

Felles for mange av de stor miljøutfordringene verden står overfor, som klimaendringer, energimangel og matkrise er at vi må ta naturen i bruk for å løse dem. Vi kan ikke verne oss bort fra klimaendringene. Vi kan ikke verne oss til mat- og energiproduksjon. Tvert imot – den eneste måten å løse dem på er å bruke naturen aktivt, og på riktig måte.

All fornybar produksjon, som miljøvennlig energi, er forbruk av natur. Det skal vi gjøre med nødvendig varsomhet. Dette er noe av det vi i Senterpartiet har vist at vi kan.

Sette naturen i arbeid, på en måte som gjør at vi kan høste i dag - og i framtiden.

I forrige uke kom det en analyse som stadfestet forutsigbare og rimelige priser på elektrisitet i mange år fremover grunnet en historisk høy utbygging av fornybar energi. Nå skjer det vi har snakket om og jobbet for i mange år. Nå gjennomfører det norske samfunnet veldige investeringer i kraftverk, overføringslinjer og rør for vannbåren varme. Og industrien begynner å røre på seg. Før påske fikk vi nyheten om at Hydro planlegger verdens mest energieffektive aluminiumsverk på Karmøy. Den norske historien om bærekraftig bruk av rike ressurser for å sikre utvikling og muligheter gjentar seg dermed. Og dette skjer fordi vi har vedtatt det og stått på for å få det igjennom, Senterpartiet former Norge- Vår ambisjon om å bli verdens mest fornybare samfunn er i ferd med å bli en realitet samtidig som det skapes muligheter for vekst og utvikling over hele landet. Vår viktigste jobb nå er konsesjonspolitikken. Å få gitt tillatelsene. Mine konsesjonssjefer, Ane Kismul og Eli Blakstad inviterer i kveld til konsesjonsfest for å feire resultatene. En tredobling fra 2011 til 2012, i år skal vi enda høyere. Det er slik vi bygger Norge. Ambisjoner, vedtak og gjennomføring!

6. I den norske miljødebatten hender det at EU blir trukket fram som døme på de som går foran. Vel, EU påvirker oss og er viktige for oss. Men vi er også viktige for dem. På mange felt er vi fremst; et hestehode foran. Senterpartiet og Eivind Reiten endret energiloven for tyve år siden på en måte som Europa nå forsøker å kopiere. I dag mener jeg vi har mange av løsningene for at EU skal komme seg ut av det uføret unionen befinner seg i.
Europa bør også se mot USA. I USA reduseres nå klimagassutslippene raskere enn noen andre land fordi de erstatter kull med gass. Samtidig øker de sin konkurransekraft og skaper mange arbeidsplasser. Nå kan vi lese at de amerikanske boligprisene er på tur opp. I Europa er mye annerledes. De er like tøffe som Petter Northug i kjeften, men leverer resultater som ikke ville nådd opp i et barneskirenn.
Nei, EU burde lære av oss. Look to Norway. Og USA. I korte trekk: erstatte bruken av kull med gass. Bruke dynamikken og innovasjonen som ligger i åpne og velfungerende markeder. Fokusere på hvilke ressurser som er tilgjengelig istedenfor hva det ikke er de vil ha. Øke konkurransekraften for å skape sårt tiltrengt vekst og utvikling.
Det sier seg selv, men må sies lell: Vi er avhengige av at EU lykkes og utvikler seg. De er vårt største marked og våre nærmeste naboer. Før påske presenterte kommisjonen sin grønnbok; en melding om klima og energipolitikken etter 2020. Nå starter debatten. Den er viktig for Norge. Og jeg vil ta initiativ til at Norge sender et tydelig signal til EU: Det må bli slutt på svært mange mål, rigide reguleringer og virkemidler som til dels slår hverandre i hjel. Fokus må være på det som er viktigst og betyr mest. Klima og konkurransekraft. Et overordnet mål som må settes. Virkemidlene utformes deretter. Uten bærekraftig økonomisk og sosial utvikling vil det heller ikke være mulig å nå klimamålene. Det bør være EUs mål, ikke meningsløse deltajreguleringer. Tidvis er disse virkelig absurde: EU har nemlig hatt et ønske om å forby elektriske varmtvannsbeholdere over 200 liter. Et åpenbart tåpelig prosjekt, nesten et rop om hjelp. Norge produserer den mest klimavennlige elektrisiteten i verden, og vi trenger varmt vann også i fremtiden. Dette har vi lykkes med å slå tilbake, i alle fall foreløpig. Men det sier noe om et fokus og en reguleringsiver som er fundamentalt feil. Og det er her jeg mener Norge og Senterpartiet har mye å bidra med. Gjennom praksis og løsninger som både skaper vekst og utvikling samtidig som samfunnet blir stadig grønnere. Gjennom bærekraftig høsting av rike ressurser, velfungerende markeder og vilje og evne til å ta landet i bruk.

7. Vi vokser som samfunn. Innvandring, økt levealder og gode fødselstall sikrer oss den høyeste veksten i historien. Det endrer oss som samfunn, stadig raskere, men jeg velger å tro til noe bedre. Fra en historie preget av utvandring opplever vi nå innvandring. Mange ser muligheter her. Det er bra, og det er viktig. I landbruket står utlendinger for 13% av arbeidsinnsatsen. På dette hotellet jobber det folk fra 24 nasjoner og gjør 30% av jobben. De sikrer vesten i mange av våre distriktssamfunn og sørger for at vi får gjort ting vi ellers ikke ville fått gjort. Derfor trenger vi arbeidsinnvandring. Uten det stopper Norge. Landsmøtet skal ta stilling til om vår inngang skal være positiv eller ikke. Jeg håper vi kan samle oss om en klar positiv grunnholdning. I dag er Oslo vår fremste smeltedigel, kanskje vil den neste bli Finnmark? Det er først og fremst muligheter knyttet til dette. Økt vekst og økt mangfold skaper dynamikk og innovasjon. Utfordrer dette oss på noe som helst vis? Selvsagt. Velferdssystemene våre må utvikles også for å håndtere denne typen utfordringer. Som alltid. Og dette representerer også en mulighet for oss som parti, i et større Norge må enda flere stemme på og arbeide for Senterpartiet. Vi er et parti på lag med framtida. Utviklingen krever også at vi som folk har fokus på hvilke verdier som forener oss.

Dette er Norge: felles historie. Språk. Og et grunnfestet konstitusjonelt demokrati. Jeg håper også fremtidens Norge er tuftet på hardt og seigt arbeid, djup tillit mellom folk og – i stadig større grad - respekt for annerledeshet. Både gamle og nye nordmenn må bli en del av dette fellesskapet. Videreutvikle det, respektere det. Liv Signe snakket om nynorsk i talen sin. På nynorsk er det lov å skrive både vi og me. Det norske fellesskapet er både likt og forskjellig. Det er hard norsk verdi. Vi er et sterkt norsk parti. I høst skal vi videre. Opp og fram.