Meny
Bli medlem

- Mindre skatt for norske småbedrifter

Sist endret: 27.09.2020
- Forliket innebærer økt skatt på multinasjonale selskaper og finansnæringen, og redusert skatt på aktive eiere i små og mellomstore bedrifter i Norge, sier leder i Sp Trygve S. Vedum.

 

- Forliket innebærer økt skatt på multinasjonale selskaper og finansnæringen, og redusert skatt på aktive eiere i små og mellomstore bedrifter i Norge. Samtidig har vi fått parkert flere av regjeringas forslag til økt skattlegging av selvstendig næringsdrivende. I sum er dette et forlik som peker i riktig retning, sier leder i Senterpartiet Trygve S. Vedum om skatteforliket som ble inngått 4. mail mellom alle partia i Stortinget utenom SV.

- Senterpartiet vil ha en aktiv og målretta politikk for hele landet. Da må vi videreutvikle og forsterke virkemidler i person- og bedriftsbeskatningen som bidrar til dette, som ulike fradragsordninger og avskrivningsregler. Vi er glad for at forliket ikke gir sin tilslutning til Scheelutvalget og regjeringas næringsnøytrale tilnærming, og vi er tilfreds med at forliket setter bom for regjeringas forslag om økt formueskatt på skog og at avskrivningssatsene på husdyrbruk ikke reduseres, fortsetter partilederen i Senterpartiet

- Senterpartiet er opptatt av å bedre vilkåra for de som driver næringsvirksomhet i Norge. Forliket har et tydelig fokus på ulike tiltak som skal hindre at store, multinasjonale selskaper sitter igjen med å betale lite eller ingenting i skatt til Norge. Dette er spesielt viktig for alle de små og mellomstore bedrifter som har Norge som arena og som i svært liten grad har mulighet til å drive overskuddsflytting, sier Vedum.

I forliket fastslås det at det skal innføres en finansskatt fra 2017. Senterpartiet har over lengre tid jobbet for en finansskatt og hadde dette inne i våre alternative budsjett både for 2015 og 2016.

- Det er svært gledelig at et bredt flertall på Stortinget nå slår tydelig fast at finansskatten skal innføres fra 2017, og vil vi jobbe aktivt for at vår modell for utforming av den nye skatten blir lagt til grunn, vektlegger Vedum.

Staten har i dag et skattetap på mer enn 8 milliarder kroner årlig som følge av at finansnæringa ikke betaler moms.

- Dette er en helt urimelig forskjellsbehandling og vi mener skattetapet må hentes inn, hovedsakelig gjennom økt beskatning av næringas overskudd som i 2014 var på mer enn 80 milliarder kroner, sier Vedum.

Forliket innebærer at formueskatten består, men at det foretas viss justeringer.

- De som har store formuer skal bidra til fellesskapet og formueskatten er viktig for fordeling – både sosialt og geografisk. Samtidig gjøres det gjennom forliket tilpasninger for bedre å legge til rette for investeringer i bedrifter og arbeidsplasser i Norge, blant annet gjennom en verdsettingsrabatt for driftsmidler, avslutter Vedum.