Meny
Bli medlem

Nå trengs virkemidler for lønnsomhet i skogbruk og treforedlingsindustri

Sist endret: 27.09.2020
Senterpartiets landsmøte er svært bekymret for skogbruket og treforedlingsindustrien særlig etter nedlegging og konkurser de siste dagene. Landsmøtet mener at regjeringa i tett dialog med næringa må iverksette tiltaksom umiddelbart kan stanse den negative utviklinga, og gi Norge en framtidig robust verdikjede for skog.
Det som nå skjer rammer distrikter med få alternative arbeidsmuligheter så vel som kommuner med stor avhengighet av hjørnesteinsbedrifter i skogindustrien.
 
Norsk skogbruk – bruk av skog – representerer store muligheter for verdiskaping og for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon. Skogressursene vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en sterk bioøkonomi. Bærekraftig skogbruk er vårt viktigste virkemiddel i klimapolitikken og grunnlaget for verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av Norge.
 
Situasjonen for treforedlingsindustrien er imidlertid spesielt utsatt og kritisk. For mange produktområder er kompetanse og utviklingsmiljøet i toppklasse, men den økonomiske utviklingen i Norge og verdikjedens rammebetingelser gjør at utnyttelsen og verdiskapingen reduseres. Markedssituasjonen er svært krevende og har resultert i flere nedleggelser og konkurser. Hele den industrielle etterspørsel etter skogsvirke kan bli borte i store deler av landet.
 
Resultatet er  redusert avsetning på massevirke og biprodukter fra treindustrien og de laveste realpriser på massevirke i nyere tid. Dette svekker hogstinsentiver hos skogeiere, og bidrar til redusert tilgang av sagtømmer til treindustrien. Det er sterk innbyrdes avhengighet mellom skogbruket, skogentreprenørene, transportørene og de ulike deler av industrien. Hvis et ledd har problemer, rammes hele verdikjeden.
 
Å sikre lønnsomhet i hele den skogbaserte verdikjeden er et nasjonalt spørsmål og det er økende forventninger om tiltak fra myndighetenes side.
 
Senterpartiet mener at:
·         Myndighetene må stille opp med hele virkemiddelapparatet for å finne løsninger på dagens kritiske situasjon. Det må tenkes både kortsiktig og langsiktig, samt gamle og nye tiltak. For å stimulere til utvikling av nye måter å bruke tre vurderes bruk av utviklingskontrakter mellom myndighetene og industrien.
·         Vi forutsetter at det må samarbeides på tvers av departementer og virkemiddelapparat som for eksempel Enova , Innovasjon Norge og Siva, og iverksettes treffsikre tiltak som kan bidra til økt lønnsomhet og reduserte kostnader på kort og lang sikt.
·         Det må stimuleres til samarbeid med private eiermiljøer både for kunnskaps- og økt kapitaltilgang.
·         Eksisterende ordninger må styrkes og nye tiltak må vurderes. Tiltak for økt bruk av bioenergi er en viktig del av dette.
·         Økt satsing på FOU og omstilling er et nødvendig bidrag. Gjennom innovasjon må det utvikles nye produkter.
·         Satsing på infrastruktur fra skog til foredlingssted, og andre tiltak som vil redusere transportkostnadene er viktig. Det må legges til rette for økt utbygging av nødvendig infrastruktur som skogsbilveier og tømmerkaier.  Innenfor det offentlige veinettet må tillatt lengde på tømmertransport økes til 24 m og tillatt tyngde til 60 tonn. Dette vil gi store innsparinger for næringen.
·         Økt statlig, finansiell innsats ved investeringstilskudd, langsiktige risikolån og eierkapital må vurderes.
·         Bruk av CO2-avgift på svart karbon vil øke lønnsomheten ved bruk av grønt karbon. 
Dagens krise krever rask handling. Skogbruk er en viktig del av framtida vår. Skogbruk er olje på land!