Meny
Bli medlem

Narrer vi ungdommen til å gå i videregående skole?

Sist endret: 27.09.2020
Så lenge ansvarlige myndigheter og alle som mener noe om skole ikke likestiller verdien av praktisk og akademisk kunnskap trenger vi heller ikke å være så overrasket over frafall i videregående skole, skriver Anne Tingelstad Wøien.

 

Av Anne Tingelstad Wøien, Stortingsrepresentant for Oppland Senterparti, 2.nestleder KUF-komiteen

Så lenge ansvarlige myndigheter og alle som mener noe om skole ikke likestiller verdien av praktisk og akademisk kunnskap trenger vi heller ikke å være så overrasket over frafall i videregående skole.

Det er den teoretiske og akademiske kunnskapen som måles og løftes i skolen. Praktisk kunnskap verdsettes ikke i samme grad, selv om praktisk kunnskap gjerne bidrar til økt akademisk kunnskap.

Nationens Drude Beer mener at elever med for dårlig utgangspunkt fra ungdomsskolen narres til å gå over i videregående skole. En skole de, foreldre og rådgivere på forhånd vet at de ikke vil klare å gjennomføre. Jeg er delvis enig med henne, men jeg er ikke enig i at elever skal kunne dumpe og tilbys å gå enda ett år i ungdomsskolen. 10 års grunnskole må være mer enn nok! Klarer vi ikke å gi ungene våre gode basiskunnskaper på 10 år, så må vi heller se på hva vi bruker tida til! Har vi riktig faglig innhold og organiseres timer og skolehverdagen godt nok?

At alle elever har rett til tre års sammenhengende videregående skole er et fantastisk tilbud fra storsamfunnet til alle våre ungdommer! Da bør vi også være interessert i å forberede dem best mulig til videregående skole. Min påstand er at vi i dag forbereder de fleste ungdommer til å gå et akademisk skoleløp. Vi forbereder ikke ungdom for yrkesfag.

Etter min mening er det innholdet i skolen, særlig ungdomsskolen, som er utfordringen, ikke antall timer eller år. Den grunnleggende kompetansen elevene skal ha er å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Hva som er «bra» defineres av nasjonale og internasjonale tester. Disse testene sier kun noe om teoretisk forståelse, ikke noe om resten av mennesket. Problemet er ikke at ikke alle skårer på høyeste nivå. Problemet er at alt for mange ikke får realisert sitt potensial.

Den rød-grønne regjeringa fikk styrket basisfagene med flere timer og pålagt alle ungdomsskoler å gi tilbud om valgfag. Etter min mening burde vi hatt mer valgfag og heller færre obligatoriske timer. Valgfag der elevene kunne ha valg fag der de fikk vist at de mestret: Matematikk, mekanikk, engelsk, byggteknikk, naturfag, ikt, mat, helse etc.

Alle ungdomsskolerskoler bør i tillegg pålegges å tilby obligatorisk arbeidslivsfag slik at alle elever som ikke velger språkfag kan velge mini-yrkesfag. Kommuneøkonomien må styrkes slik at skolen og lærerne får gjort den jobben de ønsker å gjøre!

Det er flere ordninger for alternative løp gjennom yrkesfagene enn lærekandidatordningen/praksisbrev. Stortinget gjorde i juni 2013 de største endringene i videregående skole siden 1994. Vekslingsmodellen der eleven går ut i lære fra Vg1 og veksler mellom skole og bedrift i fire år forventer jeg at regjeringen finansierer i årets budsjett. Elevene har også fått rett til å velge studiespesialiserende etter at de har bestått med fagbrev. Senterpartiet har lagt fram forslag om å fjerne kravet om at videregående skole må gjennomføres sammenhengende innen tre år. Kunne vi gjennomført vedtakene som allerede er vedtatt for videregående opplæring, endret ungdomsskolen til noe mer forberedende også for yrkesfag og finansiert dette skikkelig, så var det kanskje flere som ville klare å gjennomføre videregående skole med bestått.