Meny
Bli medlem

Norge gjør mye for klimaet

Sist endret: 27.09.2020
Flere bør sjekke hva Norge virkelig bidrar med, fremfor å snakke ned vår innsats. Vi bidrar og satser stort, både hjemme og globalt ? og det bør vi være stolte av, skriver Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet og Olje- og energiminister.

- Av Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet og Olje- og energiminister
 
 

 


Som en roper i skogen får en svar, heter det. Men svaret man får er ikke nødvendigvis riktig. Det har ikke minst blitt klart gjennom den senere tids ordskifte her hjemme om klimautfordringen. Debatten er til dels basert på uttalelser mot bedre vitende, og urealistiske forenklinger. Verdens energi- og klimautfordring fortjener å bli tatt mer alvorlig.

Kullet må ligge

Flere tar til orde for at Norge må la petroleumsressurser bli liggende. Det vises til at det internasjonale energibyrået (IEA) har påpekt at kun en tredjedel av karbonet i de fossile energireservene (stort sett kull) kan slippes ut før 2050 dersom togradersmålet skal nås. Om vi slutter å brenne kull kan vi faktisk utnytte olje- og gassressursene innenfor togradersmålet.

Enkelte debattanter slår likevel kategorisk fast at norske petroleumsressurser må bli liggende. Som en roper i skogen …

”IEA-ledelsen har gjentatte ganger overfor meg understreket hvor viktig det er for Europa og verden at vi produserer all den olje og gass vi kan

For ordens skyld, dette er synspunkt jeg aldri har hørt fra IEA. Tvert imot har IEA-ledelsen gjentatte ganger overfor meg understreket hvor viktig det er for Europa og verden at vi produserer all den olje og gass vi kan. De har også vist til den store utslippsgevinsten ved å erstatte kull med gass samt at karbonfangst- og lagring (CCS) er en nøkkelteknologi for å nå togradersmålet. Altså synspunkter helt i tråd med regjeringens politikk.

Norge snakkes ned

Ut fra debatten kan det også virke som om Norge ikke tar sine klimaforpliktelser på alvor. Det er å tale mot bedre vitende. Vi overoppfyller vår Kyoto-forpliktelse. Vi har ambisiøse klimamål for 2020 og 2050. Norske utslipp er underlagt streng og omfattende virkemiddelbruk, herunder karbonprising.

At Norge er best i verden når det gjelder bruk av fornybar energi med en andel på 62 prosent er lett å ikke få med seg i konkurransen om de beste elendighetsbeskrivelsene. Innen 2020 skal fornybarandelen være 67 prosent. Nå bygger vi ut mer fornybar enn på mange tiår. I tillegg har vi ambisiøse mål for energieffektivisering.

Det er på tide at flere stikker fingeren i jorden, sjekker hva Norge virkelig gjør og bidrar med og slutter å snakke innsatsen vår ned. Både nasjonalt og internasjonalt satser vi stort – det bør vi være stolte av.

En del av løsningen

Vi trenger en global pris på karbon. Betydningen av å etablere rammer for den økonomiske utviklingen der også miljøkostnaden blir tatt hensyn til kan knapt overvurderes. Norge har gått foran og vist vei. I over 20 år har eksempelvis vår petroleumsvirksomhet betalt for sine CO2-utslipp. Regjeringen doblet CO2-avgiften senest i 2012.

Vår politikk er en viktig grunn til at vi har en energieffektiv olje- og gassvirksomhet i Norge og at flere felt etter hvert drives med kraft fra land. Driften av norske felt er således allerede tilpasset en verden med en ambisiøs klimapolitikk. Norsk olje og gass er, slik jeg ser det, en viktig del av løsningen på verdens utfordringer også fremover. Hadde tilsvarende strenge virkemidler blitt innført globalt, hadde vi fått en helt annen utslippsutvikling og styrket posisjonen til vår kontinentalsokkel – ikke motsatt.

Økt velferd krever mer energi

Verdens befolkning vokser. Økt energibruk er påkrevd for å få til en høyst nødvendig velferdsutvikling for milliarder av mennesker rundt omkring i verden. Ta Kina som eksempel. Som følge av den imponerende velferdsutviklingen i landet ble energibruken nær tredoblet mellom 1990 og 2010. Økningen ble tilnærmet fullt ut dekket av fossile energibærere, mer enn 60 prosent av kull.

Det økte energibehovet i fremvoksende økonomier må dekkes samtidig som klimaet må ivaretas. For mange land vil den raskeste og billigste måten å redusere sine klimagassutslipp på være å erstatte kull med gass. Det skjer nå i USA. Det skjedde i Tyskland på 1990-tallet. Med en global karbonpris vil denne utviklingen skyte fart. Det vil også understøtte overgangen til lavutslippssamfunnet, energieffektivisering og bruk av renere teknologi som karbonhåndtering.

Velferd

Det norske folks olje- og gassressurser skal bidra til å finansiere velferdsstaten. Vi har siden årtusenskiftet hatt gode priser på olje og gass. Dette er en avgjørende grunn til at markedsverdien på oljefondet nå er om lag 4 500 milliarder kroner. På årets statsbudsjett bruker vi 125 milliarder oljekroner. Historien viser at prisene på råvarer som olje og gass kan endres mye på kort tid. I likhet med de beste analysemiljøene i verden tror jeg at prisene på olje og gass i årene fremover vil være så gode at ressursbasen på norsk sokkel er lønnsom å utnytte også på langt sikt.

Norsk olje og gass har en viktig rolle å spille i verdens energiforsyning, vi er større enn Russland når det gjelder eksport av gass til EU. Påstanden om at ingen i Europa er interessert i å kjøpe norsk gass faller på sin egen urimelighet når vi vet at norsk gasseksport er mer enn doblet det siste tiåret. En global karbonpris er veien videre for å forene klima-, energi- og velstandsutfordringen globalt. Dette er den politikk vi allerede fører i miniatyr nasjonalt. En langt mer konstruktiv tilnærming enn å rope overforenklede påstander ut i skogen.