Meny
Bli medlem

Norge må ta demokratiet og selvstendigheten tilbake

Sist endret: 27.09.2020
EUs frie flyt er i dag i ferd med å gjøre folk fattigere og elitene rikere både i Norge og i Europa. Tiden er nå inne for å sette en stopper for at Norges hardt tilkjempede selvstendighet gis bort til Brussel, bit for bit, skriver Erling Laugsand og Per Martin Sandtrøen i Senterungdommen.


 

Av Erling Laugsand, leder av Senterungdommen og Per Martin Sandtrøen, nestleder i Senterungdommen 
 

2014 markerer to avgjørende hendelser i Norsk historie. For 200 år siden ble Grunnloven vedtatt av en framsynt forsamling på Eidsvoll. For 20 år siden sa det norske folk et framtidsrettet nei til norsk EU-medlemskap, og ja til nasjonalt sjølstyre.

I forbindelse med grunnlovsjubileet ble det publisert en meningsmåling som er svært interessant:

• 87 prosent av de spurte mente at den norske grunnlova var svært viktig for dem

• Hele 93 prosent mener Grunnloven er viktig for demokratiet.

• Kun 5 prosent mener at EU-regler skal kunne overstyre den norske grunnlova.

I dag brytes i praksis Grunnloven når flertallet avgir norsk suverenitet til EU gjennom den stadig mer omfattende EØS-avtalen.

Historiker Øystein Rian, spesialist på dansketiden, har påpekt at selvstendighetspolitikken Norge førte fra 1814 til 1905 har blitt reversert, og at Norge har gitt fra seg selvråderetten til overnasjonale organer, mest gjennom EØS-ordningen. Rian konkluderer med at Stortinget hadde større myndighet i 1815 enn det har i 2013.

Grunnloven er grunnmuren i demokratiet vårt, og selve beviset på at Norge er et selvstendig land. Mister vi respekten for Grunnloven mister vi også respekten for Norges selvstendighet, og gjennom det, respekten for norske velgere. Norge har mye å være stolte av og forsvare.

EUs frie flyt er i dag i ferd med å gjøre folk fattigere og elitene rikere både i Norge og i Europa. Tiden er nå inne for å sette en stopper for at Norges hardt tilkjempede selvstendighet gis bort til Brussel, bit for bit.

Norge har flere gode alternativer til EØS-avtalen. Det er mange eksempler på alternative former for samarbeid med EU. Sveits har nettopp vist at det er går an å sette foten ned for EU, og velge en tilknytningsform i tråd med egne innbyggeres ønske. Sør-Korea inngikk relativt nylig en frihandelsavtale innen varer og tjenester med EU, uten at landet underkaster seg EUs lover. Storbritannia er et eksempel på et land som ikke er Schengen-medlem og har som EU-medlem ikke underlagt seg EUs justispolitikk.

Ingen politiker i Norge er hevet over Grunnloven! Senterungdommen mener tiden nå er inne for en folkeavstemning om EØS-avtalen.