Meny
Bli medlem

Norge trenger et bredt politisk forlik om biodrivstoff

Sist endret: 27.09.2020
- Det er på tide at partiene finner sammen om biodrivstoff og gjør det mulig for industrien å treffe kloke investeringsbeslutninger, sa Sps Marit Arnstad i dagens budsjettdebatt i Stortinget.

 

 
- Budsjettinnstillinga fra Energi- og miljøkomiteen viser at de fleste partiene ønsker en satsing på biodrivstoff i Norge, men vi har ikke greid å samle oss om et politisk opplegg som gir biodrivstoffprodusentene forutsigbare rammevilkår utover på 2020-tallet. Det er på tide at vi finner sammen og gjør det mulig for industrien å treffe kloke investeringsbeslutninger, sa Senterpartiets Marit Arnstad i dagens budsjettdebatt i Stortinget.
 
– Partiene har ikke samlet seg om merknader knyttet til dette, men alle vil og hvor det er vilje bør vi også til slutt klare å sette oss sammen for å lage et bredt forlik, understrekte Arnstad.
 
– Norge ligger lavt i andel biodrivstoff sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland. Det må derfor gjennomføres en plan for hvordan omsetningskravet for biodrivstoff og avansert biodrivstoff kan økes i årene fram mot 2030, sa Arnstad.
 
Senterpartiet fremmer i dag forslag om at regjeringen i forbindelse med revidert budsjett i mai kommer til Stortinget med en opptrappingsplan for omsetningskravet slik at andelen biodrivstoff øker til 20 pst. i 2020, hvor dobbelttellingen av avansert biodrivstoff skal videreføres. Mest mulig av økningen i biodrivstoffomsetningen dekkes inn ved bruk av avansert biodrivstoff, og det legges til grunn et delkrav for avansert biodrivstoff på 13 pst. i 2020. For å sikre produsentene forutsigbarhet legges det en plan for hvordan omsetningskravet for biodrivstoff og avansert biodrivstoff skal økes videre i årene fram mot 2030.
 
– Det trengs en strategisk og målrettet satsing for å oppnå våre klimamål. Tungtransporten står for en stor andel av utslippene i transportsektoren. Det er positivt at det nå i realiteten er flertall for et CO2-fond hvor tilsluttede bedrifter i stedet for å betale CO2-avgift betaler inn til et fond og samtidig kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak, sa Marit Arnstad i budsjettdebatten.
 
– Skal tiltaket få størst mulig effekt må det komme raskt i gang. Der ligger usikkerheten etter budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene og regjeringen. Senterpartiet mener at for å sparke et slikt tiltak i gang må staten gå inn med en betydelig grunnkapital i et slikt fond og vi foreslår at det avsettes 1 mrd. kroner til dette formålet, sa Arnstad.
 
– Målet med å bevilge et så stort beløp til dette, er å sikre at vi får en raskest mulig omstilling av næringstransporten. Vi har erfaringer som viser at dette har stor sjans for å lykkes, sa Arnstad.
 
– Næringslivets NOx-fond, hvor tilsluttede bedrifter betaler NOx-avgift til fondet i stedet for til staten, har vært en suksess. Samtidig kan de søke støtte til utslippsreduserende tiltak, som investeringer i nye kjøretøy og ladestruktur. Det er denne metodikken Sp nå vil bruke på næringslivets CO2-utfordringer, avslutter Marit Arnstad, Senterpartiets klimapolitiske talskvinne.