Meny
Bli medlem

Norges grunnlov på norsk!

Sist endret: 27.09.2020 #Buskerud
I år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven, grunnlaget for vårt folkestyre og Norges sjølstendighet. Dansk har vært skriftspråket i den norske grunnloven i snart 200 hundre år. Nå er det på høy tid å få Norges grunnlov på norsk, skriver Per Olaf Lundteigen.

Av Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant (Sp) og saksordfører for grunnlovsforslagene om språklig fornyelse av Grunnloven

 

Den 6. mai, få dager før vår nasjonaldag, avgjør Stortinget om Grunnloven skal få norsk språkdrakt eller om den fortsatt vil måtte leses på dansk. Språkendring krever minst 2/3 flertall. Av 169 stortingsrepresentanter må derfor 113 si ja til forslag om at Grunnloven skal få norsk språk.

 

Det foreligger grunnlovsforslag både om en varsom, språklig ansiktsløfting fra språkrevisjonen i 1903 og om to likestilte og språklig moderniserte versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Det første forslaget er utarbeidet av Finn-Erik Vinje, mens det andre ble utarbeidet av Graver-utvalget i 2012 på oppdrag fra Stortingets presidentskap. I tillegg foreligger Graver-utvalgets nynorskversjon som eget forslag.

I media har det gjennom Høyres talsperson Michael Tetzschner kommet fram at Høyre vil motsette seg å endre språket i Grunnloven vår fra dansk til norsk. Venstres talsperson Abid Q. Raja har også varslet at han er imot en slik språklig fornyelse.

Som saksordfører for behandlingen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité argumenterer jeg for at Stortinget skal vedta Graver-utvalgets forslag. Komitéleder Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet har uttrykt samme syn.

 


For at et tilstrekkelig flertall på Stortinget i denne situasjonen skal vedta at norsk skal være skriftspråket i Grunnloven, vil det derfor kreve engasjement fra mange. Dersom du vil at folk flest skal få mulighet til å forstå Grunnloven, bør du kontakte dine stortingsrepresentanter og fortelle hvor viktig det er at Stortinget i 200-årsjubileet for Norges grunnlov vedtar at Grunnloven får norsk språk.

Grunnlovens språk er dansk. Mange ord og uttrykk er utdatert og vanskelig å forstå. Dette er et problem for demokratiet da Grunnloven er vår høyeste rettskilde og inneholder de sentrale spillereglene for folkestyret.

Det svekker Grunnlovens status og relevans i samfunnslivet at den blir opplevd som antikvarisk og vanskelig tilgjengelig på grunn av språket. Etter det grundige språkarbeidet som Finn-Erik Vinje og Graver-utvalget har gjort er det i dag ingen fornuftig grunn til at språket skal stå i veien for borgernes tilgang til Grunnloven.

 


La meg vise noen eksempler fra dagens grunnlovstekst som viser hvorfor en språklig fornyelse er nødvendig. Forklaringene er hentet fra Graver-utvalgets bokmålsversjon.

Først noen eksempler fra del B, som omhandler den utøvende makt og kongen:

I § 17 heter det: «Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke stride mot Konstitutionen og de [¿] af Storthinget givne Love.» Med «Anordninger» menes provisoriske lover, ikke ulike innretninger. Og «Politi» i Grunnloven viser ikke til dagens ordensmakt, men til det mye bredere «offentlig forvaltning og regulering».

§ 22 om avskjed av embetsmenn: «Imidlertid nyde de to Trediedele af deres forhen havte Gage.» I dag vil vi si «av sin tidligere lønn».

§ 25 sier at «Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt». Hva med luftforsvaret, etterretningstjenesten og de andre delene av Forsvaret? Her har tiden løpt fra grunnlovsteksten, og Graver-utvalget foreslår § 25 rettet til «rikets forsvarsmakt».

§ 26: «Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.» Denne meget viktige paragrafen om utenriksstyret er av Graver-utvalget foreslått å lyde slik: «Kongen har rett til å sammenkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve folkerettslige avtaler og sende og motta sendemenn.»

Så ett eksempel fra del C, som omhandler borgerretten og den lovgivende makt:

§ 74: «Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.». Denne maktfordelingsregelen foreslår Graver-utvalget formulert slik: «Ingen drøftelser må finne sted i kongens nærvær.»

Og til slutt fra kapittel E, som omhandler alminnelige bestemmelser:

§ 100: «Ytringsfrihed bør finde Sted». Her er Grunnloven direkte misvisende om ytringsfrihetens status i Norge. Ytringsfrihet er en rett alle har i Norge, og Graver-utvalget har derfor foreslått § 100 omformulert slik: «Ytringsfrihet skal finne sted».

I § 105 stiller Grunnloven krav om at ekspropriasjon av eiendom «Fordrer Statens Tarv, (...)». Graver-utvalget foreslår dette oversatt til: «Krever hensyn til samfunnet, (...)».

 


Dette er bare noen av mange eksempler på at tiden har løpt fra Grunnlovens språk. Spørsmålet er om vår grunnlov skal ha vårt skriftspråk eller om Grunnloven også de neste årene skal skape stor avstand mellom de få som i dag kan lese og forstå Grunnlovens innhold og de mange den skal gjelde for. Skal det uforståelige embetsmannsspråket i Grunnloven virkelig få leve videre?

Senterpartiet vil gi folk mulighet til å forstå Grunnloven. Norges grunnlov skal være på norsk.