Meny
Bli medlem

Norsk mat er en kjerneoppgave

Sist endret: 27.09.2020
Å sikre mat til egen befolkning er en kjerneoppgave for et land. Norge har knappe ressurser til å produsere mat på ? og det trengs en aktiv politikk for å sikre størst mulig selvforsyning av mat, sa Geir Pollestad i sitt innlegg fra behandlingen av Jordbruksoppgjøret i stortinget tirsdag 17. Juni.

– Det er svært gledelig at et flertall i komiteen sier følgende i sin innstilling til årets jordbruksoppgjør, sier Pollestad: «Komiteens flertall viser til at reell økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser.»

Flertallet sier det som burde være en selvfølgelighet: «Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.»

Videre sier partiene som utgjør flertallet i komiteen følgende for å oppnå målet om økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser:
«Det må i tilstrekkelig grad legges til rette for et variert bruksstruktur de også små og mellomstore bruk får økt lønnsomhet»

– Jeg er glad for at stortingsflertallet legger så klare føringer for kommende år. Og jeg er glad for at stortinget også tar den pedagogiske oppgaven med å forklare for regjeringen hvordan forholdet mellom Stortinget og regjering faktisk er og slår fast at regjeringen i statens fremtidige tilbud tar utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for landbrukspolitikken, sier Pollestad.

- Jeg er glad for at Stortinget så tydelig gir regjeringen beskjed om at noe slikt som vi har sett denne våren vil vi ikke ha igjen til neste år.

Senterpartiet mener at det aller viktigste tiltaket for å øke norsk matproduksjon og sikre rekrutteringen til matnæringen er å bedre inntektene i næringen. Regjeringens opplegg, selv etter runder i stortinget, vil øke inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Det ansvaret må KrF og V ta.

- Jeg registrerer at det blir sagt at avtalen mellom de fire partiene er et steg i riktig retning. Når målet er reduserte inntektsforskjeller – så mener jeg at et jordbruksoppgjør som øker inntektsforskjellene er et steg i feil retning – ikke riktig retning. Jeg legger til grunn at vi ikke vil oppleve tilsvarende dårlig oppgjør neste år. Det som gjør meg urolig er at KrF og V sitt inntektskrav manglet 70 millioner kroner.  

- Senterpartiet mener landbrukets krav på 1,5 milliarder kroner var nøkternt. Vi skulle ønsket at opptrappingen fra fjorårets oppgjør ble videreført – og vi har lagt inn forslag om at årets oppgjør burde være på nivå med fjorårets oppgjør. Vi er 575 millioner kroner unna det nå – og det viser at det faktisk betyr noe for norsk landbruk om Senterpartiet er i regjering eller ikke.

- Det har siden valgkampen vært mye oppmerksomhet og debatt rundt norsk landbruk. For den som skal inn i næringen og investere mange millioner kroner trengs det ikke mest mulig spill, ideologisk motiverte utspill og økt usikkerhet rundt vilkårene for norsk matproduksjon. Det trengs forutsigbarhet og vilje til å føre en aktiv landbrukspolitikk.

- Denne stortingsperiodens mest oversolgte politiske budskap er listen med forenklingstiltak som er foreslått. En historisk forenkling – å fjerne ordninger innebærer selvsagt en forenkling. Statsråden ville ta pensjonen fra folk som hadde innrettet seg etter denne og satte på merkelappen forenkling. Det er en lang – men temmelig tynn liste regjeringen har kommet opp med.

- Noen liker å hevde at vi alle egentlig er enige om landbrukspolitikken.

-    Alle vil ha økt matproduksjon
-    Alle vil ha en variert bruksstruktur
-    Alle vil at matproduksjonen skal skje på norske ressurser

- Nei – det er en enighet uten rot i virkeligheten. Det er i realiteten en samfunnskamp som pågår og landbrukspolitikken er sannsynligvis det området i norsk politikk der forskjellene mellom ytterpunktene er aller størst.

- For bonden som står opp hver morgen for å stelle dyrene – slik at det norske folk skal få trygg og god mat – så hjelper det lite om enighet i festtalene. Det kreves reell vilje til å føre en aktiv landbrukspolitikk for å kunne nå målene.

- Senterpartiet er i innstillingen sterkt kritisk til måten regjeringen årets jordbruksoppgjør er håndtert på. Norske matprodusenter fortjener bedre – og norske matprodusenter fortjener at statsråden slutter med sin systematiske harselas om landbruket som et område der ingenting har skjedd på lange tider. Og vil oppfordre regjeringen til å lese proposisjonens punkt 3.3.4 og si hvilke andre næringer som kan vise til tilsvarende effektivisering.