Meny
Bli medlem

Norske bidrag til Irak og Afghanistan

Sist endret: 27.09.2020
Å sende norske soldater til Irak vil etter Sps mening ikke være riktig vei å gå. I stedet bør Norge trappe opp vår humanitære innsats. Det er der Norge kan gjøre en forskjell, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad i dagens redegjørelse i Stortinget om norske bidrag til Irak og Afghanistan.

President

Jeg vil få takke Statsministeren for redegjørelsen.

Situasjonen i Irak og hele den omkringliggende regionen er alvorlig. Krigshandlinger, grufulle drap, og store menneskelige lidelser gjør et sterkt inntrykk på oss alle. Mange millioner mennesker er fordrevet og bortimot 16 millioner mennesker i regionen har i følge FNs siste tall, behov for nødhjelp.

Regjeringen ønsker nå å sende norske soldater til Irak og Afganistan. For SP er det nødvendig å skille mellom norske militære bidrag i disse to landene.
 
I Afganistan har Norge deltatt gjennom NATO i en årrekke. Resolute Support Mission hvor Norge nå er spurt om å bidra er en etterfølger av ISAF operasjonen hvor Norge har deltatt. Det er naturlig at Norge ved avslutningen av ISAF bidrar til at Afganisatan gjøres best mulig i stand til å ivareta egen sikkerhet. NATO har inngått en avtale med afganske myndigheter som utgjør det juridiske grunnlaget for denne operasjonen. Senterpartiet støtter derfor at det sendes 75 soldater til en slik operasjon.

Senterpartiet kan imidlertid ikke støtte at Norge sender 120 soldater til Irak. Å sende norske soldater til Irak vil etter vår mening ikke være riktig vei å gå I stedet bør Norge trappe opp vår humanitære innsats. Det er der Norge kan gjøre en forskjell. Vi har aldri vært noen militær stormakt, men vi har fortrinn på det humanitære området og bør i stedet for å sende soldater, gå sterkt inn både på nødhjelpssiden og når det gjelder forholdene for flyktninger i regionen.   

Det som nå skjer i Irak skjer med et bakteppe av uro som har bygd seg opp i årene etter at USA gikk militært inn i Irak. Det som var tenkt å være en kortvarig militær operasjon skulle vise seg å bli en langvarig tilstedeværelse, uten at de politiske utfordringene hverken i landet eller regionen ble tilstrekkelig adressert.

Senterpartiet er bekymret for om denne type militære bidrag kan bidra til å styrke ISIL framfor å svekke dem. Når vestlige militære går inn og blir oppfattet som om vi aktivt støtter en part i en slik konflikt, er risikoen stor for at vi overser konfliktens klare religiøse og etniske overtoner.

Derfor er det heller ikke rart at Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit viser til at Norge paradoksalt nok kan bli tolket inn på iransk side i en stadig tydeligere konflikt mellom sjiaorienert milits og det sunnimuslimske ISIL.
-    Tanken om at vi kan sende soldater inn i fjerne land uten at det gir politiske signaler om hvem vi støtter, det er et tankespinn, sier Hellestveit.

Forsker Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole sier til Klassekampen at vi her (sitat) Risikerer å snuble inn i en langvarig borgerkrig og jeg har ennå til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger i den andre enden.(sitat slutt)

Det er et godt spørsmål. Den konflikten vi står overfor i regionen er i høyeste grad en politisk konflikt som krever politiske forhandlinger. Norge bør være rede til å fasilitere drøftinger som kan redusere de religiøse og politiske spenningene framfor å stille med militært personell.

Senterpartiet er ikke mindre bekymret for den vold og lidelse vi ser i denne regionen enn andre partier i denne sal. Det er heller ingen tvil om at utviklingen i Irak er en trussel mot sikkerhet og stabilitet i hele regionen. Men, Norge har ingen lang tradisjon for å stille med militære bidrag uten mandat fra FN eller når det ikke er ledd i en NATO-operasjon.

De norske tradisjonene ligger i å yte humanitær bistand. Der bør vi gjøre i langt større grad enn i dag. Jan Egeland i folkehjelpen etterlyste nylig mer innsats og nye initiativ for å drive hjelpearbeid i regionen. Det er en oppgave som Norge burde aksle. Vi kan trolig bidra til å redde flere liv og lindre mer lidelse ved å gå tungt inn i humanitær innsats, enn ved å sende norske soldater til Irak.