Meny
Bli medlem

Olav Urbø og Lisbeth Glittum gjenvalgt som nestledere i Telemark Senterparti

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Telemark Senterparti hadde årsmøte på Norsjø Hotell 27. og 28.februar. Omkring 65 delegatar og gjester var tilstades på årsmøtet. Fylkesleder Anne-Nora Oma Dahle var ikke på valg. Men de to nestlederne blei gjenvalgt for 2 år: 1. nestleder Olav Urbø, Tokke og 2. nestleder: Lisbeth Glittum, Bamble. Ny studieleder: Bjørn Sverre Sæberg Birkeland, Tinn og nytt styremedlem Per Simon Slettebø, Sauherad Gjenvalg på styremedlem: Borgar Kaasa, Bø. Ellers i styret er Kari-Anne Nordbø, Nissedal som leder av Telemark Senterkvinner, Ida Riis-Johansen, Skien som nyvalgt leder av Telemark Senterungdom. Ellers: Fylkesordfører Terje Riis-Johansen, Skien. Varamedlemmer: 1. Knut Jarle Sørdalen, Kragerø, 2. Åslaug Sem-Jacobsen, Notodden, 3. Eivind Eckbo, Bø og 4. Kristine Grøtting, Porsgrunn.

 

Utsendinger til landsmøtet i Haugesund 20.-22.mars:

Utsendingar til landsmøtet i Haugesund 20.-22.mars.

  1. Fire fylkesvalgte utsendingar: Kjell Sverre Thoresen. Fyresdal, Jarand Felland, Tokke, Birgit Johanne Olsnes, Tokke, Kjell A Sølverød, Siljan. Vara:  1. Henry Mæland, Seljord 2. Trond Ballestad, Skien, 3. Per Simon Slettebø, Sauherad Rikard Kleven, Vinje, 4.Elin Nordbø, Siljan
  2. Fire lokalvalgte utsendingar: Bjørn Sverre Sæberg Birkeland, Tinn, Torunn Brukåsa Kleiva, Nome, Jon Rikard Kleven, Vinje, Elin Nordbø, Siljan.Vara: Mathias Kleppen, Hjartdal, 2. Rønnaug Woxen Thoen, Bø, 3. Torstein Tveito, Kviteseid, 4. Rigmor Rabbe, Tinn

NB: Alle foreslåtte av utsendingar er spurt om dei faktisk kan møte i Haugesund 20.-22.mars. Alle har bekrefta at dei kan.

Faste delegatar:

Faste utsendingar landsmøte:

  • Anne-Nora Oma Dahle,  fylkesleiar
  • Terje Riis-Johansen, fylkesordførar
  • Tor Erik Baksås, gruppeleiar (meldt forfall). Vara: Olav Urbø, som er 2. vara til gruppeleiar,  møter istaden.
  • Kari-Anne Nordbø,Leiar Telemark Senterkvinner
  • Ida Riis-Johansen, vara for leiar Telemark Senterungdom
  • Sveinung Leikvoll, observatør fylkessekretær

 

 

Kåring under årsmøtemiddag 2015

  • Telemark Senterpartis «Oscarutdeling»!

Ansv: Anne-Nora Oma Dahle – Olav Urbø

 

 

  1. Årets lag når det gjeld verving – her er Tinn i ei eiga klasse. 71 nye betalande medlemmer i 2014. TINN Sp – tildelast Bjørn Sverre Birkeland på vegne av Tinn Sp
  2. Årets lokalpolitiker- fylkesordfører Terje Riis-Johansen
  3. Årets tillitsvalgte – Lisbeth Glittum ,leder i Bamble Sp med aktiviteten siste året – to «åpen dag» arrangement – lokal synlighet – fått opp den lokale interessen i laget..
  4. Årets ildsjel – Kari-Anne Nordbø – fått Senterkvinnene på beina – skoleringskurs Politikk er gøy- starta opp og planlagt i 2014 – strålande gjennomført i 2015. Vert for landsmøte i Senterkvinnene på Norsjø Hotell, som fekk veldig gode tilbakemeldingar.
  5. Årets snuoperasjon – Tor Peder Lohne – frå nei til jaaa som toppkandidat i Drangedal Sp! Gjennom sitt ja, skapt fornya liv og optimisme i Drangedal Sp, fått ei god liste – jobba med eiga side for Drangedal Sp på facebook- i gang med politisk strategitenking..
  6. Årets lag totalt sett– med tidleg nominasjon ordførarkandidat – begeistringskveld- løpeseddel til alle husstander i kommunen med påfølgende stands – mediesynlighet – skoleringsopplegg med tre!kurskvelder – verva nye medlemmer + 12 medlemmer – nå frå 18 til 38…SILJAN Sp – Kjell A Sølverød

 

 

 

Resolusjonar på årsmøtet:

Grenland – et kraftsenter for grønn industri og innovasjon

Telemark Senterparti vil posisjonere Grenland som landets viktigste område i fremtidens grønne industri. Særlig vil vi fremheve det sterke petrokjemiske miljøet rundt Frierfjorden som en mulighet for å skape vekst og nye, grønne arbeidsplasser. Virksomhetene her innehar internasjonalt anerkjent kompetanse, og er godt posisjonert til å bidra i det grønne skiftet. Senterpartiet mener at nærheten til skogsråstoff og annen biomasse, for eksempel fra fremtidig havbruk, gir Grenland et stort fortrinn i jakten på det grønne gullet.

Grenland har i tillegg fordelen av nærhet til infrastruktur som motorveg og dypvannskaier. For å sikre nødvendig fleksibilitet for transport av råstoff i regionen, må staten sørge at konseptvalgutredningen av Grenlandsbanen legger opp til godt samvirke mellom veg, sjø og bane, og at utredningen ferdigstilles innen 1. april 2016. En storsatsing på grønn industri i Grenland vil gi store positive ringvirkninger for hele landet!

 

Barn med særskilte behov skal ha ein automatisk rett til lik assistentressurs  i SFO som dei har i skuletida.

Opplæringslova slår fast (§13-7) at: “Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet»

Likevel er det ingen faginstans som utarbeider sakkunnig vurdering for skulefritidsordninga slik regelverket er for skuletida. Det er difor opp til kvar einskild kommune å avgjere kor stor ekstraressurs dei vil/kan nytte på born med særskilde behov i det som gjeld skulefritidsordninga. Det vil seie at det er svært ulik praksis frå kommune til kommune, og det er foreldra sjølve som må gå i dialog med kommunen og søkje om ekstraressurs. Dette er eit meirarbeid for foreldre som frå før har ei ekstra belasting i kvardagen.

Telemark Senterparti vil at alle barn med særskilte behov skal ha ein automatisk rett på lik assistentressurs i skulefritidsordninga som dei har i skuletida. Dette vil sikre at alle i praksis har like moglegheiter til å nytte skulefritidsordninga uavhengig av kvar ein bur i landet.

 

Lokale klimatiltak i Telemark

Transportsektoren, bestående av blant annet veitrafikk, luftfart, sjøfart fiske og andre motorredskaper står for en tredjedel av CO2-utslippene i Norge. Med andre ord har transportsektoren et enormt potensiale for å gjøre en forskjell for klima nasjonalt. 20 % av Norges totale klimagassutslipp kan reduseres ved hjelp av kommunale- og fylkeskommunale tiltak, dette igjennom blant annet beviste innkjøp, bruk av fornybar energi, tilrettelegging og informasjon for innbyggerne ut over kommunens pålagte oppgaver. Senterpartiet ønsker å ta dette ansvaret, ved å skape økonomiske og politiske rammebetingelser som skal gjøre det lønnsomt å velge klimasmarte løsninger.

For å kunne utgjøre en forskjell for miljøet trenger vi en generell endring i atferd i det Norske samfunnet. Vi trenger at innbyggerne velger de miljøvennlige, fornybare og bærekraftige alternativene i hverdagen. Derfor mener vi det er viktig at Telemark legger til rette for å gjøre disse alternativene til de mest praktiske, økonomiske og effektive løsningene for folk flest. Samt å støtte en videre produksjon og utvikling av teknologi i forbindelse med miljøvennlig transport og framfor teknologisk utvikling i forbindelse med fossile brensler. Vi ønsker å innføre virkemidler som konkret fører til at utslippene går merkbart ned i løpet av de neste åra og tiåra.

Telemark Senterparti mener:

·       At klimagassutslipp skal settes som et selvstendig kriteria for alle investeringer og utbygginger. …

·       At all kollektivtrafikk skal gå på biodrivstoff, elektrisitet eller annen fornybar energi.

·       At alle tog i fylket skal gå på elektrisitet.

·       At alle nyinnkjøpte transportmidler hos Telemark fylkeskommune skal være gå på elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff.

·       I fylkeskommunenes anbud skal det legges vekt på miljø. Dette gjennom fossilfri transport ved levering av varer, etterspørre bioplast i produkter og emballasje, etc.

·       At det skal være et kollektivtilbud i hele fylket, både mellom byer og tettsteder og lokalt, for å gjøre det lett å reise rundt i fylket miljøvennlig. Vi ønsker både forbedring og effektivisering av allerede eksisterende kollektiv transport for å gi et mer attraktivt og konkurransedyktig, miljøvennlig alternativ til transport for alle innbyggere.

·       At bymiljøavtaler må inngås også i de mindre byene slik at utslippene reduseres også der. Bypakke Grenland er et positivt tiltak for å forbedre bymiljø og redusere utslipp i Grenland.

·       Telemark Senterparti er også positive til utbygging av en eventuell bybane i Grenland.

·       At bruken av internettkonferanser for å unngå unødig reising burde økes. Dette både internt, men også lage virkemidler så det blir lettere for andre.

·       At tilskuddet til forskning og utvikling innen fornybar sektor skal økes. Blant annet innenfor forskning på økt kapasitet og utnyttelse av elbilbatterier, elbilladestasjoner og strømnett, samt på biodrivstoff og andre bio-produkter. Vi ønsker også å stimulere til økt interesse for fornybar energi og forskning i den videregående skolen.

·        At det skal bli satset på utbygging av ladestasjoner og hurtigladestasjoner for elbiler på offentlige steder i fylket. Det er ønskelig å gi støtte til å få plassert hurtigladestasjoner på drivstoffstasjoner for å gjøre ladetilbudet mest mulig likt det folk allerede er vant til. 

 

Sats på lærlingene!

Telemark Senterparti mener det er nødvendig med en systemendring i opplæringen og organiseringen av yrkesfagselever og lærlinger. Det er bekymringsfullt at 3 av 10 elever på yrkesfag stod uten tilbud etter at de to første årene med skole var avsluttet (SSB, 2013). Staten må ta et større ansvar for å sikre at elevene får muligheter til få papirer på at de kan den utdannelsen de har begynt på.

Flere må fullføre og bestå
Telemark Senterpartiet ønsker flere tiltak for at yrkesfagelevene skal fullføre og bestå utdanningsløpet. For de fleste yrkesfagelevene er vegen 2 år på yrkesfag som følges av inntil 3 år som lærling, og avsluttes av en fag- eller svenneprøve. 37% av elevene fikk lærlingeplass umiddelbart etter skoletiden, 3.2% tok yrkeskompetanse i skolen og 29% gikk videre til allmenn påbygging. De resterende stod i stor grad uten tilbud. Disse faller mellom flere stoler, og havner utenfor både skole- og arbeidsliv. Av de som går opp til fag- og svenneprøver består 90,7 %. Med andre ord gir de aller fleste lærebedriftene lærlingene god opplæring. En omlegging av lærlingeordningen, med vekt på tettere oppfølging av den enkelte elev/lærling er likevel nødvendig – slik at enda flere kan fullføre og bestå fagopplæringen og komme ut i et yrke.

Telemark Senterparti vil:

  • Gjennomføre et yrkesfagløft gjennom å yrkesrette fellesfagene, legge faget ”Prosjekt til fordypning” ut i bedrift, samt utvide bruken av vekslingsmodellen, der elevene kombinerer skole og lærebedrift fra første skoledag.
  • Utvide prosjektet ”Fra talent til fagarbeider”
  • Gi lærlinger samme rettigheter som skoleelever. Dette betyr for eksempel rett til organisering og studentrabatt
  • Inngå forpliktende samarbeid med kommuner og bedrifter for å øke antallet lærlingplasser i Telemark.
  • Alle lærlingkontrakter skal være klare senest ved utgangen av VG2
  • At kommuner i Telemark skal ta inn minimum to lærlinger pr. 1000 innbyggere pr. år
  • At Telemark Fylkeskommune skal ta inn minimum to lærlinger pr. 5000 innbyggere pr. år
  • Øke lærlingtilskuddet
  • At Telemark skal bli det beste fylket på formidling av lærlinger
  • Stille krav om at bedrifter som skal levere anbud i offentlig sektor har lærlinger

 

God oppfølging og tilrettelegging for lærlingen er ressurskrevende. Flere bedrifter velger derfor å ta inn færre enn de kunne hatt kapasitet til. Tilskuddet til lærebedrifter må økes og byråkratiet knyttet til å ha en lærling i bedriften må forenkles.


Innlegg til fylkesleder Anne-Nora Oma Dahle om kommunereformen:

 

 

Årsmøte  Kommunereform 

 

Det hadde ikkje vært utredningar om samanslåing av kommunar i alle kommunar i landet om det skulle vore initiert lokalt. Eg kan ikkje sjå eit lokalt engasjement i kommunane som driver fram prosess. Det er ein grunn - Sanner og blå-blå regjering.

Med all respekt! Det er ideologisk forskjell på partia og kva dei meiner. Men vær ærleg! Kvifor slikt eit hastverk?! Kvifor slik eit omfang?

Denne debatten har i seg mykje kjensler og det handler om identitet. Det må alle respektere! Regjeringa må ikkje bruke hersketeknikkar og latterlegjere det.

Omgrepet Robust vil eg ta tilbake. Det omgrepet vil eg ta heim til distriktsNoreg. Robust er å vere allsidig og klare seg godt sjølv, å vere kreativ, sterk og kunne ta utfordringar! å ha god helse. I det heile er robust å klare seg i kvardagen. 

Viktig jobb for oss som folkevalgt er å vere myteknusarar.

Myte=Me må

det er Skjebnetrua som regjeringa har nøret opp under. 

Styring av kommunane må vere forankra i lov eller budsjett, ein fleirtalsmerknad frå kommunalkomiteen er ingen av delene.  Kommunane står dermed heilt fritt om dei vil ta opp spørsmålet.

Myte=sp er imot samanslåing

Sp er ikkje imot samanslåing der det skjer på lokalt initiativ. Sp er imot samanslåing med tvang! 

Myte=vanskeleg å rekruttere kompetanse til små kommunar.

40% av kommunalt tilsette har utdanning frå høgskule og/eller universitet. Ikkje forskjell på kommunen sin storleik. I den grad me kan peike på ein forskjell er at det er kommunar som sliter med mangel på ingenørar, førskulelærarar og sjukepleiarar i sentralt beliggande strok.

Myte=Større kommunar har lågare kostnad og alt blir betre med større kommunar

Kommunar driv med tjenesteyting. Ikkje stordriftsfordeler som i vareproduksjon.

Erfaringar frå Danmark er at det Ikkje er reel økonomisk gevinst med å slå saman kommunar. Færre politikarar og fleire byråkrater. Det er blitt generelt dårlegare kommunale tenester for folk flest. Brukarundersøkingar i Norge viser at folk i små kommunar er betre nøgd med kommunen sin enn folk i store kommunar. 

Myte=dette er ein demokrati reform

Eg kan ikkje sjå at det å gå frå 428 til 100 vil styrke folkestyret. Eg kan ikkje sjå at å fjerne 6 000 lokalpolitikarar vil styrke demokratiet. Det er å flytte makt over til embetsverket. Senterpartiet meiner det er ein gedigen sentraliseringsreform og ein byråkratiseringsreform! Det er meiningslaust og det skriker i ryggmargen min!

 

Myte=IKS er å fjerne makt frå dei folkevalgte

Eigerskapsmelding er det enkelte kommunestyre sitt verktøy til å vere ein aktiv eigar.

Svaret er ikkje å slå saman kommunar og sentralisere makt. Svaret er at kommunestyret må ta ansvar og lage eigarskapsmelding, og bruke den aktivt. Regjeringa sitt eige utval konkluderte med fleire IKS for dei nye kommunane!!

Dette illustrerer at k reformen er ein reform som ikkje har noko klart mål utanom sentralisering.

 

For Senterpartiet sine medlemmer er det ikkje vanskeleg å forstå at Norge i dag hadde vært medlem av EU om ikkje spørsmålet hadde vært gjenstand for ei folkeavstemning og ein grundig diskusjon i ein valgkamp før 1994. 

 

For fort - går for langt! Ingen oppgåve er klare.

Urealistisk og sentraliserande.

Framtida for kommunane er å samarbeide meir!

Hastverk Sanner? Regjeringa har ikkje så god tid, for folkestyret vil ordne resten i stortingsvalet 2017! Då blir det grønt i regjeringskorridorane! Då er dei raudgrøne tilbake!