Meny
Bli medlem

Om Snekker Andersen og snurrebasser

Sist endret: 27.09.2020
Jeg har et ønske for det nye året: Alle ungdommer må gis mulighet til å vise sine ferdigheter og oppleve mestring på skolen. Det må også gjelde dem som har sin styrke på det praktiske planet. Vi kan ikke være bekjent av å ha en skole som kun tar vare på de akademiske fagene, men glemmer de praktiske ferdighetene, skriver stortingsrepresentant Anne T. Wøien.

En av favorittfortellingene til ungene mine før jul brukte å være Alf Prøysens fortelling om Snekker Andersen. Snekkeren kolliderer med julenissen når han skal ut og ta på seg julenissedrakta, og med ett har han fått jobben med å overraske nisseungene på julekvelden. Snekker Andersen lurer på hva han skal kle seg ut som, ettersom de jo er vant med nisser. «Du trenger ikke kle deg ut», sier nissen, «for ungene mine ser nisser hele året, men en ordentlig snekker har de aldri sett».

Er vi «nisser»?
Det er viktig at noen hver av oss ikke havner i en situasjon der vi blir «nisser» som ikke vet hvordan en snekker ser ut. Jeg tror ikke det er noen umiddelbar fare for det, men fortsatt sliter vi med aksept for at faglig sterke praktiske ferdigheter er helt nødvendig for at samfunnet skal gå rundt. Norge trenger flere fagarbeidere framover, og det er viktig å forstå at det er i skjæringspunktet mellom den akademiske verden og den praktiske ferdighetsverden at vi kommer videre.  

Fra prat til handling
«Alle» er bekymret for rekruttering til yrkesfagene. Den blåblå regjeringa pratet om styrking av yrkesfagene, men har så langt prioritert å løfte den akademiske utdanningen på forskningssida. Store skatteletter ble også prioritert.  

Forskning er viktig, men det gir også mer «kreditt» overfor dem som setter dagsorden i samfunnet vårt.  Dessverre er det ikke snekkeren eller helsefagarbeideren som legger premissene for politisk debatt i Norge. Jeg er derfor skuffet over at det ikke lå inne noen styrking av yrkesfagene i statsbudsjettet for 2015, selv om representantene fra regjeringspartiene ramset opp ting de hadde gått inn for i tidligere budsjettår.
I juni 2013 vedtok stortinget en rekke endringer for yrkesfagene. Oppfølging av disse endringene lar vente på seg. Dette er spesielt synd, siden forslagene bygger på evaluering av reformen «Kunnskapsløftet» fra 2006 som etter evaluering viste seg å ikke ha noen positiv virkning for yrkesfagene.
Det er en stor svakhet ved den blåblå og borgerlige utdanningspolitikken at det heller ikke i 2015 kommer et yrkesfagløft. Det er all grunn til å være utålmodig på vegne av alle elever som ikke får vist sitt potensial. Det er bra at regjeringa følger opp samfunnskontraktene, og forpliktelsene om å samarbeide om flere læreplasser – det skulle da også bare mangle. Det er også bra at det ble en økning i lærlingtilskuddet, men det er fortsatt elever som venter på læreplass. Å skaffe læreplasser er et kontinuerlig arbeid og må følges tett opp fra nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Hva må til?
Stortingsvedtakene fra 2013 peker på en rekke forslag, men i hovedsak savner jeg innsats som gjør det mulig for skoleeierne å bidra til at elevene får veksle mellom skole og bedrift tidligere i skoleløpet. I dag er det kun 25 skoler i landet som tilbyr vekslingsmodell – av totalt over 400 videregående skoler! Det er ikke godt nok!
Senterpartiet er opptatt av å bidra til å finne løsninger på hvordan elever på en best mulig måte kan gjennomføre både grunn- og videregående skole. Det betyr at også ungdomsskolen må bli mer fleksibel. De praktiske ferdighetene må verdsettes høyere. Vi må ikke risikere at vi får en skole som kun tar vare på de akademiske fagene, men glemmer de praktiske ferdighetene. Mye av det vi i dag kaller kulturminner, er skapt av dyktige fagfolk med praktiske ferdigheter. Da må vi forstå, og tørre å løfte fram, fagene som gir oss annen kunnskap enn den rent akademiske.
I fortellinga om Snekker Andersen hører vi beskjedne gaveønsker fra nisseungene som ikke er vant til verken snekkere eller gaver. Den minste nisseungen tør ikke helt si hva han ønsker seg, men til slutt hvisker han fram: «snurrebass». Det er et beskjedent ønske.

Mitt ønske for 2015 er at alle unger og ungdommer skal få mulighet til å vise sine ferdigheter og oppleve mestring på skolen om det er gjennom å lage snurrebasser, mekke biler, vise omsorgsevner, fordype seg i matematiske formler eller i krevende litteratur. Framtida trenger kompetanse i alle former, og det er på høy tid at vi nå løfter de praktiske fagene. Vi må ikke bli nisser som ikke vet hva en snekker er.