Meny
Bli medlem

På høy tid med språklig fornyelse

Sist endret: 27.09.2020 #Buskerud
En helhetlig språklig fornyelse av Grunnloven er et demokratiseringsprosjekt til beste for vårt folkestyre, skriver Per Olaf Lundteigen (Sp), saksordfører for grunnlovsforslagene om språklig fornyelse av Grunnloven.
 
    
 
Av Per Olaf Lundteigen stortingsrepresentant (Sp), saksordfører for grunnlovsforslagene om språklig fornyelse av Grunnloven 
 
 
Stortinget har i 200-årsjubileet for Grunnloven en historisk mulighet til å vedta en språklig fornyelse som gir oss den høyest rangerte loven i landet vårt på våre to likestilte skriftspråk, bokmål og nynorsk. Grunnloven er i dag skrevet på dansk, som var skriftspråket i Norge da Grunnloven ble utarbeidet i 1814.
 
 
Grunnlovens innhold er som følge av språkformen og de mange utdaterte ord og uttrykk vanskelig tilgjengelig for dagens lesere. Dette harmonerer dårlig med Grunnlovens funksjon som grunnlag for vårt folkestyre. Spørsmålet om språklig fornyelse av Grunnloven er derfor et spørsmål om Stortinget i 2014 skal gi oss alle bedre muligheter til å forstå grunnlaget for vårt eget demokrati. En helhetlig språklig fornyelse av Grunnloven er et demokratiseringsprosjekt til beste for vårt folkestyre.
 
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandler i vår tre grunnlovsforslag om en helhetlig språklig fornyelse av Grunnloven. Komiteen skal 29. april gi en samlet innstilling til Stortinget. Hver enkelt stortingsrepresentant skal 6. mai, få dager før 200-årsjubileumsdagen for Grunnloven, si ja eller nei til innstillingen. Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall.
 
Det ene grunnlovsforslaget innebærer en varsom, språklig ansiktsløftning fra språkrevisjonen i 1903 og er utarbeidet av professor emeritus Finn-Erik Vinje. Det andre forslaget innebærer to likestilte og språklig moderniserte versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Forslaget ble utarbeidet av Graver-utvalget i 2012 på oppdrag fra Stortingets presidentskap. Det tredje forslaget er Graver-utvalgets nynorskversjon.
 
Gjennom ulike oppslag i mediene, både i aviser, radio, på fjernsyn og på nett, har det vært fremført ulike motforestillinger mot en helhetlig språklig fornyelse av Grunnloven i jubileumsåret. Som saksordfører, og dermed som leder av arbeidet i kontroll- og konstitusjonskomiteen med å behandle de nevnte grunnlovsforslagene, vil jeg tilbakevise noen av de motforestillingene som oftest er blitt fremsatt.
 
 
Påstand 1: Grunnloven er et kulturhistorisk dokument og skal ikke fremstå som en hvilken som helst lov fra i dag.
 
Grunnloven er fra 1814. Dagens grunnlovstekst ble derimot språklig revidert i 1903 og gjenspeiler det skriftspråk som da ble brukt. Grunnlovens originaldokument, som oppbevares i Stortinget og som i vår vises frem offentlig, er derimot et kulturhistorisk dokument av svært stor kulturhistorisk verdi for vår selvstendige nasjon.
 
 
 
Påstand 2: Grunnlovskonservatisme innebærer motstand mot språklig fornyelse av Grunnloven.
 
Det er gjennomført 315 grunnlovsendringer siden 1814. Bare 23 av de 112 paragrafene i Grunnloven har stått uendret siden 1814. Senest i 2012 fikk Grunnloven en rekke endringer og nye paragrafer. Motstanderne av språklig fornyelse vil altså bevare grunnlovsspråket fra 1814, som ble revidert i 1903, for en grunnlovstekst der bare et fåtall av paragrafene er fra 1814.
 
 
Påstand 3: De fremlagte grunnlovsforslagene (Vinje og Graver) om språklig fornyelse inneholder feil.
 
Noen av våre fremste jurister har slått fast at ingen av grunnlovsforslagene medfører realitetsendringer i Grunnloven. Når det gjelder Graver-utvalgets forslag er det blitt reist spørsmål ved § 75 b, hvor det foreslås at "(Det tilkommer Stortinget) å ta opp lån på rikets kreditt;" mens det i dagens grunnlovstekst står "(…) at aabne Laan paa Rigets Kredit;". Det er blitt hevdet at dette vil være å gi Stortinget mulighet til selv å ta opp lån på vegne av Norge.
 
Professor Hans Petter Graver viste på den åpne komitéhøringen 19. februar til at det i dagens statsrettslige litteratur er vanlig å bruke uttrykket "å ta opp lån" i forbindelse med Stortingets oppgaver etter § 75 b. Uttrykket "å ta opp lån" i § 75 b vil ikke føre til realitetsendringer i Grunnloven da selve låneopptaket uansett ligger innenfor den utøvende makts myndighetsområde etter funksjonsfordelingen i § 3. Dette understreket også professor Eivind Smith på høringen. Graver-utvalgets forslag og formuleringen "å ta opp lån" i § 75 b vil altså ikke medføre noen som helst endring i funksjonsfordelingen mellom den lovgivende og utøvende makt.
 
 
Påstand 4: Grunnlovsbestemmelser på både bokmål og nynorsk innebærer risiko for tolkningstvil.
 
Også denne innvendingen blir avvist av jurister. Lover med forskjellige språkversjoner finnes alt i norsk rett, og norske jurister håndterer uten problemer lover både på bokmål og nynorsk. Flere andre europeiske land har allerede sin grunnlov på ulike språk uten at det synes å forårsake vanskeligheter.
 
 
Påstand 5: En språklig fornyelse av Grunnloven er forhastet og dårlig forberedt.
 
Professor emeritus Finn-Erik Vinje har lagt ned et stort arbeid for å fornye skriftspråket i Grunnloven. Etter vedtak i Stortinget ble så et faglig utvalg ledet av professor Graver våren 2012 bedt av Stortingets presidentskap til å foreslå en språklig modernisert grunnlov på både bokmål og nynorsk. Utvalget fremla sin rapport høsten 2012. Forslaget er fremmet som grunnlovsforslag. Sjelden blir grunnlovsforslag så godt gjennomarbeidet før fremsettelse.