Meny
Bli medlem

På kollisjonskurs med folkestyret, tingretten og sivilombudsmannen.

Sist endret: 27.09.2020
Ola B. Moe og Ivar Vigdenes stiller spørsmål ved Gulating lagmannsretts kjennelse knyttet til Statnetts adgang til fremføring av kraftlinjen Ørskog-Sogndal.

Av Ola B-. Moe og Ivar Vigdenes

Fredag 27 juni avsa Gulating lagmannsrett en kjennelse knyttet til Statnetts adgang til fremføring av kraftlinjen Ørskog-Sogndal. Retten går prejudisielt inn i gyldigheten av gitt konsesjon, og har inntil videre stanset fremføringen. Tingretten kom frem til motsatt konklusjon. Kjennelsen truer ikke bare forsyningssikkerheten for en hel landsdel, men representerer også et angrep på folkestyret da den langt på vei tar bort klageadgangen og rommet for politisk skjønn. Selvsagt er det legitimt å være uenig i det skjønnet som er utøvd, men det er den til enhver tid sittende regjering som utøver det. Sivilombudsmannen har vurdert dette spørsmålet grundig og kommet til samme konklusjon.

Er Myklebustdalen mer verdt enn andre?
Hvert år fattes det mange avgjørelser om trasevalg og arealbruk i Norge. Mange er store og kontroversielle. Bare i min tid ga vi tillatelse til store prosjekter på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Et sted mellom 800 og 1000 km ny høyspentledning, helt nødvendig infrastruktur for å sikre strømforsyning og realisere ambisjonen om et grønnere Norge. Men det berører også 1000vis av grunneiere, hele Norge vil se dem og de legger beslag på verdifull natur. Myklebustdalen er dermed en av svært mange steder som blir berørt av samfunnets behov for bedre infrastruktur. Og om linja ikke skal gå der, er det andre som må tåle den samme belastningen.

Et politisk valg.
Frem til lagmannsrettens kjennelse var dette demokratiske prosesser med politiske valg og politisk ansvar. Slik bør det fortsatt være. I denne saken var det flere omsøkte alternativer. Vi valgte det ene. Faglige tilrådninger er aldri svart/hvitt. Alle alternativer har både fordeler og ulemper. Med all mulig respekt for lagmannsretten er det ikke til å legge skjul på at kjennelsen også bærer preg av at retten (naturlig nok) ikke har hatt anledning til å gå like grundig inn i saken som det en flere år lang og grundig konsesjonsbehandling i mange instanser legger opp til. La oss i det følgende kort kommentere to forhold av særlig interesse.

Gale premisser i kjennelsen.
1) Lagmannsretten synes å mene at Olje- og energidepartementet under vår ledelse ikke hadde grunnlag for de tolkninger av kommunens standpunkt som det ble gitt uttrykk for. Faktum er som følger: På det tidspunktet klagesaken lå til behandling i departementet forelå det omsøkte traséalternativ gjennom to ulike dalfører; Førdedalen og Myklebustdalen. Kommunen ønsket primært et ikke konsesjonssøkt alternativ. Dette avslo vi da hensynet til framdrift ble tillagt avgjørende vekt ved den endelige konsesjonsbehandlingen. Hvorfor? Fordi Midt-Norge trenger strøm, og kraftprodusentene på Vestlandet avsetning for ny kraftproduksjon. Dette er også viktige hensyn. Av de alternativene som var omsøkt hadde kommunen i sin høringsuttalelse gitt klart uttrykk for at den gikk imot fremføring gjennom Førdedalen. Dette refererte også vi. At kommunen primært ønsket et helt annet alternativ var vi selvfølgelig kjent med. Men vi kunne med rimelighet gått lenger: La oss referere kommunen sitt vedtak av 07.05.08: "dersom ny trasé ikkje vert utgreidd, tilrår ein at alternativ 1.0 gjennom Myklebustdalen vert vald under føresetnad av at linja fyl eksisterande trasé for 132 kV kraftlinje." Året etter fattes vedtaket om at man ikke kan akseptere at Førdedalen blir valgt. Det er dermed ikke urimelig å hevde at Bremanger kommune sekundært gikk inn for den løsningen som ble valgt. Dette faktum er det vanskelig å lese at lagmannsretten har hatt kjennskap til i kjennelsen. Et samlet pressekorps har enten ikke tatt seg bryet med å sjekke, eller de har sett aktivt bort fra for å få en god historie. Påstander om kameraderi selger bedre enn kommunale vedtak. Som en kuriositet kan det videre nevnes at det var Høyre, ved stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, som først brakte kritikk om tilrådningen av Førdedalen til stortinget gjennom et spørsmål av 03.11.2011. Summa summarum kan vi vel slå fast at det er enklest å være MOT ulike krafttraséer, men at landet skal prise seg lykkelig for at noen også er for. Vi håper det kan fortsette slik.

2) Lagmannsretten synes dernest å mene at siden et tredje alternativ som kombinerer Førdedalen og Myklebustdalen ville gitt større grad av samlokalisering så er det ikke mulig å argumentere for Myklebustdalen ut fra samlokaliseringshensyn. Dette faller på sin egen urimelighet. I konsesjonsprosesser er det motstridende hensyn og argumenter som skal veies mot hverandre. I denne saken er det å sparke inn åpne dører å hevde at kombinasjonsalternativet ville gitt større grad av samlokalisering - selvfølgelig ville det det. Men det ville også gitt fremføring i begge dalfører, samt overføring over et høydedrag fra det ene dalføret til det andre. Derfor ble dette alternativet ikke valgt. Begge traseene var problemfylte med tanke på naturmiljø. På eine sida et nært inngrepsfritt dalføre inn mot Ålfotbreen landskapsvernområde, på andre sida et dalføre med veg og kraftlinje, men med et naturreservat. Å legge linja gjennom et naturreservat i en kanal der det både går veg og kraftlinje i dag, er ikke en urimelig vekting av naturverdier dersom en skjermer andre områder for inngrep.

Det er viktig å unntaksvis kunne bruke vernede områder til kraftlinjer.
Flere spørsmål kan også stilles ved lagmannsrettens kjennelse. Fremføring gjennom vernede områder gjøres eksempelvis andre steder på samme linjetrasé. I dette tilfellet med avbøtende tiltak som etter vårt syn gir et sluttresultat bedre enn den forutgående situasjonen (man graver ned én eksisterende ledning, og får den erstattet med en ledning som har færre mastepunktet og ligger høyere i luften og som dermed er mindre skadelig for endel fugl). I Møre og Romsdal ga Fylkesmannen dispensasjon i et vernet område slik at vi fikk flyttet ledningen unna folk. Dette representerer en viktig mulighet.

Beklagelse.
Om dette blir stående beklager vi to ting. En utsettelse av et svært viktig infrastrukturprosjekt for landet, og en forflytning av makt fra demokratiske organ til fagorgan og domstolene. Terskelen for å utfordre faglige råd politisk vil bli betydelig høyere etter dette.