Meny
Bli medlem

På tide å ta verdensarven i bruk

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Etter god innsats fra mange personer gjennom mange år er endelig Tinn kommet på UNESCOs verdensarvliste sammen med Notodden og Vinje. Som Øystein Haugan uttaler til RA 7.juni, er det nå jobben begynner og det er ikke gitt at det blir en suksess. «Hvis vi jobber målrettet framover, så kan dette bety mye for reiselivsutviklinga på Rjukan og i Telemark, for lokal næringsutvikling og ikke minst for lokal identitetsutvikling» sier han til RA.

 

Hvis vi skal jobbe målrettet med dette må det lages en plan. Denne planen bør forankres i politiske vedtak fra øverste politiske nivå. Stortingsmelding nr. 22 (2004-2005) om Kultur og Næring åpner politisk for at næringslivet kan etablere produkter og tjenester basert på et samarbeid med NIA og andre museer. ”Det desentraliserte norske museumsvesenet med sine regionale og sentrale nettverk, dannar eit særleg gunstig utgangspunkt for å kunne spele ei viktig rolle som bindeledd mellom det offentlege og det private, mellom sentrale og lokale aktørar, som premissleverandør for forvaltinga og som møteplassar for læring, dialog og meiningsutveksling. Like eins kan musea vere ein ressurs for næringslivet. Dette kan gjerast ved at dei ulike partane går systematisk i dialog og ved at musea medverker med sine tenester og sin kompetanse i langt større grad enn er i dag” (St.meld.nr.22:111).

NIA hadde i 2013 totale inntekter på kr. 32,7 millioner. Av dette utgjorde salgsinntekter inklusive billettinntekter 2 millioner (6% av totale inntekter). 94% er ulike tilskudd fra det offentlige.

Det er to hovedargumenter for at det offentlige bidrar med betydelig offentlig støtte:

Det første er knyttet til den kollektive nytten av NIAs virksomhet. Den kollektive nytten er av en slik karakter at den ikke avspeiler seg i etterspørselen. NIA har i tillegg til sin forvaltningsoppgave en meget viktig formidlingsoppgave. Den kollektive nytten er avhengig av hvor godt NIA makter å utføre sin formidlingsoppgave.  Den økonomiske støtten til NIA bør avspeile den samlede nytten av museets virksomhet, både den private (bl.a. antall besøkende) og den kollektive. Det andre argumentet er at de store faste kostnadene umulig kan dekkes inn ved hjelp av brukerfinansiering alene. Bedriftsøkonomisk ville museet gått med underskudd.

NIA kan sees på som en basisnæring som skaffer penger utenfra og inn i kommunen og

lokalsamfunnet. Eksempel på dette er at NIA mottar inntekter tilsvarende 30 millioner pr. år fra det offentlige. Investeringer i NIA er i hovedsak finansiert over Statsbudsjettet og andre aktører utenfor kommunen. Videre er en høy andel av de besøkende fra området utenfor kommunen. Dette gir eksterne inntekter til kommunen. Produksjonsfaktorene som i hovedsak er lønn og materiell skaffes tilveie lokalt og innenfor kommunen. Disse faktorene gir optimalt utslag på ringvirkninger av virksomheten ved NIA for kommunen og næringslivet.

Ved at nye bedrifter etableres med forankring og i samarbeid med NIA så kan ringvirkningene øke og den økonomiske veksten i Tinn blir større.

Målsettingen må være at Rjukan skal bli en primærattraksjon som er utslagsgivende for at reisende besøker området. Dette kan lykkes, men mange utfordringer må løses. Ledelsen på Industriarbeidermuseet får en sentral rolle som hovedaktør i denne prosessen. For Industriarbeidermuseet vil et samarbeid med kommersielle aktører kunne øke antall besøkende til museet. Dette vil bidra til å øke den kollektive nytten av Industriarbeidermuseet og den samlede nytten av museets virksomhet. Den økonomiske støtten fra det offentlige til NIA bør avspeile den samlede nytten av museets virksomhet.

Listekandidat for Tinn Senterparti, Bjørn Iversen er et eksempel på personer med kunnskaper og initiativ som i samarbeid med NIA vil gjøre nedgravde kulturminner tilgjengelige for besøkende på Vemork. Ved å grave fram tungtvannskjelleren som var sentral i forbindelse med tungtvannsaksjonen så vil museet få en ny attraksjon for å tiltrekke seg flere besøkende.

Tinn Senterparti har programfestet å arbeide aktivt for at verdensarvsta­tusen skal gi nye arbeidsplasser i kommunen og vi vil derfor støtte initiativ og følge opp at aktørene går inn i en systematisk dialog og tar sitt ansvar for at prosessen kommer i gang.

 

Ragnar Gunleiksrud

Listekandidat for Tinn Senterparti