Meny
Bli medlem

Perspektiv på kommunereformen - med utsikt fra Salangen

Sist endret: 27.09.2020
- Jeg er ikke et redskap for regjering eller storting, ei heller fylkesmannen! Jeg er mine barns redskap, jeg er innbyggernes redskap, sa ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo på lanseringa av boka "Folkestyre eller elitestyre?".

 

 

Sigrun Wiggen Prestbakmo, ordfører i Salangen kommune i Troms

 
- innledning holdt 11. april, Litteraturhuset på lanseringa av boka "Folkestyre eller elitestyre?"

 

Perspektiv på kommunereformen - med utsikt fra Salangen.

 

Fra kontoret på kommunehuset i Salangen kan jeg sitt å se ut på ressursene som har skapt og vil skape vekst og fremgang i Norge. Naturressurser til energimarked, til matproduksjon på land og på havet, nordlys og midnattssol, ekstrem natur med bratte fjellside, blankstille fjord og øredøvende stillhet, ja det er bra ekstremt. Langt der ute kan jeg kanskje også skimte potensielle oljefelt. Jeg har kontoret mitt i skattekista til Norge, der verdiene hentes ut og jobben gjøres.

 

Mitt ståsted er en kommune med 2241 innbyggere fordelt på 458 kvadratkilometer. Salangen kommune har som visjon og sprenge grenser, og det gjør vi, hver eneste dag. Vi byr på Troms fjerde/femte største handelssted, Nordens største og verdens råeste fiskefestival Millionfisken, Nord Norges største andel kvinnelige grundere, et generelt høyt utdanningsnivå blant kvinner, grunderskaller innenfor reiseliv og desentralisert utdanning. Vi har en lokalt eid familiebedrift /havbruksbedrift som investerer drøyt 300 millioner på LAND!

Vi er et flerkulturelt samfunn som består av 30-40 nasjonaliteter, har drøyt 100 bosatte flyktninger, har 226 mottaksplasser, huser et omsorgssenter og en statlig barneverninstitusjon, videregående skole, distriktspsykiatrisk poliklinikk....

 Ja med mitt ståsted Salangen så har jeg ei fundamental tro på at jeg bor der fremtida er, og fremtida er desentralisert!

Det er ingen selvfølge at vi klarer det vi gjør, det handler om vilje og evne til samarbeid og det å gjøre det lille ekstra. Det handler om å tenke "utenfor boksen", det handler om å sprenge grenser.

 

Departementsråd Eivind Dahle i KMD har forsøkt å forklare oss om ei urettferdighet i kommunenes inntektssystem, som blant annet gjør at kommunestrukturen må endres.

Han peker på at innbyggerne i små kommuner er jevnt over godt fornøyd med tjenestene som tilbys - han sier, det har de grunn til for tjenestene er ofte bedre.... men det er det jo en grunn til .... de små kommunene har forholdsvis mye mer penger til disp. pr. innbygger enn de store kommunene.... og det skyldes en stor "urettferdighet i inntektssystemet, kan departementsråden fortelle oss.

F. eks.  er det urettferdig for større kommuner at en kommune som Salangen får kompensert for å ligge i Nord-Norge, og for å være en liten kommune. Det er også urettferdig at skattesterke kommuner må dele med såkalt skattesvake kommuner.

 

Ok, en titt på Norgeskartet og det første poenget burde være enkelt å ta - dersom man har respekt for at vi faktisk bor der av egen fri vilje. Det er lite asfaltleverandører i Nord-Norge, dermed blir det dyrere å bygge veier, det går ingen jernbane forbi oss, altså trenger vi mer og bedre vei, vi er mer avhengig av å tilby støtte fra kommunale næringsfond for å utvikle og tilrettelegge for næringsliv som satse.

Våre innbyggere skal også ha tjenester på lik linje med innbyggerne i resten av landet, og vi kan konstatere at det kommer ikke flere sykepleiere, lærere og ingeniører til Salangen om vi flytter kommunegrensene. Det er penger i kassen som gjelder, kommunene må ha økonomi til å tilsette de rette folkene, betale dem den lønn de fortjener og ikke minst ha økonomi til å ha nok folk i arbeid.

 

Hva er det så som gjør kommuner jevnt over skattesterke? Jo, uttak av naturressurser, i form av energi, olje, fisk, mineraler m.m. Men effekten av den enorme verdiskapingen basert på naturressurser havner dessverre ikke der ressursene hentes ut, men tvert i mot i en håndfull kommuner der hovedkontorer er plassert. Det er overhodet ikke rettferdig at vi som avgir areal og vokter ressursene, samt bidrar til å hente dem ut til verdiskaping skal ha dårlig samvittighet for å forvente noe igjen!!

Det er ofte påpekt at det er vekst og optimisme i nord, ja det er det. Men de store pengene flyttes fortsatt sørover.

Jeg er for en kommuneøkonomireform, som innebærer at inntektene på forvaltning, uttak og foredling av naturressursene styres tilbake til de som passer på skattekista som distriktsNorge er. Vi vokter den skattekista med våre liv.

Jeg ønsker en kommuneøkonomireform som gir reell valgfrihet for innbyggerne, som legger til rette for at lokaldemokratiet faktisk kan forbli et lokalt demokrati, og ikke minst legger til rette for at kommunene kan produsere gode tjenester til innbyggerne og drive utviklingsarbeid.

Vi burde slippe den evinnelige kampen for å opprettholde viktige samfunnsmessige tiltak og tjenester, vi trenger å bruke alle våre krefter på å videreutvikle attraktive lokalsamfunn.

 

Tro det eller ei, jeg vil hevde at det betyr noe for Salangen-samfunnet og salangsværingen hvor tjenestene styres fra, og leveres. Det gjør en positiv forskjell for mange at det er mulig å få snakket med ordfører og administrasjonssjef. Det er nok ikke avgjørende verdier for et levende og attraktivt lokalsamfunn, men det fungerer for oss. Det betyr noe bra for de innbyggerne som bor i kommuner som har det som har det sånn, hvorfor ta det bort? Det må da være feil å fjerne systemer som fungerer bra, bare fordi de faktisk fungerer bra? Reform betyr jo endring med tanke på forbedring, gjør det ikke?

Jeg tror ingen får det bedre ved å oppleve at deres eneste sjanse ligger i å etablere seg i større tettsteder og byer. Et betimelig spørsmål i disse tider kunne jo være, når er det stort nok? Ikke en gang ekspertutvalgets "modellkommuner", der Nesodden burde være et godt eksempel, ser ut til å være store nok. Gigantomani ser ut til å være en ny folkesykdom i enkelte kretser.  

Man kan ikke dyrke denne kommunereformen og samtidig si at man e for desentralisert bosetting og næringsutvikling, og det hersker en uærlighet i all diskusjon om kommunereformen blant reformens heiagjeng. Er det sentralisering av penger, folk og makt man ønsker, så bør man ha ryggrad te å si det. Det er ikke lenger tilstrekkelig begrunnelse å gjenta mantraet " Det går ikke over". Mine venner; det vil gå over.

 

NHO har så langt vært blant de mest ærlige, de ønsker større kommuner av hensyn til næringsutvikling/næringslivet. Det budskapet er bare sånn passelig interessant, det lokale næringslivet i Salangen har sagt nei takk til kommunesammenslåing så langt. Et næringsliv bestående av små og mellomstore bedrifter i Salangen ser ikke kommunegrensene som et hinder. Det lokale næringslivet i Salangen har sagt at de gjennom kommunesammenslåing frykter for det unike samarbeidet mellom næringsliv, kommune og frivillighet, de frykter for at lokalsamfunnets lojalitet overfor og engasjement i lokalt næringsliv blir redusert. For disse er nemlig samarbeid, lojalitet og engasjement det som har skapt og vil skape utvikling og vekst.

Kommunesammenslåing betyr sentralisering! Kommunesammenslåing og sentralisering er ikke resultat av ei skjebnebestemt samfunnsendring, men ei politisk villet utvikling. Vel, jeg vil noe annet! Jeg vil noe annet enn å se ei storstilt flytting av flytting av penger, folk og makt fra nord til sør, og fra vest te øst.

 

Jeg har en grunnleggende tro på at fremtida er desentralisert, jeg vil være med på å forme fremtida. Jeg er ikke et redskap for regjering eller storting, ei heller fylkesmannen! Jeg er mine barns redskap, jeg er innbyggernes redskap.  Og nå må vi ikke drive med lureri overfor innbyggerne!

Skal vi gjøre endringer i kommunestruktur må vi være sikre på at det løser utfordringene som kommer, bedre enn om vi rigger oss med dagens utgangspunkt.

Kommunesammenslåing har vært vellykket i noen tilfeller, ikke etter statlige pålegg, men etter prosesser der organisasjonskultur, tjenesteproduksjon og lokalsamfunnsutvikling har smeltet sammen over tid. Slik det ser ut nå har de som ønsker kommunesammenslåing fått kommunereformen som sin verste fiende.

Jeg er takknemlig for jobben som er gjort med boken "Folkestyre eller elitestyre?". Boken er en nyttig og saklig motvekt mot skjebnetro og departementale tall - leker. Forfatterne peker på muligheter for en desentralisert fremtid, verdifull viten for oss om skal fortsette og utvikle desentraliserte, attraktive lokalsamfunn.

 

Du kan kjøpe boka "Folkestyre eller elitestyre?" her på nettsidene til forlaget Res Publika: