Meny
Bli medlem

Politikk som uforutsigbar øvelse

Sist endret: 27.09.2020 #Nordland
- Mindre enn to måneder gjenstår til Stortingsvalget. Blir det blåblått, rødgrønt, eller? Og ikke minst, dersom det blir regjeringsskifte, hva vil de nye politiske prosjekter medføre for folk flest? Dette er ett av de spørsmål fylkesstyremedlemmet stiller i et leserinnlegg.

Mindre enn to måneder gjenstår til Stortingsvalget. Blir det blåblått, rødgrønt, eller? Og ikke minst, dersom det blir regjeringsskifte, hva vil de nye politiske prosjekter medføre for folk flest?

 

Knapt nok har et ledende norsk parti, Høyre, ført en valgkamp som bærer så sterkt preg av sterk vilje til å involvere alle i retning av et folkeparti og samtidig unngå å klargjøre og tydeliggjøre sentrale politiske valg og mål. Vage og velformulerte ønskemål, men lite konkret. Dette prosjektet synes i stadig sterkere grad å handle om å samle stemmer ved å vennlig gjøre og godtgjøre seg i alle politiske leire og lag av folket. I en tidsperiode der den alminnelige gjennomsnittlige personlige rikdom har nådd uante høyder er det vel slik at i rike og velfungerende Norge ønsker mange borgere seg et småborgerlig image? Kanskje er dette noe av svaret på den blåblå bølgen som bølger over landet og at landets største parti, Høyre, billedlig sagt for mange passer som hand i hanske i dagens politiske og økonomiske landskap.

 

Det finnes som kjent ingen vilje fra de fire borgerlige partier til å etablere en felles og klargjørende politisk plattform før valget. Dette er uttalt gjentatte ganger de siste måneder. KrF's leder Knut A. Hareide var seinest i et intervju 14 juli overtydelig på at det er fire svært ulike borgerlige partier med ditto ulike partiprogram som stiller til høstens valg. Tidvis kan en bl. a undres om det kan være mulig for så to historisk svært ulike politiske partier, med tilsynelatende en ideologisk avgrunn imellom, som KrF og FrP, å kunne finne hverandre i et politisk fellesskap - om dette skulle bli litt av valgets resultat når trådene kanskje skal samles i et blått regjeringsprosjekt. Da holder det ikke å si nei til rødgrønt, da vil det måtte komme for en dag hva det er man egentlig sier ja til ....

 

Når det nå er så mye vennligsinnet forførende og uklar retorikk på gang fra denne fronten er det jo naturlig å kanskje skimte over til hva som er oppnådd i Sverige i de seinere år under Høyres søsterparti, Moderaterna, sitt styre og stell. Dette partiet har vært regjeringskonstellasjonens motor i de siste års politiske eksperimenter til våre granner i øst. Her rulles nå den ene privatiseringsskandalen etter den andre fram, både innen helse- og undervisningssektoren. På jakten etter superprofitt i nylig avregulerte og kommersialiserte undervisnings- og helsemarkeder har skandaler presset seg fram. Arbeidsløsheten er meget høy, og prognosene tyder på at denne kanskje passerer 10 % kommende vinter. Den særskilte ungdomsarbeidsledigheten er allerede betydelig høyere enn dette. Heldigvis har et stort antall arbeidssøkende kunnet krysse norskegrensen og fått seg arbeid, istedenfor å frekventere lediggang i politikerskapte svenske køer. Når Høyre er så uklar i sitt stemmefiske innenlands så mener jeg det er en viss grunn til å frykte at negative elementer ifra politisk eksperimentering fra Sverige ift helse, undervisning og sysselsetting kan smitte over. Eller er det slik at søsterpartiene Høyre og Moderaterna bare er søstre i navnet, men ikke i det politiske gavnet?

 

Jeg har vært samfunnsengasjert og politisk aktiv i en tid, bl.a. som ordfører i en kommune ved tusenårsskiftet. Det er derfor med en viss uro jeg ser at tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg kanskje vil entre statsministertaburetten etter høstens valg. Jeg har fortsatt i frisk erindring den økonomiske kommunetukt som Solberg var primus motor for da hun regjerte dette departementet i perioden 2001-2005. Dette står i skarp kontrast til hva dagens kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet har levert i de siste åra. I dag er kommunene velfungerende velferdsprodusenter fordi rammene for dette er rimelig gode. Dette er en sterkt villet politikk fra bl.a. Senterpartiet.  En ny runde med kommunetukt fra Høyre & co med reduserte rammer til kommunal drift og investeringer og påfølgende tap av kommunal handlefrihet for å kunne sikre bl. a gode kommunale helse- og skoletilbud, er ikke hva vi bør få i fanget utpå senhøsten eller litt seinere. Så lenge velgerne synes å bruke sin stemmerett uten å kreve et klart og forpliktende innhold i de ulike blå, og blå blå alternativer, og partiene lever godt med det, så er det bare tiden som vil vise om denne  frykten er grunnløs.

 

Avslutningsvis tillater jeg å påminne om at vi vet hva vi har, men vet slett ikke hva vi kanskje får!

Velgerne burde etter mitt syn fått mye klarere beskjed i god tid før valgdagen.

 

Kolbjørn Eriksen

Styremedlem i Nordland Senterparti