Meny
Bli medlem

Politireformen, keiserens nye klær?

Sist endret: 27.09.2020
Regjeringen og Venstre driver ordspill og tallmagi når de påstår forslaget vil gi flere politi. De mener at ved å ta fra lensmannskontorene de sivile oppgavene, slike stillinger som innebærer utlegg, tvangssalg og gjeldsordninger, vil man frigjøre ressurser til politiarbeid. Dette er aldeles feil. De over 500 stillingene som da tas fra distriktene og politistasjonene er ikke politistillinger, men disse stillingene er bekledd med sivilt ansatte. Allikevel er disse oppgavene svært vikitige for at politiet skal ha god oversikt og lokalkunnskap for å drive forebyggende arbeid.

For mindre enn ti år siden ble sivile rettspleieoppgaver i større grad enn før formelt samlet i Politi- og lensmannsetaten. Ett stikkord lå til grunn: Nærpoliti.

I stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2004-2005, da Høyre og Venstre satt med makten, skrev Justisdepartementet at oppgavene i den sivile rettspleien:

 «(...)bidrar til å gi politiet en sivil profil og en omfattende kontaktflate til publikum. Også for den sivile rettspleien er lokal kunnskap og nærhet til publikum en forutsetning for en god tjeneste.»

Videre skrev de at nærhet til namsmannen er viktig for skyldnere i utleggssaker og i gjeldsordningssaker.

«Denne nærhetstradisjonen er grunnleggende å bevare i den videre utviklingen av politi- og lensmannsetatens sivile oppgaver. Beslutningen om å legge den sivile rettspleien på grunnplanet til politiet anses som en viktig forutsetning for en fortsatt videreføring av et desentralisert politi i Norge, og en velfungerende sivil rettspleie. En annen viktig forutsetning er tilstrekkelig rekruttering til distriktene»

Er disse verdiene helt kastet over bord?

Norge bør og må ta seg råd til å ha en politistyrke som gjenspeiler de utfordringer vi har både geografisk og i forhold til de oppgaver man er satt til å løse.

Det må  forventes at politiet skal komme og bistå etter en alvorlig hendelse. Det er viktig for tilliten til landets politiberedskap at det blir satt klare ma?l for hvor lang tid dette vil ta.

Som Senterpartist er jeg fornøyd med at man i forslag til ny politireform fokuser på en geografisk definert responstid for politiet, men er redd dette kun er snakk og at det ikke vil bety noe fra eller til. Det er faktisk slik at selv om man skjerper inn krav om responstid, så har man allikevel ikke flere patruljer enn de som også i dag kjører rundt på veiene. Skal forslaget om raskere responstid bety noe, må flere politi ansettes i operative stillinger, være godt spredt rundt i regionen og med god lokalkunnskap.

Vårt langstrakte land trenger "nærpoliti" som driver forebyggende arbeid, bekjemper kriminalitet og bistå når ulykker har skjedd. Beredskapen til politiet utenfor de største byene er heller ikke i dag tilstrekkelig og ofte er politiet den siste nødetaten som ankommet ett åsted. Det er ofte et lokalt frivillig brannkorps som først ankommer åsted og som må utføre det arbeidet de hverken er trent for eller har kompetanse til å takle følelsesmessig.

Tilstrekkelig politiberedskap i hele landet er et politisk ansvar. Dagens forslag går for langt og setter innbyggernes trygghet og tillit til politiet i spill. Det er klart at de fleste politimestere sier seg fornøyd med forslaget, når det er slik at de får bestemme hvilke lensmannskontor som skal legges ned. Man forholder seg til sine egne innspill i tidligere høringer og som politikerne da syntes ble vel drastiske, altså å la 144 lensmannskontor forsvinne! De har et budsjett å forholde seg til og jeg har ikke hørt noe om at budsjettene skal økes. Det er bare slik at man forventer mer for de samme pengene, og at dette kan gjøres slik som regjeringen hele tiden gjør... slå sammen og sentraliser!

Senterpartiet støtter en styrking av kompetansemiljøene ved de større politistasjonene, men det kan kun gjøres ved å tilføre mer ressurser, men disse ressursene kan ikke tas fra lensmannskontorene, det må komme i form av friske midler til etaten.