Meny
Bli medlem

Reform og kommunale tjenester

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Mange av landets kommuner har startet opp arbeidet med den såkalte kommunereformen. Mer presist kan man vel si at de samme kommunene har startet opp arbeidet med å utrede revisjon av kommunegrenser. Så langt har nemlig regjeringens store kommuneprosjekt mest handlet om sammenslåingsprosesser, - hvem som bør slås sammen med hvem. Det har vært lite fokus på hvorfor reformen skal gjennomføres, og hva som vil bli den store gevinsten for kommunens innbyggere. Bortsett fra at kommunene skal så utrolig robuste. Så langt et på mange måter innholdsløst begrep i denne debatten, skriver Jan Thorsen, gruppeleder i Nome Sp.

 

Kommunene har en mangfoldig oppgaveportefølje som spenner fra å gi omsorg ved livets begynnelse og avslutning, til kulturtilbud og til å drive næringsutvikling. Likevel så viser kommunenes budsjett- og regnskapsdokumenter at helse- og omsorgstjenestene og barnehage og skole legger beslag på det aller meste av kommunenes ressurser. Disse tjenestene er kommunenes kjerneoppgaver. Slik vil det høyst sannsynlig være i uoverskuelig framtid. Kommunenes kjerneoppgaver er arbeidsintensive; menneskene må være der i omsorgsituasjonen. Likeledes må menneskene være i klasserommet og i ute- og innerommet i barnehagen. Kommunenes kjerneoppgaver er av en slik art at mulighetene for rasjonalisering og innsparing er begrenset, - hvis det ikke skal gå merkbart utover kvaliteten. Slik vil det være, ganske uavhengig av kommunens størrelse og struktur.

Flere hevder at det er nødvendig å slå kommuner sammen for å sikre større, mer attraktive og bedre faglige miljø. Det kan for enkelte av kommunenes tjenester være et godt argument. De aller fleste kommuner har likevel så vidt mange arbeidstakere innenfor de tunge tjenesteområdene at det sammen med en god kommunal toppledelse sikrer attraktivitet og gode faglige miljø.

Enkelte av de mest engasjerte tilhengerne av kommunesammenslåing mener at det er betydelige administrative gevinster og besparelser å hente ved sammenslåing. Det er en påstand jeg delvis er enig i. I en del kommuner er det forholdsvis få ansatte på administrative funksjoner som f. eks skatt, regnskap og lønn. En sammenslåing av kommuner vil kunne gi sterkere fagmiljø innenfor disse områdene, i tillegg til at en vil være mindre sårbar ved ferie og sykdom. Samtidig vil ikke sammenslåing av kommuner gi færre arbeidsoppgaver. Den sammenslåtte enheten vil f. eks. ha betydelig flere ansatte enn hva de sammenslåtte kommunene hadde hver for seg. Det vil igjen speile krav til bemanning innenfor områder som personal- og organisasjonsspørsmål. Det samme forholdet vil og i stor grad gjelde lønn- og lønnsspørsmål. Min påstand blir derfor at det vil være rom for administrative gevinster ved kommunesammenslåing, og at de først og fremst vil være knyttet til faglig sterkere, og mindre sårbare miljø. De økonomiske gevinstene vil være langt vanskeligere å realisere.

Et annet forhold som nok og vil gjøre seg gjeldene, er sikkerhet for fortsatt arbeid etter en sammenslåing. Fra det tidspunkt hvor det blir klart at det er reel mulighet for sammenslåing vil arbeidstakerorganisasjonene, forståelig nok, mobilisere for sine medlemmer for å sikre arbeid og arbeidsoppgaver som er i tråd med arbeidstakernes kompetanse. Jeg tror at politikerne i de berørte kommunene vil måtte komme arbeidstakerorganisasjonene langt i møte for å få en sammenslåingsprosess som glir noenlunde friksjonsfritt. Det vil i beste fall forsinke uttaket av økonomiske gevinster. I den debatten som nå for alvor vil komme om kommunesammenslåing, tror jeg politikere og andre bør være ærlige på at de store økonomiske gevinstene i kommunesektoren fås ved å redusere antall ansatte. Vi bør likeledes være ærlige på at slike grep raskt vil gå utover kvantitet og kvalitet på de tjenester som skal ytes innbyggerne.

Kommunenes oppgaver er mangesidige og sammensatte. Det kan synes som om regjering og stortingsflertall ønsker å møte utfordringer og problemstillinger knyttet til den kommunale oppgaveporteføljen med strukturelle grep. Jeg mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om det er et presist virkemiddel. Så langt har det vært en mangelvare i debatten om kommunestruktur, at den i liten grad har handlet om hvorfor det er nødvendig med reformen, og hva som skal komme ut av reformen. Bortsett fra at kommunene skal robuste, men uten at noen så langt på noen god måte har definert robust kommune nærmere. På hvilken måte vil for eksempel kommunesammenslåing være styrkende for den tunge kommunale tjenesteproduksjon? Hva vil være «oppsidene» for kommunens innbyggere ved sammenslåing og hva vil være medaljens bakside? Dette er tema som må bli en sentral del av debatten i månedene som kommer.

Undertegnede er ingen fundamentalistisk forsvarer av dagens kommunestruktur, men jeg er skeptisk til det påståtte behovet for sammenslåing, og det omgang som det legges opp til. Jeg er og spørrende til alle de påståtte positive effektene av sammenslåing. Etter mitt syn er det nødvendig med en kritisk vurdering av behov, omfang og effekter av hva regjering og stortingsflertall her legger opp til.

Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for forundring over at en del ordførere og lokalt folkevalgte tilsynelatende helt glatt aksepterer de forutsetninger og premisser regjering og storting har lagt for denne prosessen. Det gjelder blant annet premisset knyttet til bruk av tvang overfor de kommuner som etter en utredning om sammenslåing konkluderer med at de ønsker fortsatt alenegang. Hvorfor aksepteres det? Er det fordi de samme menneskene egentlig mener det er behov for sammenslåing og at bruk av tvang er noe av prisen som må betales, men at det er mer behagelig å kunne dekke seg bak at «staten gir oss ikke noe valg». Det er i så fall en lite tillitsvekkende handlemåte. Eller er det fordi man er grepet av skjebnetrua, og mener at det ikke vil være andre muligheter enn sammenslåing? Det mener jeg er en defensiv holdning på vegne av egen kommune.

Jeg mener prosessen og utredningene vil bli bedre hvis kommunene gis frihet til selv å avgjøre struktur. Høyst sannsynlig vil og de sammenslåinger som blir vedtatt bli større suksesser.