Meny
Bli medlem

Regionreform ? mye skrik og lite ull

Sist endret: 27.09.2020
Det er underlig hvor små ambisjoner regjeringspartiene og deres støttepartier på Stortinget har for det regionale folkevalgte nivået. Uten flere oppgaver, blir regjeringen som grisen og fylkespolitikerne blir kjerringa i ordtaket, skriver Aasa Gjestvang.
 
 
 
 
Av Aasa Gjestvang (Sp), fylkesråd for utdanning i Hedmark
 
(denne kronikken er også publisert i Kommunal Rapport 7. juli 2016)
 

Det er underlig hvor små ambisjoner regjeringspartiene og deres støttepartier på Stortinget har for det regionale folkevalgte nivået.
 
Uten flere oppgaver, blir regjeringen som grisen og fylkespolitikerne blir kjerringa i ordtaket.
 
Fylkesråd har vært mitt verv i Hedmark fylkeskommune i snart ni år. Når folk spør hva jeg jobber med, er det ikke vanskelig å svare entusiastisk og engasjert på det spørsmålet.
 
Fylkeskommunen er etter mitt skjønn et viktig folkevalgt nivå som betyr mye for folk innenfor videregående utdanning, tannhelse, kultur, folkehelse, næringsutvikling og planlegging. Likevel kunne fylkeskommunen vært enda viktigere for innbyggerne hvis flere oppgaver ble regionalisert.
 
Statsråd Jan Tore Sanner har initiert en kommunereform som går trått. Han valgte å styrke den ved å sette i gang en regionreform. Den har fått lunken mottakelse og mer eller mindre helhjertete naboprater har foregått.
 
Sanner ønsker ti regioner, men har ingen forslag til hvordan disse skal se ut eller hvilke oppgaver som kan legges til sterkere regioner. Statsråden mener vi trenger en regionreform med færre og større fylker. En viss forventning bygde seg opp til regionmeldingen som kom i vår.
 
Men da oppgavemeldinga kom var det tynne greier. Jeg trodde nesten det var et vedlegg til meldinga jeg hadde oversett, men det var det ikke! Til og med de fylkene som er positive til sammenslåing, mener at oppgavemeldinga er for dårlig. Regjeringen mener tydeligvis at det ikke er en eneste oppgave som kan legges fra statlig nivå over til det regionale.
 
Det er egentlig ikke overraskende. Sanners parti ønsker primært ikke et fylkeskommunalt nivå. Sanners kongstanke er en tonivåmodell med en sterk stat og maks 100 kommuner.
 
Flertallet på Stortinget slo fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling.
 
Det er underlig hvor små ambisjoner regjeringspartiene og deres støttepartier på Stortinget har for det regionale folkevalgte nivået. Reduksjon av antall fylker er tydeligvis viktigere enn å styrke fylkene gjennom nye oppgaver.
 
Det er ikke mangel på oppgaver som kunne vært lagt til fylkeskommunen. Interessante og viktige oppgaver som ville gi det folkevalgte regionale nivået økt tyngde. Det er grunnlag for å legge en lang rekke oppgaver som i dag løses av det statlige byråkratiet og hos Fylkesmannen, over til fylkeskommunene.
 
En avklaring av hvilke oppgaver som kan ligge til det fylkeskommunale nivået, kunne fungere som et incitament for sammenslåing av fylker dersom det er en riktig vei å gå – men også for å revitalisere det fylkeskommunale nivået som sådan.
 
Samtlige fylkesting fattet i 2015 vedtak om prinsipper om framtidig regionalt folkevalgt nivå, og alle var enige om at det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser framfor statlig sektoriell detaljstyring.
 
Vedtakene innebar også en rekke forslag til oppgaver som med hell kan legges til det fylkeskommunale nivået. Noen eksempler fra den lista er oppgaver på miljø- og klimaområdet, landbruk, vergemål, større deler av Statens vegvesens regionapparat, deler av Bufetat.
 
Østlandssamarbeidet er enige om at regionale og aktuelle nasjonale virkemidler og særlig utviklingsoppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken bør kunne overtas av fylkeskommunene.
 
Østlandssamarbeidet mener også at utviklingsoppgaver som i dag ligger hos Fylkesmannen bør underlegges regionalt folkevalgt nivå. Dessverre virker det som regjeringen ikke lytter til disse innspillene. Dermed ble regionmeldingen tynn og lite interessant. Det pågår enkelte prosesser om fylkessammenslåinger i Norge, men ikke så mange som regjeringen ønsker.
 
Det er ikke mangel på utredninger eller muligheter. Sanner vil bare ikke overføre oppgaver. Innbyggerne i Norge vil ikke ha sammenslåinger. De fleste mener at regionreform er lite interessant. Ingen andre enn fylkespolitikere og statsråden virker å være opptatt av dette. Hovedspørsmålet blir ikke tema for gode og framtidsrettete diskusjoner – hva skal regionene og fylkesnivået drive med? Hvilke nye oppgaver og makt skal dette folkevalgte nivået få, som gjør tjenestetilbudet og samfunnsutviklingen både bedre og mer effektivt?
 
En fylkeskommune er en stor organisasjon med mange ansatte innenfor ulike sektorer. Fusjon av store organisasjoner vil være en meget omfattende prosess. Vi vet at store fusjoner ikke nødvendigvis er vellykket. Det finnes gode eksempler på hvor krevende fusjoner er både i offentlig og privat sektor. Fusjoner medfører store interne utfordringer, og de forventete fordelene lar ofte vente på seg. Ikke minst er det helt avgjørende at politikere, innbyggere og ansatte er motiverte for en slik prosess.
 
Uten flere oppgaver, blir regjeringen som grisen og fylkespolitikerne blir kjerringa i ordtaket. Det er vanskelig å se for seg at denne regionreformen blir noe mer enn mye skrik og lite ull, som da kjerringa klipte grisen.