Meny
Bli medlem

Regjeringen sender milliardregning til næringslivet i distriktene

Sist endret: 27.09.2020
Sp mener det fortsatt må letes etter andre muligheter enn å gi etter for EUs krav. Vi mener Stortinget må kreve andre løsninger enn EUs i denne saken, skriver Trygve Slagsvold Vedum.

Næringslivet i distriktene får en milliardregning etter at regjeringen har godtatt endringer i EU-regelverk for differensiert arbeidsgiveravgift.  Transportsektoren, energisektoren, sparebankene og produksjon av stål og syntetisk fiber vil ikke lenger nyte godt av ordningen med nedsatt arbeidsgiveravgift i de 256 kommunene som er omfattet av ordningen. Differensiert arbeidsgiveravgift er det viktigste distriktspolitiske tiltaket her i landet og ville ha utgjort 14 milliarder kroner i reduserte avgifter for distriktene om dagens ordning hadde blitt videreført.  Nå foreslår regjeringen imidlertid å ta ut store sektorer fra ordningen og næringslivet i distriktene får en milliardregning.

Regjeringen sier den ikke kunne gjøre noe med endringene fordi vedtakene i EU var gjort før de tiltrådte i oktober 2013. Dette er en åpenbar ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. Høyre og Frp har gått til valg på at de ville ha ansvar, de fikk ansvar, og da skulle det bare mangle at de tar ansvar for de beslutningene de tar. Senterpartiet har hele tiden arbeidet mot at endringene fra EU skulle bli tatt inn i norsk regelverk. Noe av det siste Liv Signe Navarsete gjorde som kommunal- og regionalminister var å reise til Brussel for å argumentere mot disse endringene i EU-regelverket. En uke tidligere hadde regjeringen sendt et brev til EU hvor den understreket hvor uheldig de nye ordningene ville slå ut. Den rødgrønne regjeringen arbeidet for norsk næringsliv til siste dag. Det fremstår som at Høyre og Frp aksepterte EUs forslag så snart de overtok.

Det er ikke første gang Norge har kjempet for å bevare ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I 2003 uttrykte Senterpartiet og Arbeiderpartiet kritikk mot Bondevik II-regjeringen fordi den ikke redegjorde for de muligheter som forelå for å videreføre differensiert arbeidsgiveravgift i kommunesektoren.  Først da den rødgrønne regjeringen kom til makta kom løsningen. I 2007 ga Stortingets tilslutning til forslag fra den rødgrønne regjeringen som gjorde at ordningen for sine viktigste formål kunne videreføres. 

Regjeringen dobbeltkommuniserer når det gjelder hva de har gjort og hva de kan gjøre for å unngå at en rekke næringer faller ut av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statsråd Sanner sier saken ble avgjort under denne forrige regjeringen og at han overtok en allerede tapt sak.  Finansminister Siv Jensen sendte på sin side brev til Stortinget i februar 2014 der hun sa at omfanget av de nye vilkårene for en del næringer var usikre, og at regjeringen arbeidet for å få rask avklaring i EU-kommisjonen og ESA.

Senterpartiet mener det fortsatt må letes etter andre muligheter enn å gi etter for EUs krav. Vi mener Stortinget må kreve andre løsninger enn EUs i denne saken. Norge har tidligere vunnet fram med andre modeller for differensiert arbeidsgiveravgift enn de EU-byråkratiet har presentert for oss. Stortinget må pålegge regjeringen å ta inn igjen næringene de nå har foreslått å ta ut av ordningen. Det er urimelig at en type næringsvirksomhet skal oppnå sterkt redusert arbeidsgiveravgift, mens en bedrift innen en annen næring skal måtte betale full sats. Resultatet av en slik ordning vil bli vridning i konkurransen om arbeidskraft og dessuten skaper det unødig byråkrati.  Det verste er likevel at næringslivet i distriktene får store økninger i kostnadene og dermed mister konkurransekraft.  Verdiskaping og arbeidsplasser går tapt om ikke noe gjøres.  Senterpartiet mener at tidligere runder med EU har vist at det er mulig å få til bedre løsninger for Norge. Hvis regjeringen har viljen.

 

Trygve Slagsvold Vedum, nestleder i Senterpartiet