Meny
Bli medlem

Regjeringen straffer mindre kommuner med nytt inntektssystem!

Sist endret: 27.09.2020 #Troms
Troms Senterparti krever at inntektssystemet for kommunene ikke skal brukes til å påvirke kommunenes arbeid med kommunereformen.

Nå fremmes forslag til endringer i inntektssystemet som nettopp er rettet inn mot kommunereformen.  Statsråd Sanner begrunner sine forslag med at systemet skal endres for ikke lenger å tilgodese små kommuner som frivillig velger å stå alene.

Et nytt strukturkriterium til erstatning for et flatt basistilskudd, endrer ved grunnleggende elementer i inntektssystemet. Valg av grenseverdi 25,4 km gir relativt sett helt uholdbare negative virkninger for kommuner i Troms. Dette fremstår som et virkemiddel for å drive fram kommunereformens ambisjoner om færre og større kommuner. Forslaget utløser også betydelige omfordelingsvirkninger som rammer kommuner med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere hardt, mens store kommuner kommer godt fra det. Det ser ut for at det ikke lengre er viktig å gi likeverdige og gode tjenester for kommuner under 20 000 innbyggere. Forslaget tyder på at regjeringen vil tvangssammenslå alle kommuner med under 20 000 innbyggere. Høringsnotatet om nytt inntektssystem er preget av kommunereformens avtrykk.

Senterpartiet i Troms mener at totalvirkningen av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, blir, en favorisering av de største kommunene.  De 10 største kommunene får mer enn 890 millioner kroner i økte overføringer. Oslo alene en økning på 402 millioner kroner. Omleggingen er et opplegg for sentralisering og   nye forskjeller i levekår i ulike deler av landet.  Inntektssystemet ble i sin tid ut fra en regionalpolitisk tilnærming, også ansett som et virkemiddel for å sikre mål om spredt bosetting i landet, ved at mindre deler av rammetilskuddet også skulle gi handlingsrom for bedre kommunale tjenester i utkantene. Dette handlingsrommet ser det ut for at dagens regjering ønsker å fjerne.

Innenfor kostnadsnøklene er det foreslått at kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over» skal vektes lavere. Dette betyr at mange kommuner får et uttrekk for fra de midler som skal finansiere tiltak og tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming, Dette forslaget betyr også at deler av finansieringen flyttes fra inntektssystemet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere, som nærmest årlig er under press ved en saldering i statsbudsjettet. Regjeringen straffer dermed sårbare grupper i samfunnet på en svært urettferdig måte.

Forslaget om å samle småkommunetilskuddet og distriktstilskuddet i to nye regionaltilskudd, uten å presentere satser for nye tilskudd og dermed virkninger for kommunene, forsterker inntrykket om et lite gjennomtenkt forslag.. Det oppleves som opplagt urimelig og uforutsigbart å stille krav om at kommunene i arbeidet med kommunereformen skal vurdere lokale utfordringer i et 30-årsperspektiv, men samtidig tidligst i kommuneproposisjonen i mai skal få helt vesentlige signaler om det økonomiske handlingsrommet de vil få.. Iverksetting av nye tilskudd på dette grunnlaget bør derfor tidligst skje fra budsjettåret 2018.

Den pågående prosessen med kommunereformen og forslag til nytt inntektssystem vil etter Troms Senterpartis syn være en måte å innføre tvang i kommunereformen, noe Senterpartiet er sterk motstander av. Troms Senterparti krever derfor at regjeringen tar folket på alvor i denne saken, og ikke gjennomfører sine planer om en tvangssammenslåing av kommuner. Det vil få store konsekvenser for grunnleggende tjenestetilbud for mange innbyggere. Troms Senterparti er motstander av denne sentraliseringspolitikken til dagens regjering.

Uttalelse fra fylkesårsmøte