Meny
Bli medlem

- Regjeringen svikter næringslivet

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
Trygve Slagsvold Vedum, finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, mener Regjeringen svikter næringslivet på mange områder.

Innlegg i Stortingets finansdebatt, 26. november 2013:

For Senterpartiet var det en hovedmålsetting da vi gikk inn i den rød-grønne regjeringen å utjevne geografiske og sosiale forskjeller.
Et hovedvirkemiddel for oss i 2005 var å satse på å styrke kommuneøkonomien, og vi lovte 5,7 mrd. kr i løft i kommuneøkonomiproposisjonen den våren. Det gjennomførte vi sammen med Arbeiderpartiet og SV om høsten.
I vår lovte Fremskrittspartiet 2,5 mrd. kr mer i kommuneøkonomiproposisjonen enn det regjeringen la fram. Det har ikke skjedd noe der.
Våren 2005 lovte vi en kraftfull samferdselssatsing. Det ble kalt luftpenger av den daværende regjeringen. De rød-grønne partiene overoppfylte det vi lovte, sammen med Fremskrittspartiet, våren 2005. I vår lovte Fremskrittspartiet en økning i NTP-en på 45 mrd. kr årlig – det kom litt over 1 mrd. kr i budsjettet.
I 2005 lovte vi en mer aktiv næringspolitikk, at vi skulle fylle opp verktøykassen med nye verktøy for å ta nye grep. Det har vi gjort. Vi har satt i verk tiltak tilpasset den enkelte næring.

Hovedprioriteringen vår var å bygge ut velferd i hele landet, bygge ut infrastruktur i hele landet og føre en aktiv næringspolitikk som kan skape arbeidsplasser rundt omkring i hele landet.
I Norge har det gått bra over år. Vi har lav arbeidsledighet. Det er skapt mange nye arbeidsplasser, og de fleste av oss har hatt reallønnsvekst. Min generasjon har opplevd en sammenhengende vekst i boligmarkedet. De fleste av oss har hatt relativt små bekymringer. Men det har vært noen varsellamper. I vår skrudde NHO varsellampene på med full styrke. I deres medlemsundersøkelse kommer det fram, for første gang på fire år, at flertallet av norske bedrifter ser negativt på utsiktene i 2014. NHO sier det er bråstopp i norsk økonomi. De ser mørkt på norsk økonomi i 2014. De har ikke vært mer pessimistiske siden finanskrisen. Oppdrag uteblir. Hva er da svaret i næringspolitikken? Hvilke grep tar regjeringen i sitt budsjett? Er det nye, kraftfulle tiltak? Svaret på det er nei. Selv om representanten Flåtten kalte budsjettet profetisk i Politisk kvarter i dag, er det veldig få svar. Jeg skal komme med noen eksempler.

Først til kraftkrevende industri. Før valget fikk den rød-grønne regjeringen kraftfull kritikk av representanter for Høyre for at vi gjorde for lite for todelingen av norsk økonomi, for at vi gjorde for lite for treforedlingsindustrien. Det første Høyre gjør når de får makt, er å fjerne den ordningen som hele industrien har etterspurt, de reduserer CO2-kompensasjonsordningen. Så til to eksempler fra treforedlingsindustrien. Dette kunne gitt et utslag for Norske Skog Skogn med 25 mill. kr årlig, for Norske Skog Saugbrugs med 20 mill. kr årlig. Det er det første grepet Høyre velger å ta etter sin massive kritikk mot den forrige regjeringen. Heldigvis for den kraftkrevende industrien kom sentrumspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, inn og reddet denne industrien nå. Men det harskapt usikkerhet og utrygghet, og man ser at man har en regjering som ikke er villig til å satse.

Neste poeng er matindustrien. Det er den eneste industrien som hadde stor investeringsvekst i fjor, som hadde sysselsettingsvekst i fjor, og som hadde omsetningsvekst i fjor. Hva gjør regjeringen med den? For det første øker man gebyrene gjennom Mattilsynet. For det andre varsler man kutt i forskning, som blir reversert av Kristelig Folkeparti og Venstre. Men for det tredje, etter at man har lagt stabile rammebetingelser for tollvernet til grunn i sitt budsjett, går statsråd Vidar Helgesen ut og varsler at det skal reverseres så fort som overhodet mulig. Det skaper ustabilitet, det skaper utrygghet, og det gjør at de som er aktører i norsk næringsmiddelindustri, blir forsiktige med å investere. Det er det motsatte av det vi trenger nå.

Så til fiskeriene. Den rød-grønne regjeringen la der inn mange målrettede tiltak for å klare å foredle norske fiskeriressurser bedre, for å legge til rette for mer verdiskaping. Hva gjør regjeringen? Jo, den kutter systematisk i de tiltakene som er blitt lagt inn for å skape en mer konkurransekraftig, en mer levedyktig fiskerinæring framover.

De gir skatteskjerpelse. På jordbruksområdet er det skatte- og avgiftsskjerpelser og kutt i forskning, noe som var regjeringens mål. På skogbruksområdet er det kutt i energiflisordningen for å få bort det dårligste virket, det er kutt i innovasjonsmidler for å skape ny næringsvirksomhet, og det er skapt usikkerhet rundt rammevilkårene for treforedling gjennom at man endrer CO2-kompensasjonsordningen flere ganger i løpet av noen uker.

Høyre gikk til valg på en politikk for nye ideer og bedre løsninger. Men hva er det man gjør for de personene som har nye ideer og bedre løsninger, og som trenger litt hjelp fra det offentlige for å komme i gang med sin bedrift og realisere sin idé? Der kutter man. Over en halv milliard kroner kutter man i midlene som går gjennom Innovasjon Norge, som går gjennom fylkeskommunene for å hjelpe nye gründere, nye bedrifter for å komme i gang og gamle bedrifter for å utvikle seg videre.

Da må vi stille oss et spørsmål: Er dette rett tid å kutte i de målrettede virkemidlene for næringslivet når næringslivet skrur varsellampene på med full kraft? Er det da man skal tømme verktøykassen, eller er det da man skal fylle opp verktøykassen? For Senterpartiet er svaret helt klart: Tiden er inne for å fylle opp verktøykassen, ikke tømme den, ikke skape ustabilitet, slik som regjeringen har gjort.

Regjeringen bruker 4 mrd. kr mer av framtidige generasjoners penger gjennom å øke oljepengebruken. Hovedprioriteten har vært skatte- og avgiftsendringer. Da skulle man tro at man hadde prioritert målrettede skatteendringer for næringslivet for å skape mer konkurransekraft i norsk næringsliv. Det har man ikke gjort. Det man har prioritert, er skattelettelser for enkeltpersoner. De skattelettelsene man prioriterte for næringsdrivende, som ble estimert til 0,8 mrd. kr i et svar fra finansministeren til komiteen, har blitt nullet ut gjennom forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget. Det er ingen skattepakke for næringslivet, det er en skattepakke for privatpersoner. Er det det vi trenger nå? Svaret er nei.

Jeg vil også påpeke én ting til. Når man fjerner arveavgift, som isolert sett av mange oppleves som et positivt grep, og man ikke har gått nok inn i hvordan det slår ut når man innfører nye avskrivningsregler, og ikke kan gi et ordentlig svar til Stortinget, er det en måte å håndtere selvstendig næringsdrivende på som ikke kan tas seriøst. Man innfører nå en fjerning av arveavgiften, og så skal man etterpå utrede hvilke konsekvenser det har. Stortinget har ikke fått svar. Vi kjenner ikke konsekvensene, og regjeringen kjenner heller ikke konsekvensene av sine egne forslag.

I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre øker man også kostnadene i bygg- og anleggsbransjen – den bransjen som har uttrykt størst bekymring. Vi mener det ikke er rett å øke kostnadene der, slik som det ligger i budsjettforliket. Vi mener også det er feil å varsle tiltak innenfor bygg- og anleggsbransjen som det nå er gjort med hensyn til energiøkonomiseringstiltak i hus. Hva om man da ikke gjennomfører det? Dette gjør at mange blir usikre på når investeringene skal foretas.

Så avslutningsvis: Grunnen til at vi i Senterpartiet har valgt å bruke hele taletiden på næringspolitikk, er at vi nå ser en regjering som ønsker å trekke seg ut fra næringsfeltet, som vil føre en mer næringsnøytral politikk, og som ikke vil føre en politikk som er tilpasset de ulike næringene, om det er skog, jordbruk, fiskeri eller andre typer næringer i kraftkrevende industri. Vi mener at noe av suksessen i Norge har vært at det har vært et tett samspill mellom staten, det offentlige og næringslivet, hvor man har bidratt med tiltakspakker og bidratt med andre stimuleringstiltak når det har vært behov for det. Dessverre er den gjennomgående tonen i budsjettet som regjeringen kommer med, at man kutter i alle disse virkemidlene og det i en tid der man hadde trengt å styrke dem.