Meny
Bli medlem

Regjeringens helsepolitikk vil øke de sosiale helseforskjellene

Sist endret: 27.09.2020
- Livsstilssykdommer er vår tids største helseproblem, men innretning av budsjettet tar ikke hensyn til dette, konstaterer Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.



- Siv Jensen holdt en finanstale blottet for tanker om at Norge må satse på forebygging skal vi sikre en god folkehelse, og redusere de sosiale helseforskjellene, sier Toppe. Frukt og grønt i skolen ble fjernet i høst, og billigere alkohol på taxfree blir videreført. Fysisk aktivitet i skolen blir ikke innført.
 
Rus og psykiatrisatsingen er et sjansespill
 
Sp er glade for fokuset som Regjeringen har på rus og psykiatri, men er bekymret for manglende satsing på behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten. 400 millioner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med satsing på rus, psykisk helse, helsestasjoner og skolehelsetjenester. Pengene blir ikke øremerket. Sp mener dette er et sjansespill.
 
- Kommunene trenger en ny opptrappingsplan for psykisk helse og rus, med øremerkede midler slik at pengene faktisk går til de pasientgruppene som trenger det. Jeg hadde trodd at Regjeringen ville sørget for en tydeligere satsing på disse feltene, og ikke mer eller mindre tilfeldige budsjettmidler i de årlige budsjettene, sier Toppe.
 
Tilskudd til sykehjemsbygging og utviding av dagtilbud for demente: En oppskrift som ikke har virket!
 
- Regjeringen vil bygge flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og gir tilskudd til flere dagaktivitetsplasser for demente. Senterpartiet mener det er et svært behov for dette. Men det store problemet er likevel ikke løst: hvordan få kommunene til å nytte seg av tilskuddene? Erfaringene fra egen regjeringsperiode viser at en må se på innretningen av tilskuddsordningen. Det gjør ikke H/FrP – regjeringen, og det er bekymringsfullt, sier Toppe.
 
I budsjettet gis det 60 millioner til dagaktivitetstilskudd.  Sp mener satsingen er for svak. Innretningen på tilskuddet må endres, om kommunene faktisk skal benytte seg av ordningen.  2014 ble det løyvet 81 millioner kroner  for bygging av 1200 nye dagaktivitetsplasser , men langt fra alle midlene ble brukt. I 2015 blir tilskuddet redusert. Det er 23.000 hjemmeboende demente i Norge med behov ,men som nå ikke får til bud om dagaktivitet. 
             
Privatisering av offentlige tjenester
 
Fritt behandlingsvalg – en amerikanisering av helsevesenet
 
- Fritt behandlingsvalg vil bli en kostnadsdriver i det norske helsevesenet. Det vil svekke de offentlige sykehusene og i tillegg svekke pasientrettighetene. Regjeringen ofrer demokratisk styring og kontroll over prioriteringer og kostnader i helsevesenet til fordel for å åpne et stort privat marked, sier Kjersti Toppe. Dette er en amerikanisering av norsk helsevesen med den forskjellen at Høie har sagt staten skal ta regningen. Det er forunderlige om Krf og Venstre faktisk vil støtte å ta 150 millioner fra en svak aktivitetsvekst i sykehusene, for å innføre en ordning som har fått knusende kritikk i høringsrunden, sier Toppe.


- Innføring av momsnøytralitet i offentlig sektor åpner et privat marked i helseforetakene i størrelsesorden 10 milliarder. Det er en gavepakke til NHO.
 
- Privatisering bidrar til å splitte opp fellesskapene og gir mindre helhet for de ulike ansattegruppene på arbeidsplassene i helsevesenet, sier Toppe. Privatisering  bidrar til å styrke arbeidsgiverne på bekostning av de ansatte og er helt i trå med den øvrige arbeidslivspolitikken regjeringen fører, konstaterer Toppe.