Meny
Bli medlem

Regjeringens manglende tillit til skolen

Sist endret: 27.09.2020
Vårt samfunn, kultur og økonomi er basert på en høy grad av tillit. Det er grunnleggende for vårt lands utvikling og vekst. Tillit er faktisk mer verdt enn oljen for landet vårt. Det sies at Russland kunne vært 70-80% rikere dersom det russiske samfunnet hadde hatt samme tillitsnivå som det skandinaviske, sier Anne Tingelstad Wøien.

De seinere åra har vi vært vitne til en stigende mistillit i de vestlige landene. En mistillit som har økt under denne regjeringen. Vi opplever økende mistillit mellom de som styrer og befolkningen, og byråkratiet eser ut som følge av manglende tillit. Vi får flere direktorater og flere tilsyn. Også innenfor utdanningsområdet opplever vi økende mistillit fra myndighetene.
 
Helt siden regjeringen overtok har de vist en gjennomgående mistillit overfor norske lærere. Alle er enige om at læreren er viktig og at alle lærere bør være best mulig. Regjeringen skal ha ros for å ha forbedret etter- og videreutdanningsordningen som den rødgrønne regjeringen satte i gang, men de hadde ikke tillit til at lærerne ville benytte seg av ordningen uten pålegg. Regjeringen viste sin manglende tillit til lærerne gjennom å underkjenne grunnutdanningen deres ved å gi kravet om antall studiepoeng tilbakevirkende kraft. Det var ikke lenger tillit til 20 års erfaring fra skoleverket.
 
Også overfor vordende lærerstudenter vises det mangel på tillit. Mistilliten kommer til syne gjennom en smalere lærerutdanning og krav om karakteren 4 i matematikk for å studere til lærer. Dette gjør regjeringen selv om de vet at det ikke er mange nok elever blant de med 4 i matematikk som søker lærerstudiet. Resultatet er at 700 studieplasser står ledige. Vi får altså færre lærere uteksaminert om fire år.
 
Regjeringens manglende tillit gjør at Norge nå mister mulighet for å tiltrekke seg mange studenter med høye karakterer som kunne blitt strålende lærere. Når regjeringen også tenker å fremme forslag om å heve karakterene i norsk og engelsk, og utvide lærerutdanningen til fem år, risikerer vi en storstilt lærermangel i dette landet i framtida. Dette er ikke bare mangel på tillit, men det er dårlig forvaltning av framtida.
 
Manglende tillit fra regjeringen til utdanningssektoren er gjennomgående og gjelder også elevene. Senterpartiet mener det er riktig å prøve ut en nasjonal fraværsgrense. Derfor var vi med på å oppheve regjeringens forslag om en 10%-grense og mente det måtte gis noe mer skjønn til den enkelte skole. Etter vår mening har ikke regjeringen fulgt opp dette pålegget fra Stortinget.
 
Derfor har vi nå fremmet et representantforslag der vi ønsker at det skal være rom for skjønn slik at syke elever ikke skal renne ned legekontorene for å få sykemelding, men at vi må stole på de foresatte og gi dem den tilliten å kunne melde fra om sin egen unge er syk eller ei.
 
Vi forstår også at norsk ungdom både ønsker og trenger førerkort. Så lenge det er lov å ta lappen når du er 18 må vi forvente at elever, særlig i områder med lange avstander og dårlig kollektivtilbud, vil ta kjøreopplæring. Stortinget har selv bestemt hva som skal være obligatorisk kjøring. Vi vil derfor gi skoleeierne ansvar og tillit til å avgjøre om de mener fritak for deler av kjøreopplæringa skal være gyldig fraværsgrunn.
 
Mangel på tillit til skoleeiere, skoleledere, lærere og elever ser en aller tydeligst og grellest gjennom den omfattende kontrollvirksomheten som staten nå utøver. Både her hjemme og internasjonalt viser mangelen på tillit seg gjennom omfattende diktering fra myndighetene både gjennom testregimer og metoder. PISA-testene som kom på begynnelsen av 2000-tallet har bakgrunn i mistillit til en hel profesjon i flere land. Lærere både i Danmark, Sverige, Estland, England og USA kjemper for sin rett til å utøve sitt yrke med basis i sin profesjonelle utdanning. Flere og flere tar avstand fra testregimet som bygges stadig ut fordi det i kjølvannet av disse internasjonale testene og sammenligningene er vokst fram et voldsomt nasjonalt testfokus der testene er blitt så viktige både for verdigheten til den enkelte skole, lærer og elev at områdene det prøves i, fortrenger annen viktig utdanning og kompetanse.
 
Bård Kuvaas, Institutt for ledelse og organisasjon ved BI har skrevet;  «Når ledelsen stoler på sine medarbeidere, tar medarbeiderne mer ansvar for å nå organisasjonens mål (…) Men mens forskningen er temmelig entydig, henger mange praktikerende etter. De har en overdreven bruk av styrings- og kontrollsystemer».
 
Regjeringen har ikke tillit til at lærerne gjør den jobben de er satt til: Å forberede ungdommene på livet som kommer. Regjeringen er opptatt av at velferden er avhengig av høy verdiskaping. Det er bra, men skal vi øke verdiskapingen er vi nødt til å ha tillit til vår viktigste ressurs, nemlig folket, arbeidskraften. Mangel på tillit i samfunnet - ja, det kan vise seg kostbart!