Meny
Bli medlem

Regnskap i minus for Nissedal - den menneskelige kapitalen er lagt i potten!

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Siden 1. oktober har saka om skolestruktur ligget ute på høring. Den dagen startet en smertefull prosess for svært mange mennesker i Nissedal og på Fjone. Vi skriver slutten av november nå, og avklaring finner ikke sted før 19.desember. På to og en halv måned kan stor skade ha skjedd med tanke på mulig fraflytting og tapt tilflytting, skriver Kari-Anne Nordbø i Nissedal Senterparti.


 
Mange familier føler seg presset opp i et hjørne. De har startet den vonde prosessen med å tenke alternative løsninger for seg og sine. De har løftet blikket og ser ut av Nissedal kommune, mot steder som tilbyr trygge og stabile forhold for det viktigste de har i livet, barna. Så vil vi heller aldri få svar på hvor mange som var på vei hit, eller kunne vært det i fremtiden, som har snudd, og vil snu, når de ser at de trygge nærmiljøskolene er truet av nedleggelse nok en gang, og dessverre kan bli det snart igjen. Vi bor i en kommune hvor ordfører sier at et vedtak ikke er gyldig lenger enn til neste vedtak er gjort. Denne gangen ble skolene fredet i desember 2012. Åtte måneder senere ligger struktursaken på bordet, som lovet, ført i pennen av rådmannen.
 
Høringsnotatet hevdes fra flere hold å være meget faglig tynt, ref. høringsuttalene som har kommet inn, med særlig vekt på Utdanningsforbund Nissedal sin uttale. De konkluderer med at rådmannen sitt høringsnotat ikke kan legges til grunn for å kunne ta avgjørelse i saken. Det må en kunne kalle kraftig kost fra pedagogisk hold, og en kan uten tvil velge å slutte seg til dette, da rådmannen forholder seg til uadekvate forskningsresultater presentert henholdsvis av John Hattie og Thomas Nordahl. Utrolig nok påpeker også rådmannen i sitt eget høringsnotat at denne forskningen ikke egner seg å bruke i saken.
 
Hattie har basert sine synteser i boka "Visible Learning" på et enormt materiale fra forsking gjort rundt om i hele verden, som har tatt tar for seg hva som fremmer læring. Ingen av disse studiene er gjort i Norden. Metoder som «virker» for leseopplæring for 6-åringer i Mexico forutsettes å virke også for studenter som lærer avansert matematikk i Norge. Hattie hevder at skoler ikke bør ha mer enn 600-900 elever, da skoler med langt over 1000 elever etter hans syn er uheldig store. Vi snakker med andre ord om skolestørrelser hinsides størrelsen vi har på skolene i utkant Norge. Samtidig sier Hattie at faktoren skolestørrelse har svært liten betydning blant elementene han har vurdert når han ser på hva som er vesentlig for barns læring. Han ønsker ikke, og advarer mot, å fokusere på nettopp skole og klassestørrelse. Det en derimot kan se i Hattie sitt materiale er at de ti viktigste faktorene han hevder har innvirkning på barns læring har man gode forutsetninger for å oppnå ved nettopp, små skoler.
 
John Hattie sin forskning fremmes med stor iver av Thomas Nordahl, som heller ikke har sett på skolestørrelse kontra læring i sitt arbeid. Hans materiale egner seg til bruk i arbeidet med å heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte gjennom utviklingsarbeid blant lærere og skoleledelse, uansett størrelse på skolen. Ved en anledning har en kommune bedt Nordahl se på skolestruktur. Innledningsvis i denne spesielle rapporten understreker Nordahl selv at hans funn IKKE kan overføres til andre kommuner, da et materiale på 131 elever fra en liten særegen norsk kommune, er et alt for lite materiale å trekke generelle konklusjoner fra. Likevel elsker rådmenn og politikere over det ganske land å misbruke disse tallene for alt det er verdt i sin iver etter å legge ned skoler, og i sin mangel på forskning som viser at skolestørrelse kan sees i sammenheng med elevers læring.
 

I en kronikk i Klassekampen nylig påpekte professor Karl Jan Solstad at forestillingen om at små skoler gir dårligere læring, er uten forankring i relevant forsking. Nå får han sterk støtte fra professor Svein Sjøberg. Han går lenger, og synliggjør et omfattende misbruk av internasjonal forskning når norske skoler skal vurderes. Sjøberg er ikke nådig i sin kommentar. Den erfarne professoren mener at "Politikere og presse leser testresultater og rangeringer på samme måte som de leser sportssidene". Han spør: "Hva er det som gjør at man lar seg imponere av tall og frekke generaliseringer?" og avslutter med "Kanskje kan vi ønske at det ikke bare er barn som bør bli flinkere i matte ...?."
 
På kort sikt kan en skolesentralisering gi penger til et anstrengt budsjett. Men hva blir de langsiktige konsekvensene? De 1400 innbyggerne er fordelt likt mellom sentrum og grendene jmfr. valgkretsene pr. 2011. Skatteinntektene fordeler seg således omtrentlig likt på grender og sentrum. De aller fleste kommunale tilbud ligger i sentrum. Det er bra. Vi ønsker et sterkt og levende sentrum. Det er omkring like langt å reise for de som bor i de forskjellige grendene om de vil benytte fleirbrukshuset, kommunehuset eller forretningene som finnes der.
 
Å legge den menneskelige kapitalen i potten er høyt spill, for mange oppfattes det som svært dumdristig. I verste fall har det gitt oss tap av innbyggere, og vi kan ha skremt potensielle tilflyttere vekk. Store summer med skatteinntekter og statlige overføringer står i fare for å gå tapt. En gjennomsnittlig familie gir rene inntekter til Nissedal kommune på omlag 250 000 pr. år jmfr. Telemarksforskning. Det de legger igjen hos næringslivet kommer i tillegg. Familiene som er i tenkeboksen på hvor vidt de vil bli i Nissedal eller ikke, legger ikke automatisk disse tankene vekk, selv om skolene skulle få leve videre denne gangen. De er slitne, fortvilte og frustrerte. Energilekkasjen har vært enorm. De har hatt en lang og vond høst, og frykter neste runde. De kjenner på regnskapstall som ikke går i balanse. De har tatt med seg barna, utdannelsen sin og skatteinntektene sine til Nissedal. Mange har startet næring og skapt arbeidsplasser. Bygd hus, kjøpt hus, restaurert hus og overtatt gårdsbruk. De satser på Nissedal! Men hva får de igjen? Hva gir Nissedal kommune tilbake? Årlige trusler om skolenedlegging. Et SFO tilbud det ikke er mulig å benytte. En sentralskole med 4-7 mil reisevei daglig. Utslitte barn som kommer hjem fra skolen ved halv fire-firetiden fra de er seks år!?
 
For de 700 innbyggerne som bor i sentrum vil nok den korte veien til nærmiljøskolen stå høyt på listen når de skal påpeke hva som er viktig for å velge å bo i sentrum. Det er lov å håpe at de ser at det som er viktig for dem også er viktig for folk på Fjone og i Nissedal. Det er en selvfølge at skolen i sentrum består - den tryggheten bør alle i Nissedal få lov til å ha, uavhengig av om de bor i Treungen, på Fjone eller i Nissedal. Foreldrene på de respektive stedene burde bruke all sin energi på å verne om og utvikle de skolene de sogner til. Det faller folk i grendene svært underlig å registrere at enkelte innbyggere i sentrum legger igjen mye krefter på å ta fra familiene i grendene det de tar som en selvfølge for barna i sentrum. Er det raust? Det burde vært unødvendig, men det er likevel verdt å nevne at folk i grendene er like godt kvalifisert til å vite hva som er best for sine barn, som folk i sentrum er kvalifisert til å vite hva som er best for sine. Folk i grendene har overhodet ikke behov for overformynderi.
 
Mange som har kommet flyttende til Nissedal har familie og tilknytning andre steder i landet. Riktignok er Nissedal et flott sted, men det finnes mange attraktive kommuner rundt om i Norge. Dersom Nissedal ikke tar innover seg at et desentralisert skole-, SFO- og barnehagetilbud er vesentlig for tilflytting, kan det få dramatiske økonomiske konsekvenser.
 
Selv er jeg glad for å tilhøre et parti som står trygt og godt i skolesaken. Det er for Senterpartiet enkelt, logisk, framtidsrettet og langsiktig økonomisk riktig å stå bak vedtaket fra desember 2012, der det heter at FAU, altså foreldrene ved den enkelte skole, kan ta opp eventuell skolestruktursak i inneværende periode. Slik sett ville skolene vært fredet for en kort periode, og familiene kunne fått stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen.
 
Senterpartiet registrerer med glede at kommunestyrerepresentanter fra andre partier gir signaler om samme syn.