Meny
Bli medlem

Samarbeid i skognæringa for grønn satsing

Sist endret: 27.09.2020 #Oppland
Å sørge for at verdiskapinga av skogressursene våre blir igjen i landet er vesentlig for å øke verdien av skogen vår, skriver Anne Tingelstad Wøien.

 

 
 

 

- av Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Sp i Oppland

Å sørge for at verdiskapinga av skogressursene våre blir igjen i landet er vesentlig for å øke verdien av skogen vår. Da må hele skognæringa samarbeide tettere enn i dag og bidra med midler til forsknings- og utviklingsarbeid.

 

Sammen kan vi få til fantastiske ting, men uten offensivt samarbeid i skognæringa er jeg redd staten ikke vil bidra med store midler for å utvikle mulighetene som ligger i skogen. Andre investorer vil kanskje heller ikke tro på tanken. Da er det fort gjort at det «grønne skiftet» blir mer blått enn grønt og at bioøkonomisatsinga trekker mot kysten. Trekker vi sammen kan vi få til begge deler!

 

I juni skal regjeringen presentere sin bioøkonomistrategi. Hva som bør stå i den må spilles inn nå. Alle snakker om «det grønne skiftet», men hva det konkret går ut på er mer komplisert å få grep om. En bioøkonomistrategi forventes å være en konkretisering av hva som må til for å gå fra en oljebasert økonomi til en mer fornybar og bærekraftig økonomi. Vi snakker om ny teknologi i kombinasjon med naturressursene. Det handler om å produsere f.eks. mat, fôr, kjemikalier, materialer, farmasøytiske produkter osv. av våre biologiske ressurser.

 

Innlandsutvalet har pekt på flere områder innenfor bioøkonomien hvor det er naturlig for Innlandet å ta en lederposisjon. Dette gjelder både avl/genetikk og fruktbarhet, bioprospektering og planteforedling for både jord- og skogbruk, men innenfor skognæringa spesielt pekes det både på mulighetene for utvikling av biokjemikalier, fôrprodukter basert på trevirke, biodrivstoff, biokull osv.

 

Tidligere denne måneden overleverte NHO sitt innspill til en fremtidig strategi for bioøkonomi. NHO mener Norge har et potensial til å bli verdensledende på bioøkonomi, «også utover marin sektor.» NHO peker på at Norge er verdensledende når det gjelder marin sektor og at det finnes muligheter i skjæringspunktet mellom marine og landbaserte teknologi knyttet til bioressursene. Vi kjenner til at miljøene både på Ås og Hamar bidrar til dette.

 

Skogindustrien har vært gjennom en voldsom omveltning de seinere åra og lønnsomheten i skognæringa er utfordrende. Vi må sørge for at det fortsatt skal være mer lønnsomt for skogeieren å avvirke tømmeret framfor å la det råtne på rot. Tegnene har vært tydelige lenge, men det er ikke gjort nok for å ta tak i utfordringene verken fra myndighetene eller næringa sjøl.

 

Det må utvikles nye markeder for trevirke, tømmeret må effektivt ut av skogen, broer og havner må rustes opp, skattestimulering må til, men til syvende og sist må det til storstilt satsing på forskning og utvikling som kan utvikle nye produkter Norge og verden trenger. Borregaard er et forbilde for hvordan det må jobbes med forsknings- og utviklingsarbeid for å utvikle nye produkter av tre.

 

Men Borregaardmiljøet alene blir for lite i denne konkurransen. Mitt ønske er at skognæringa kikker til andre samvirkebedrifter som f.eks. Tine og ser hvordan de i samarbeid jobber med utvikling av nye produkter. Samarbeid på tvers av de ulike andelslagene om utviklingsarbeid mener jeg er en vei som må gås opp nå.

 

De nye teknologiene eller produktene som måtte oppstå i et slikt utviklingsarbeid vil komme hele næringa til gode hvis en klarer å skape nye produkter og nye markeder for skogens ressurser. Vi kan ikke slå oss til ro med storstilt eksport når mulighetene her hjemme er så mye større! I dag vil verdiskaping ved eksport over en 20-årsperiode være på ca. 80 milliarder i følge tall fra Viken. Ved innenlands foredling vil samme verdi være 3600 milliarder.

 

Det må derfor ikke svikte nå! Skognæringa har kort tid på å samle seg og danne en organisasjon eller et fond for skogsbasert FOU-virksomhet. Dette må igjen kobles med et grønt investeringsfond fra staten og med forskningsmidler. 

 

Jeg utfordrer gjerne Viken, Glommen, Mjøsen, SB Skog, AT Skog og andre skogeierlag til å sette seg ned og diskutere hvordan de kan vise at de ønsker å bidra til ny teknologiutvikling basert på skogen – alle i samme rom. Klarer en ikke å stå samlet, men vil fortsette å arbeide på hver sin teig er min spådom at det grønne skiftet ikke vil ha den positive virkningen som vi ønsker. Senterpartiet vil selvsagt jobbe for at stortinget legger til rette for en kraftfull satsing på bioøkonomi, både blå og grønn, men vi trenger ei samlet næring for å få den uttellinga vi ønsker.