Meny
Bli medlem

Sanner vil tape kampen om fordeling av kommunenes inntekter

Sist endret: 27.09.2020
Forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som nå er til behandling, skjemmes av at målet om kommunesammenslåing gis større betydning enn målet om å gi innbyggere i hele landet tilgang til et likeverdig tjenestetilbud, skriver Heidi Greni.
 
- Av stortingsrepresentant Heidi Greni, Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson.
 
 
Ett av grepene som benyttes er innføring av et helt nytt element i inntektssystemet, nemlig skillet mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulementer. Tidligere har alle kommuner fått et grunntilskudd på 13.2 millioner kroner, kalt basistilskudd, som gir like muligheter til å dekke grunnkostnader til administrasjon og grunnleggende tjenester som skole og eldreomsorg. Dette skal nå graderes etter en ganske uforståelig metode hvor en måler gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5.000 innbyggere. Utregningen skal bestemme om kommunen har frivillige eller ufrivillige smådriftsulemper. Regnestykket er vanskelig å forstå, men virkningene er dramatiske. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at alle kommuner med et innbyggertall mellom 10.000 og 20.000 taper på forslaget, mens de største kommunene tjener. De ti største kommunene øker sine inntekter med 890 millioner kroner, Oslo alene med 400 millioner kroner. 
 
Modellen for strukturkriteriene i inntektssystemet som regjeringen har lagt til grunn, er utviklet av Borge-utvalget på bestilling fra tidligere regjeringer. Utvalget viste til at modellen har store svakheter og det ble derfor ikke tatt i bruk. Nå hentes gamle utredninger fram igjen og regjeringen gjør dem til sitt sentrale element i endring av inntektsfordelingen mellom kommunene. Sentrale forskere som har sett nærmere på forslagene til nytt inntektssystem, advarer mot virkningene. Kommuner på 10.000 til 20.000 innbyggere har ofte lavere administrasjonskostnader enn storkommunene fordi de har en effektiv ledelsesstruktur.  Regjeringens eget ekspertutvalg for kommunereformen, konkluderte med 15.000 innbyggere som en rasjonell størrelse på en kommune. Nå straffes denne kommunestørrelsen.
 
Tidligere har partiene på Stortinget avvist å bruke inntektssystemet som virkemiddel i kommunereformen, men Høyre og Fremskrittspartiet har snudd. Kommunereformen har så langt vært en mager suksess. Endringene i fordelingen av budsjettoverføringene til kommunene forslås nå brukt aktivt for å tvinge til kommunesammenslåing.
 
Nytt inntektssystem for kommunene vil bli framlagt i Kommuneproposisjonen for 2017 og behandlet av Stortinget i juni i år.  Dette er samtidig som kommunene har frist til å konkludere i kommunereformen. Statsråd Sanner lover at kommuner som vedtar sammenslåing innen 1. juli skal slippe virkningene av nytt inntektssystem de første 15 årene. Siden svært mange kommuner taper +/- 10 millioner kroner årlig på omleggingene, har dette skapt en frykt i mange kommuner og med det en ny dynamikk i sammenslåingsdebatten. 
 
Statsråd Sanners forslag til omlegging er blitt så sterkt kritisert at han må regne med nederlag i Stortinget. Det er det viktig for lokalpolitikerne å merke seg. De risikerer å gjøre hastevedtak om kommunesammenslåing på feil grunnlag.  Og uansett.  Senterpartiet regner med å være tilbake i regjeringsposisjon i 2017. Kommunereformen og Sanners tvangsgrep for å presse fram færre kommuner vil ikke overleve regjeringsskiftet. Det lover vi!

?