Meny
Bli medlem

Satser stort på CO2-fond for næringslivet og biodrivstoff

Sist endret: 27.09.2020
- Vi trenger en revolusjon i transportsektoren, og vi kan ikke kaste bort tida på å diskutere marginale økninger i drivstoffpris som vitterlig ikke får oss i mål, sier Sps miljøpolitiske talskvinne, Marit Arnstad.

 

 

Senterpartiet er tilhenger av strategiske grep som gir faktiske og kraftige klimakutt. Nå må vi slutte å krangle om avgifter og samle oss om de store grepene som gjør at vi kan oppfylle klimaforpliktelsene utover på 2020-tallet. Derfor er et CO2-fond for næringstransport og en storstilt satsing på biodrivstoff to av Senterpartiets hovedsatsinger i statsbudsjettet for 2017.

Næringslivet ber selv om forhandlinger om et CO2-fond, og Senterpartiet går inn for at staten skal legge 1 mrd. kr på bordet i disse forhandlingene, sier Arnstad. Hun legger opp til at dette vil gi CO2-fondet for næringstransporten en «flying start». – Dette er en stor og viktig miljøsak, og vi har ingen tid å miste, sier Sp-politikeren.

Målet med å bevilge én milliard kroner til dette, er å sikre at vi får en raskest mulig omstilling av næringstransporten. Vi har erfaringer som viser at dette har stor sjans for å lykkes. Næringslivets NOx-fond, hvor tilsluttede bedrifter betaler NOx-avgift til fondet i stedet for til staten, har vært en suksess. Samtidig kan de søke støtte til utslippsreduserende tiltak, som investeringer i nye kjøretøy og ladestruktur. Det er denne metodikken Sp nå vil bruke på næringslivets CO2-utfordringer.

Vi må huske at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som personbilparken. Derfor må vi bruke de store pengene på å løse de store oppgavene, sier Arnstad og sier klart at tiden er inne for et nasjonalt forlik på dette feltet.

Og når det gjelder biodrivstoff må vi få til en skikkelig industrireising. Norge henger langt etter Sverige og Finland på dette feltet. Mens Sverige omsetter 1,4 mrd. liter og Finland 1,1 mrd. liter, er det bare 185 mill. liter biodrivstoff som omsettes på det norske markedet, forklarer Arnstad.

Både transportmyndighetene og næringslivet selv har pekt på biodrivstoff som den viktigste kilden til å få ned utslippene fra transportsektoren fram mot 2030. I transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan for går de inn for at Norge skal opp på et nivå på 1,7 mrd. liter 2030.

Skal industrien få til å bygge opp de anleggene rundt om i landet som skal levere dette drivstoffet, er de avhengig av at vi nå gir signaler som sikrer markedet i 2020, i 2025 og 2030, sier Arnstad som håper at alle partiene kan samle seg om en slik langsiktig satsing.

Alt dette forutsetter en satsing på skognæringene. I stedet for å snakke om å verne skog, trenger vi å snakke om å bruke skogen, sier Arnstad. Alle scenariene til FNs klimapaneler er basert på økt bruk av biomasse globalt.

I Norge i dag er det en årlig tilvekst i skogen på om lag 25 millioner kubikk, mens avvirkningen ligger på om lag 10 millioner kubikk årlig. Av nettoøkningen i stående skog er det ifølge NIBIO et bærekraftig grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året. Tiltak for økt tilvekst gir ytterligere mulighet for avvirkning. Det er også rom for å utnytte skogavfall som topper og grener (grot) som i dag stort sett blir liggende igjen i skogen fordi lønnsomheten er for dårlig. Grot utgjør anslagsvis 20–30 prosent av biomassen i granskog.