Meny
Bli medlem

Senterpartiet frykter storstilt sentralisering med regjeringa

Sist endret: 27.09.2020
- Det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng, sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad da hun hadde partiets hovedinnlegg i trontaledebatten mandag.

 

I Trontaledebatten i Stortinget i dag tok Senterpartiet for seg den massive sentraliseringen som den nye regjeringen legger opp til. Parlamentarisk leder for Senterpartiet varslet at de i saken vil fremme et forslag om å se strukturendringene i sammenheng

- Det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng, sa Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad da hun hadde partiets hovedinnlegg i trontaledebatten mandag. De foreslåtte reformene har én ting til felles. De sentraliserer makt og pulveriserer ansvar.

Senterpartiet valgte å rette søkelys mot regjeringens såkalte «strukturspørsmål» i trontaledebatten. Arnstad så forslagene om tvangssammenslåing av kommuner og forslagene om større enheter innen politi- og brannvesen som eksempler på en storstilt sentralisering uten god faglig dekning.

- Fornying av offentlig sektor handler i regjeringens øyne om å iverksette strukturendringer som i sum vil innebære en sentralisering som ikke lar seg reversere. Med andre ord står vi foran en tid hvor felleskap, tillit og folkevalgt styring vil brytes mot markedsinteresser og ønsket om store enheter. Regjeringens forslag reduserer nærhet og svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres på myter om antatte stordriftsfordeler som sjelden har rot i fakta. De vil skape nytt statlig byråkrati og gjerne mer statlig detaljstyring, sier Marit Arnstad (SP).

Arnstad brukte vinterens brann i Flatanger (Nord-Trøndelag) som eksempel på at sentraliseringsdebattene ofte bygger på feilaktig grunnlag:
 
- Da det brant i Flatanger i fjor vinter ble brannen slokket og folk evakuert etter rask innsats fra det lokale brannvesenet. Evakuering i løpet av en time var antagelig avgjørende for at liv ikke gikk tapt. I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap laget i etterkant av brannen ble dette forbigått i stillhet. DSB var opptatt av om rapporteringsrutinene var gode nok og brukte brannen som et argument for det som er deres store agenda; Å  sentralisere brannvesenet. Da er det heller ikke rart at Flatanger kommune i sin høringsuttalelse regelrett slakter DSBs evaluering. Flatanger peker på at kortreist ansvar og myndighet, raske beslutninger og lokalkunnskap var avgjørende for beredskapen. De sier rett ut at de er av den oppfatning at DSB har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon, unnlatt å skaffe seg fakta og at direktoratet bruker evalueringen til å fremme ønsket om strukturendring, sa Arnstad i debatten i Stortinget.

Under trontaledebatten varslet Arnstad at Senterpartiet under behandlingen av trontalen i dag vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram en sak om en samlet gjennomgang av organisering av nødetatene; politi, brannvesen og 110-sentralene.»

 

 

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet sitt innlegg i trontaledebatten 6. oktober:

Trontalen omtaler særlig tre områder som vi avventer med interesse fra regjeringens side. Det ene er spørsmålet om næringspolitikk og verdiskaping, og statsbudsjettet som legges fram på onsdag, vil gi oss en pekepinn på ambisjonene på det området.

Når det gjelder den internasjonale delen av trontalen, domineres den av omtalen av klimaspørsmål, men det skjer på et såpass generelt grunnlag at det nok er vanskelig for noen som helst i denne salen å være uenig i det som regjeringen her sier. Testen på klimaområdet, for regjeringens del, kommer nok senere enn i dag.

På det tredje området, som omhandler såkalt fornying av offentlig sektor, er omtalen derimot langt mer konkret. Her er det ingen tvil om at regjeringen planlegger store endringer. Det er lett å være enig i at en omstilling og en fornying av offentlig sektor er viktig. Dette må baseres på det beste av det vi bærer med oss, og det er nærhet, deltagelse, tillit og reell mulighet til påvirkning.

I Norge har en desentralisert forvaltning bidratt til en politisk, sosial og geografisk utjevning. Det har gitt kort vei fra enkeltmennesket til beslutningstakerne. Det har igjen bidratt til at mange deltar og tar ansvar for både sitt eget liv og samfunnet rundt seg.

Det rant meg i hu et sitat fra en nylig artikkel, som sier følgende:

«(…) ofte blir svaret å endre strukturer. Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer?»

Det var et betimelig spørsmål fra professor ved Markedshøyskolen, Tom Karp, og det tjener nok som en god illustrasjon på en iver hos regjeringen etter enkle og lettvinte resultater gjennom strukturendringer, enten det gjelder kommuner, politi, sykehus eller høyskoler.

Linda C. Hofstad Helleland, transportkomiteens leder, sa i et intervju tidligere i år følgende: Vi skal presse så mye tannkrem ut av tuben at det blir umulig å få puttet det tilbake.

Jeg tror kanskje at det er målet.

Fornying av offentlig sektor handler i regjeringens øyne om å iverksette strukturendringer som i sum vil innebære en sentralisering som ikke lar seg reversere. Med andre ord: Vi står foran en tid der fellesskap, tillit og folkevalgt styring vil brytes mot markedsinteresser og et ønske om store enheter.

Det er grunn til å være bekymret over det som varsles i trontalen. Resultatet vil bli større avstand mellom innbyggere og beslutningstakere, mellom pasienter og sykehus, mellom politi og innbyggere, eller mellom kunder og leverandører, om en vil si det på den måten. Avstanden mellom individ og myndigheter øker, og hver enkelt av oss vil få mindre oversikt og mindre mulighet til påvirkning.

Senterpartiet mener at det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng, for reformene har én ting til felles: De sentraliserer makt, og de pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet, og de svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres på myter om antatte stordriftsfordeler, som sjelden har rot i fakta, og de vil bidra til å skape nytt, statlig byråkrati og gjerne også mer statlig detaljstyring.

Jeg må lov å illustrere det med et eksempel fra mitt eget hjemfylke: Da det brant i Flatanger i fjor vinter, ble brannen slukket, og folk ble evakuert i løpet av én time, etter rask innsats fra det lokale brannvesenet. I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har laget i etterkant, ble det faktumet forbigått i stillhet. DSB var opptatt av at rapporteringsrutinene ikke var gode nok og brukte brannen som et argument for det som er deres store agenda, nemlig å sentralisere brannvesenet. Da er det heller ikke rart at Flatanger kommune i sin høringsuttalelse regelrett slakter DSBs evaluering. Flatanger peker på at kortreist ansvar og kortreist myndighet, raske beslutninger og lokalkunnskap var avgjørende for beredskapen. De sier rett ut at DSB har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon til å foreta evalueringen.

Innenfor politiet tenkes det på samme måte. Store enheter skal visstnok gjøre politiet mer operativt, og politiet bruker rapporten om 22. juli-tragedien som et sannhetsvitne for å fortelle noe den slett ikke forteller. Den sier ikke at et sentralisert politi blir et bedre politi. Den peker på behovet for bedre ledelse. Likevel er politianalysens forslag at en skal sentralisere både politidistrikter og lensmannskontorer på en måte som vi tidligere ikke har sett her i Norge.

Norske kommuner er også for små for regjeringen. Det hjelper ikke at Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggere i små kommuner er mest fornøyd med kommunale tjenester.

I Danmark, som regjeringen ofte viser til, har man gjennomført en storstilt kommunesentralisering. De har nå 99 kommuner på et areal som tilsvarer trøndelagsfylkene. Til sammenligning har trøndelagsfylkene til sammen 48 kommuner.

Senterpartiet har ingenting imot kommunesammenslåing når innbyggerne i kommunene vil det. Vi har hatt mange frivillige kommunesammenslåinger de siste årene, men vi vil motsette oss tvangssammenslåing. Det vil ikke gi den raushet og den respekt som trengs i denne typen fusjoner. Det er lokalbefolkningen som må avgjøre om deres kommuner skal slå seg sammen eller ikke. I det spørsmålet må vi våge å spørre lokalbefolkningen gjennom lokal folkeavstemning.

Senterpartiet ønsker endringer i offentlig sektor. I årene framover blir det svært viktig å sørge for mindre statlig byråkrati, færre måle- og rapporteringskrav, mindre detaljstyring, mindre øremerking og mindre overstyring i form av overivrige direktorater og fylkesmenn.

Men når studier av sykehussammenslåing i England sier at antallet administrativt personell ikke ble redusert, men snarere økte, og når tall fra Statistisk sentralbyrå viser den samme trenden her i Norge, er det på tide for oss alle å tenke seg om. Derfor bør regjeringen lytte til dem som ved høringen om såkalt fritt behandlingsvalg sier at dette bare vil bety økt helsebyråkrati.

Systemene må aldri bli viktigere enn folkene, og rapportering må aldri i seg sjøl bli viktigere enn handling.

Det er viktigere at folk blir raskt evakuert fra en brann enn hvordan en rapporterer til et statlig direktorat.

Det er viktigere at nødetatene evner å gi raske beskjeder seg imellom enn hvor store enhetene er.

Det er viktigere at eldre får en plass i en omsorgsbolig enn hvor mange mellomledere kommunen har fått.

Vi må med andre ord slutte å se oss blinde på størrelse og heller gjennomgå med et kritisk blikk hvordan oppgavene blir utført. Den mest påtrengende utfordringen for enhver som er bekymret over offentlig forvaltnings evne til å gi innbyggerne gode tilbud, er ikke størrelse – det er et statlig byråkrati som kan komme til å ta overhånd. Her har vi en politisk utfordring foran oss av en helt annen karakter enn den sentraliseringen som denne regjeringen varslet gjennom trontalen at de kommer til å komme med.

Jeg tror fornying og såkalt modernisering av offentlig sektor kommer til å bli en stor og viktig debatt framover. Det er en debatt der viktige interesser vil brytes mot hverandre. Senterpartiet tror på frihet. Vi tror på muligheten til den enkelte for å påvirke. Da er gode lokalsamfunn og desentralisering svaret – ikke en sentralisering av oppgaver og tjenester og mer statlig byråkrati.

Med det vil jeg få lov til å ta opp forslag nr. 1, fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H): Jeg er glad for at vi nå har en bred politisk enighet i Stortinget om at vi skal gjennomføre en kommunereform. Den reformen handler om å sikre gode tjenester til innbyggerne nå og i framtiden. Lokalt har en rekke Senterparti-politikere uttrykt ønske om en reform. Erik Seem, tidligere ordfører i Grong, har sagt til Trønder-Avisa at de er opptatt av namdalingene og Namdalen, og at de ser at det er noen utfordringer som ikke er så fryktelig hyggelige. «Hvis vi er virkelig ærlige, tror jeg ikke vi vil klare å gi namdalingene tjenestene de fortjener», sa Seem.

Senterpartiets ordfører i Andebu i Vestfold sa i juni i år på hele førstesiden av Tønsbergs Blad at lokaldemokratiet står sterkere med en sammenslåing, og foreslår flere sammenslåinger i Vestfold. Som en kontrast til dette har Senterpartiet i Stortinget inntatt en rolle som bremsekloss for reformen. Mitt spørsmål er følgende: Hva har Senterparti-toppene her i Stortinget forstått som de mener deres egne lokalpolitikere ikke har forstått?

Marit Arnstad (Sp): Det er jo ingen bred politisk enighet i Stortinget om en kommunesammenslåing – slett ikke. Det var jo så vidt båten bar i vår da regjeringen nærmest måtte presse Kristelig Folkeparti og Venstre på plass for å få flertall for å pålegge kommunene å gjennomføre utredninger om kommunesammenslåing. Det er ikke noe flertall, så vidt jeg kan se, for tvangssammenslåing, som regjeringen jo har ønsket, og det er ikke noe flertall for å fjerne fylkeskommunen, slik som Høyre og Fremskrittspartiet også har ønsket. Det regjeringen nå har lagt opp til, er at en skal pålegge kommuner å utrede sammenslåing. Mange av kommunene gjør det. De utreder den sammenslåingsprosessen. Det betyr ikke nødvendigvis at de kommer til den konklusjonen at de ønsker å slå seg sammen. Men de gjennomfører den utredningen fordi de er pålagt det, og de kommer sjølsagt også til å ta stilling til resultatet når den tid kommer. Det som er avgjørende for Senterpartiet, er at lokalsamfunnene får lov til å avgjøre disse spørsmålene sjøl, avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåing gjennom en lokal folkeavstemning, og vi håper jo at frihetspartiet Høyre og Fremskrittspartiet vil være enig i det.

Ulf Leirstein (FrP): Det er spennende å høre på hva som er Senterpartiets budskap i trontaledebatten. Det er ett år siden Senterpartiet gikk ut av regjering, og jeg skjønner at kampen mot sammenslåing og omorganisering i kommunesektoren blir den store, store saken for Senterpartiet. Så får vi se da, om de vil få innflytelse på den saken.

Men det er egentlig det som er utgangspunktet mitt og det jeg lurer på, for det handler om dette med innflytelse. Jeg konstaterte ved starten av møtet i dag at Senterpartiet var særs aktive med å fremme en rekke representantforslag, og det er veldig spennende da å se at på en rekke områder begynner Senterpartiet nå å distansere seg mer og mer fra de tidligere partnerne i regjering, og på en rekke områder får Senterpartiet sikkert også gjennomslag. Vi har sett det i kanskje en mindre sak, om motorferdsel i utmark. Vi har sett at de har mulighet til å kunne få gjennomslag i Nasjonal transportplan, kanskje, hvor vi overoppfyller, og hvor Senterpartiet alltid har vært opptatt av betydelige økninger der.

Men er det nå slik at vi kan konstatere at det ikke lenger er noen rød-grønn blokk, siden Senterpartiet velger den veien de nå velger?

Marit Arnstad (Sp): Det er jo hyggelig at Fremskrittspartiet er opptatt av at Senterpartiet reiser debatten om disse strukturendringene og sentraliseringen som foregår på en rekke områder – ikke bare i kommunene, men også politi og andre beredskapsetater. Og det er for min del helt uforståelig at Fremskrittspartiet, som påstår at de er skeptiske til statlig byråkrati, kan være med på forslag som kommer til å føre til en mye større grad av både statlig byråkrati og statlig detaljstyring.

Når det gjelder den parlamentariske situasjonen, har vi en parlamentarisk situasjon der vi har en mindretallsregjering – det er ikke Det norske storting ukjent med – og det betyr jo at regjeringen aktivt må søke et flertall i Stortinget i sak etter sak. Senterpartiet er uenig med regjeringen i en rekke saker, og så er vi enige med regjeringen i noen saker, og i de sakene der vi er enige med regjeringen, skal vi sjølsagt også kunne bidra til et fornuftig flertall om sakene. Vi har forsøkt oss når det gjelder rovdyrpolitikken, fordi både Høyre og Fremskrittspartiet og Senterpartiet lovte jo en ny rovdyrpolitikk før valget, men vi konstaterer jo at det ikke er mulig å få med verken Høyre eller Fremskrittspartiet på å oppfylle noe som helst av de løftene de inngikk før valget på dette området.

Karin Andersen (SV):  Rundt omkring i mange av de lokalsamfunnene som Senterpartiet og SV bryr seg om, står det nå både skolepulter og barnehageplasser tomme. Det har vært en offensiv nå for å kaste ut de lengeværende asylbarna. Mange av dem har vært her i mange år, og er akkurat like norske som mine barnebarn.

SV har prøvd før å få stilt disse sakene i bero fordi det er en engangsløsning som kan gi noen flere mulighet til å få bli. Når disse familiene blir kastet ut av landet, som de blir nå, har de ingen reell mulighet til å kunne føre en slik sak. Derfor har SV igjen i dag lagt fram et forslag om å stille sakene i bero. Vil Senterpartiet nå støtte dette forslaget, slik at de som har vært her lenge, kan ha en mulighet i hvert til å søke?

Marit Arnstad (Sp): Vi skal vurdere det forslaget som SV har lagt fram her i dag.

Jeg er enig med representanten Andersen og SV i at dette er et viktig spørsmål, og at det er behov for en endring på dette området. I likhet med Kristelig Folkeparti og representanten Hareide synes også Senterpartiet at hensynet til barnets beste bør telle sterkere i disse sakene enn det det har gjort.

Vi er nok i ferd med å se en endring ikke bare når det gjelder spørsmålet om opphold for dem som allerede har kommet til Norge, men også i spørsmålet om å ta imot flere flyktninger når FN ber oss om det, f.eks. fra Syria. Dette er en viktig tematikk som Senterpartiet vil se nærmere på. Det gjelder også SVs forslag.

Ulf Leirstein (FrP): Jeg registrerte at Senterpartiet var opptatt av kampen mot statlig byråkrati og detaljstyring. Det var noe av mantraet som gikk igjen i forbindelse med kommunereformen. Det er ofte slik at når Senterpartiet snakker om makt nedover, er det makt til kommunene, mens når Fremskrittspartiet og Høyre-regjeringen snakker om makt nedover, er det til den enkelte innbygger. Det er veldig bra hvis Senterpartiet kan være med regjeringen i kampen om statlig byråkrati og detaljstyring. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke reformer allerede etter det første året i regjering. Jeg kan nevne det man nå gjør med tolletaten, jeg kan nevne det man gjør med skatteetaten og de lokale kemnerkontorer. Man prøver å få mindre byråkrati og mindre detaljstyring rundt dette. Er det slik at Senterpartiet vil være med regjeringen på denne typen reformer? Eller er det slik jeg frykter, at man kommer til å være imot enhver reform, og heller vil kjempe det bestående? Hvilken enorm reform var det Senterpartiet satte i gang, da man f.eks. satt i Kommunaldepartementet, for å sørge for at den enkelte innbygger fikk mer makt på bekostning av det statlige byråkratiet?

Marit Arnstad (Sp):  Fremskrittspartiet lider av den vrangforestillingen at bare man får gjort ting statlig, skal det bli mindre byråkrati av det. Men det er ikke slik det er. Noe av det som er mest urovekkende i dagens samfunn, er at det er det statlige byråkratiet som øker, særlig byråkrater. Vi kan alle ta en del av ansvaret for den utviklingen, men det er ikke noe argument for å eskalere en slik utvikling. Det å skulle sentralisere viktige etater i samfunnet, sentralisere politiet, sentralisere brannvesenet, sentralisere 110-sentralene er ikke noe argument for å statliggjøre skatteetaten når man vil ha mindre byråkrati. Jeg tror Fremskrittspartiet rett og slett har misforstått litt av oppfatningen av forholdet mellom lokal offentlig forvaltning og statlig offentlig forvaltning.

Ulf Leirstein (FrP):  I mitt parti er vi opptatt av at den enkelte innbygger skal kunne ta flere beslutninger direkte. Med f.eks. det regjeringen nå har varslet, at man øker muligheten for digitaliserte søknader osv. i kommunal sektor, kan man – framfor å måtte gå til et rådhus og snakke med en byråkrat i kommunen – selv sitte og fylle ut søknaden og få svar elektronisk. Det vil være en kjempereform og et veldig bra initiativ av regjeringen.

Tilbake til mitt spørsmål i sted: Hva gjorde Senterpartiet da de satt i regjering? Jeg konstaterer at flere store direktorater ble opprettet. Jeg konstaterer at det ikke var noe kutt i budsjettposter knyttet til noen av direktoratene i statlig forvaltning. Man fortsatte altså slik det var. Mange av de reformene som Senterpartiet nå snakker om, var allerede satt i gang da Senterpartiet satt i regjering. Jeg skjønner at det er ille å bli stilt til ansvar for hva man selv har gjort – man vil gjerne snakke om avbyråkratisering og det å fjerne detaljstyring. Denne regjeringen er i hvert fall i gang med å gjøre noe. Jeg håper at Senterpartiet sammen med denne regjeringen vil være med på å jobbe fram dette arbeidet og sørge for at innbyggerne får mer makt, på bekostning av kommune og stat.

Marit Arnstad (Sp): Det er jo det som er problemet: Denne regjeringen gjør ingenting i den retning. Den gjør ingenting for innbyggerne når det gjelder forenkling. Noen IT-løsninger – noen dataløsninger – kan man sikkert komme fram til, men de store grepene man varslet i trontalen, som politireform, som kommunesammenslåing, er grep som rett og slett vil være sentraliserende, og som også vil ha det ved seg at de kan bidra til økt rapportering, økte målekrav og økt byråkrati i statlig sektor.

Når det gjelder fritt behandlingsvalg, f.eks., som regjeringen sier de vil innføre, viser høringsuttalelsene den i forbindelse et massivt krav fra høringsinstansene om å legge det til side, nettopp fordi det betyr økt byråkrati. Anne Beth Moslet i helsekøen.no sier at dette bare kommer til å bli mer tungvint for brukerne og føre til mer statlig byråkrati.

Presidenten: Siden ingen andre har bedt om ordet til replikk, får Leirstein også den siste replikken.

Ulf Leirstein (FrP): Vi blir stående her, det er hyggelig.

Det er slik at sist jeg sjekket, var ikke alle detaljene rundt dette med fritt behandlingsvalg helt på plass. Men igjen: Der er det en reform hvor den enkelte pasient skal få mulighet til å velge, framfor å sitte og være prisgitt hva byråkratiet i det enkelte helseforetaket finner av plass. Det vil være en bra reform for den enkelte innbygger.

Til det at man er redd for at det blir en sentraliseringsreform i politiet: Det er slik at det er lagt ned et betydelig antall lensmannskontorer de siste årene – også da Senterpartiet satt i regjeringskontorene. Jeg tror ikke folk flest opplever at det har blitt voldsomt mer tilgjengelighet. Det denne regjeringen prøver på, er faktisk å innfase bl.a. IKT-løsninger, som for det store flertallet av det norske folk gjør at enkelte av oss kan komme i kontakt med bl.a. politi og andre når vi ønsker å anmelde ting eller komme i kontakt med de forskjellige instansene.

Jeg konstaterer at Senterpartiet ønsker den utviklingen, men at man gjorde særs lite da man selv satt med makten – og det er kanskje slik det ofte er – men denne regjeringen kommer til å levere og har heldigvis tre år igjen på å levere.

Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet mener at vi bør tenke helt nytt når det gjelder spørsmålet om fornying av offentlig sektor, og når det gjelder disse lettvinte svarene om at strukturendring hele tida er det som skal gi en handlekraftig statsråd: Legg vekk den tenkningen, fordi det har i seg både en sentralisering og en byråkratisering av samfunnet – tenk annerledes! Og når det gjelder politireformen: Klart det har vært justering av lensmannskontor i åra tidligere, men i forbindelse med den første politireformen gikk det fra 54 til 27 politidistrikt. Nå skal vi ned til seks, vi skal fjerne 144 lensmannskontorer, og vi har aldri opplevd lignende sentralisering i Norges historie når det gjelder beredskapsetater.