Norge vil innen kort tid trolig måtte ta stilling til to nye internasjonale handelsavtaler: TISA- og TTIP-avtalene. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis lite innsyn. Likevel viser lekkasjer at avtalene kan få store konsekvenser for Norge.
TISA:
TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer.
TISA-avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene.
Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet.
TTIP:
TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA.
Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik mekansime er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking, når Qubeck ble saksøkt for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for å ha innført minstelønn i landet.
Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dersom reglene for handel gjøres mer lik innad i EU og USA kan dette føre til at slike produkter også tillates i Europa.
Senterpartiet mener:
- Lovteksten i TISA-avtalen må legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Dermed vil alle kunne få innsyn i hva avtalen innebærer.
- Folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske handlingsrommet.
- Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge.
- Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker helse-, miljø- eller arbeidsstandarder i Norge.