Meny
Bli medlem

Sentraliseringsreformen

Sist endret: 27.09.2020
Kommunereformen kan få store konsekvenser for bosettingsmønsteret her i landet om regjeringen får gjennom sine ønsker om sterkt redusert antall kommuner, sier Heidi Greni.

Det er fakta som stortingsflertallet bak kommunereformen, Høyre, FrP, KrF og Venstre, ikke ønsker å snakke om, men som danske erfaringer  forteller oss mye om.  Danmark, som nylig reduserte antallet kommuner til 98, opplever en sentraliseringsbølge som har skapt sterke reaksjoner.  3-400 skoler er nedlagt, 1.000 bibliotekfilealer er borte og det samme er 919 barnehager.  Målet med reformen var å spare penger til administrasjon. Resultatet er blitt kutt i antallet lærere og omsorgspersonell, mens kommuneadministrasjonene opprettholdes. I danske landsbyer opplever  folk at de må flytte for å finne arbeide og at verdiene av hus og eiendoms stuper. Kommunereformen ble en sentraliseringsreform.  

Regjeringens målsetting er at sammenslåing av kommuner skal gi mer effektiv drift og kostnadsbesparelser.  Danske erfaringer viser at slike forutsetninger krever at endringer i kommunegrensene følges av endringer i bosettingen. Konsekvensene blir større i spredtbygde Norge enn i tettbygde Danmark.  Skal en sammenslått kommune videreføre dagens struktur innen skole, eldreomsorg og kultur, vil kostnadsbesparelsene utebli.   Flytting av kommuneadministrasjonen til et nytt kommunesenter, vil gi relativt små besparelser, men svekke bygdesentrenes betydning for sivilt samfunn og næringsliv i det sammenslåtte området.  

De mange utredningene om kommunereformen har unnlatt å få fram fakta om konsekvensene for bosettingsstruktur, næringspolitikken og for likeverdig tilgang til offentlige tjenester.
Kanskje ikke så rart siden regjeringens politiske plattform mangler distriktspolitiske målsettinger. I regjeringsplattformens omtale av kommunereformen, eller i mandatet som ble gitt ekspertgruppen som utredet kommunereformen, er kommunenes betydning for bosetting i hele landet ikke omtalt.  

Senterpartiet mener utredninger om reformer i kommunestrukturen vil være svært ufullstendig om det ikke inneholder vurderinger av kommunenes betydning for bosettingsstrukturen.  Siden regjeringen ikke bidrar til å belyse dette, må kommunene sjøl få fram analyser av hvordan kommunesammenslåing vil påvirke bosetting, næringsliv og tjenestetilbud i de deler av den nye storkommunen som ikke får kommunesenteret.

Regjeringen og stortingsflertallet har bedt kommunene å utrede kommunesammenslåing.  Skal utredningene ha noen verdi må de også inneholde hvilke konsekvenser sammenslåing vil få for opprettholdelse av tjenesteyting og bosetting i alle deler av kommunen.