Meny
Bli medlem

Skogen ? ei næring for framtida

Sist endret: 27.09.2020
Skogen i Norge representerer store muligheter for verdiskaping og for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon.

I løpet av de siste 100 årene er stående kubikkmasse i de norske skoger nesten tredoblet. Årlig uttak utgjør bare halvparten av den årlige tilveksten. Det norske tømmeret har også kvaliteter som kan gi konkurransemessige fordeler i mange produksjoner.

Skogindustrien er inne i en lavkonjunktur. Tilstrekkelig tilgang på tømmer fra regionen er avgjørende for å øke konkurransekraften.

På kort sikt er veibygging det klart viktigste tiltaket. I store deler av landet er skogsbilvegnettet dårlig utbygd. Dette har sammenheng med at store deler av kysten først nå går over i en høstingsfase etter skogreisingstida etter krigen. I tillegg er også skogbruket mekanisert med hogstmaskiner og lassbærere, noe som gjør at skogbilveger er helt avgjørende for å sikre effektive drifter og færre kjørespor i terrenget.

Alt annet næringsliv får sin infrastruktur dekket av samfunnet. Skognæringa trenger også det.

Dermed trengs skogsbilvegplanleggere og høy tilskuddssats slik at skogeiere sammen kan løfte viktig infrastruktur!

20 % av næringens kostnader er knyttet til transport. På dette området har norsk skognæring betydelige dårligere rammebetingelser enn våre viktigste konkurrentland. Uten bedre transportpolitiske rammebetingelser vil det derfor bli svært vanskelig å skape en lønnsom og framtidsrettet skogbasert industri i Norge.

Skogens potensial som klimaregulator må utnyttes ytterligere gjennom et aktivt, bærekraftig skogbruk. Gode rammevilkår for fornybar energi (biobrensel, biogass, vind og småkraft) er viktig. Alt som kan produseres av olje kan i prinsippet også baseres på trevirke. I tillegg kan trevirke være basis for produkter som kan erstatte andre miljøbelastende produkter, for eksempel gjennom produksjon av tekstiler og fiskefor. Skogressursene vil dermed kunne spille en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en bioøkonomi.

Tilskuddsordningene for omlegging fra oljefyring til andre energikilder varer fram til 2020. For at skognæringa skal kunne konkurrere i energimarkedet bør det offentlige betale større andel av vannrørinfrastrukturen i bakken. Dette blir som annen offentlig infrastruktur å regne, og hindrer mange prosjekter fra realisering i dag. Å varme boliger, bygg og industri med lokalt kratt er en vinn vinn situasjon både for skogeiere, klimaet og utsikten.

Senterpartiet i Sør-Trøndelager fornøyd med den retningen skogsatsinga har tatt den siste perioden, men vil samtidig oppfordre Regjeringen Solberg på og videreføre skogsatsinga, ved å legge til rette for skogdrift.

Skogeier må sitte igjen med en gevinst, da vil vi få flere tilliggende arbeidsplasser og et bedre klima.

 

Gunn Iversen Stokke

Fylkesleder