Meny
Bli medlem

Skogen er motor i bioøkonomien

Sist endret: 16.03.2017 #Buskerud
Buskerud Senterparti ønsker en energi- og industrirevolusjon gjennom å skape sammenheng mellom energi-, klima- og industripolitikken.

Vedtatt av fylkesårsmøte-Buskerud Senterparti, 15-16.2.13                                                                     NR.6

 

Skogen er motor i bioøkonomien

Buskerud Senterparti ønsker en energi- og industrirevolusjon gjennom å skape sammenheng mellom energi-, klima- og industripolitikken.

Energirevolusjonen forutsetter at vi skifter fokus fra fossil til fornybar energi. Vind, bølger og sol er fornybar energi som kan omgjøres til elektrisk kraft. På samme måte er skogen en fornybar kilde til varme og drivstoff. Det fornybare karbonet fra skogen har imidlertid egenskaper langt utover dette. Tømmer kan gjennom nye produksjonsprosesser erstatte fossilt karbon som byggesteiner i produksjon av tilnærmet alle kjente oljebaserte produkter som mennesker forbruker i dag. Utvikling av industri som utnytter tømmerets mangesidige egenskaper vil derfor være helt sentralt for utvikling av bærekraftig næringsliv og for reduksjon av klimagassutslipp nasjonalt og globalt.

Skog i vekst tar opp og binder klimagassen CO2 gjennom fotosyntesen. I følge Nasjonalbudsjettet for 2013 er årlig opptak i våre skoger nå om lag 30 mill tonn CO2-ekvivalenter. Dette representerer i følge Statistisk Sentralbyrå om lag 60 % av Norges totale utslipp av klimagasser og hele tre ganger det samlede utslipp fra veitrafikken! Forutsetningen for at klimagassopptaket i skogene skal holdes på dette nivå er at veksten i skogene holdes oppe gjennom et aktivt skogbruk. Opptaket av klimagasser i våre skoger er imidlertid fallende.  Dette har sammenheng med at bare en del av den årlige tilveksten i skogene høstes i dag, slik at andelen gammelskog er økende. Dette har igjen sammenheng med at treforedlingsindustrien opplever redusert etterspørsel, nedleggelser og med det fallende behov for tømmer.

Uutnyttet årlig tilvekst i våre skoger er beregnet til i størrelsesorden 15 mill m3. Dersom hele dette volumet ble nyttet til kombinert varme- og strømproduksjon, ville det gitt en produsert energimengde på om lag det dobbelte av regjeringens mål for utbygging av bioenergi innen 2020. Gjennom kjent teknologi kan tømmer også omdannes til biodrivstoff.  Slik ville den årlige uutnyttede skogstilveksten alternativt kunne gitt om lag 1500 mill liter, eller nær hele vårt samlede forbruk av bilbensin. Disse tallene illustrerer mulighetene som ligger uutnyttet i skogene våre.

Ved Borregaard omdannes det fornybare karbonet i tømmer til produkter som spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol. Finkjemikaler til farmasøytisk industri utvikles også på Borregaard. I dag inngår produkter herifra i eksempelvis sement, gips, betong, gjødsel, batterier, røntgenkontrastmidler, vanilje og proteinerstatninger. Dette illustrerer hvilket spenn av produkter som allerede i dag er mulig å fremstille av tømmer. Mulighetene i framtida er enda mange flere.

I dag prioriterer norske styresmakter oljeproduksjon og -produkter framfor utnytting av det grønne, fornybare karbonet fra skogene.  Treforedlingsindustrien er i dyp krise samtidig som denne industrien har potensialet i seg til å bli en bærebjelke i det framtidige fornybarsamfunnet. Initieres ikke en omstilling i nærmeste framtid kan hele verdikjeden for skog bryte sammen.

 

 

Uten en politikk som igjen gjør hele verdikjeden for skog sterk, vil ikke norsk industri kunne være med på denne utviklingen. Omstilling av norsk treforedlingsindustri i tråd med hva markedet etterspør og klimaet trenger, er imidlertid en svært krevende prosess som må skje i nært samspill mellom staten, fagbevegelsen, skogeiersamvirket og langsiktige, nasjonale investorer.

Uten staten på laget, som må forstå alvoret og være villig til å stille med de nødvendige milliarder, vil treforedlingsindustrien forsvinne, og storparten av skogene overlatt til Vår herre som naturreservat uten netto CO2-opptak. Dette vil være misbruk av ressurser og en stor klimasynd. Men situasjonen kan snus dersom de nødvendige virkemidler stilles til rådighet.

Buskerud Senterparti vil derfor:

A.           At det fases inn investeringskapital i et eget skog/treforedlingsprogram som omfatter

o             egen investeringsstøtte til miljøteknologi for skog/treforedling,

o             rimelige statlige risikolån,

o             langsiktig statlig eierkapital som sammen med private, langsiktige investorer kan sikre et robust eierskap som ikke har store krav til avkastning fra første dag.

B.            At det gjøres mer foretakslønnsomt å nytte grønt karbon framfor sort karbon

o             Via CO2-avgifter på bruk av fossilt karbon ka