Meny
Bli medlem

Skolemat - vår neste helsereform!

Sist endret: 27.09.2020 #Hordaland
Først må gratisordningen med frukt og grønt utvides til hele grunnskolen og til videregående skoler. Så må vi utvide med skolemat, for eksempel med gode tilskuddordninger for å bygge opp om lokale initiativ, skriver tre toppkandidater for Senterpartiet.

Av:

Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet

Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne for Senterpartiet

Kathrine Kleveland, stortingskandidat for Vestfold Senterparti

 

 

Vi har store sosiale helseforskjeller i Norge. Helse er ulikt fordelt. Folk med lang utdanning og god økonomi lever lengst og spiser den sunneste maten. Kosthold er blitt et klassespørsmål. Dette kan forebygges. For å få det til, må vi starte med barn og unge. I skolen når vi alle. Det haster derfor med å innføre gratis, sunt skolemåltid for alle elever i den norske skolen.  Mens opposisjonspartiene på andre politikkområder lover mer og bedre satsing, vil de reversere, kutte og hindre en folkehelsesatsing i skolen. Skolemat er god folkehelsepolitikk, men er i det blå med en blå regjering.  

 

Vi vet i dag at skolemat kan redusere sosiale helseforskjeller. Derfor vil Senterpartiet at alle elever skal få gratis frukt og grønt på skolen hver dag. Vi vil ha ungdomsskoleelever som spør etter sunn mat hjemme slik de får i skolelunsjen. Vi vil ha skoler med elever som har mat i magen, som er roligere og som lærer mer. Og ikke minst, vi vil ha elever som sikres bedre helse og flere leveår, uansett hvilken bakgrunn de kommer fra.

 

Kan vi klare det? Ja, forsøksordninger og prøveprosjekter med skolemat gjennom flere år, konkluderer med det samme: Mat på skolen gir økt trivsel, økt konsentrasjon, og rett og slett mer fornøyde elever, lærere og foreldre.

I dag tilbyr de aller fleste land i verden skolematordninger. Nå er det bare Albania og Norge som skiller seg ut ved å ikke tilby skolebarn noen form for matordninger.  Danmark jobber for å få på plass skolemat nå. De andre nordiske landene har sagt farvel til matpakka for lengst.

 

Erfaringen fra prøveprosjekter viser at elevene spiser det de får servert. I løpet av to-tre uker, spiste f-eks elever på Hundsund skole fisk. Innen tre måneder valgte de frivillig både erter og bønner. Det betyr at vi ikke trenger å ha fancy junkfood i skolen for å få ungene til å spise, det holder med vanlig god norsk mat. Og brødmat er heller ikke å forakte for om skolene velger å starte opp med det. Vi mener det er riktig å begynne i det små og starte en trinnvis innføring.

 

Først må gratisordningen med frukt og grønt utvides til hele grunnskolen og til videregående skoler. Så må vi utvide med skolemat, for eksempel med gode tilskuddordninger for å bygge opp om lokale initiativ.

Vi må aller først spisse matsatsingen mot ungdomsskolen. Ungdomsskoleelever dropper oftere frokosten, og lar oftere matpakka bli i igjen hjemme eller lar være å spise den.  På ungdomsskolen gir også elevbedrift, valgfagene og arbeidslivsfaget som nå blir innført, en god mulighet til å kombinere skolefag med skolemat.

 

I 2005 var alle partier- unntatt Høyre - for skolemat. Nå har pipen fått en annen lyd, og alle opposisjonspartiene er blitt enig med Høyre. FrPs utdanningspolitiske talsmann Tord Lien sa det slik til Nrk.no den 4/9: «- Nå er jeg dritt lei av at vi diskuterer skolemat, når det er andre ting som er viktigere».  H, KrF og Venstre vil også kutte ut gratis frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen for å spare 240 millioner.  Pengene skal gå til å lærerne. Dette er feilslått politikk, og en folkehelsefiendtlig prioritering som kan bli en realitet om vi får en ny regjering. Rett kosthold er grunnleggende og en betingelse for god læring.  Likevel er det å satse på sunn mat i skolen en helseprioritering, ikke en skoleprioritering.  Det er et valg mellom å bruke penger på forebygging eller penger på reparasjon, ikke et valg mellom lærere eller brunostskiver. Det er et paradoks at opposisjonspartiene fremdeles argumenterer med at skolemat er et skolevalg. Det er et helsevalg.  

 

Innføring av skolemåltid selvsagt koste. Men det vil også koste å la være. Vi kan forvente oss en eksplosjon i livsstilssykdommer i årene som kommer.  Det er i grunn til bekymring når data fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9 åring har overvekt eller fedme. Mange av norske tenåringer er like inaktive som norske pensjonister.  I dag opererer vi om lag 3000 for fedme og overvekt hvert år. Sunn skolemat kan derfor være innspart på kort tid. Få land bruker så lite på forebyggende helsearbeid som Norge.

 

Kunnskap gir ansvar. I dag har vi god kunnskap om helsetilstanden hos barn og unge. Det er et politisk ansvar å gjøre tiltak for å sikre god folkehelse i befolkningen i alle generasjoner.  Innføring av skolemåltid og gratis frukt og grønt i fellesskapsskolen er et slikt tiltak.

Dette er et helsevalg og en sentral helseprioritering.  Norge er blant landene som bruker minst på forebygging, og mest på reparasjon. Det handler altså ikke om skolepolitikk, men om helsepolitikk. Vi må bare «låne» skolen som forebyggingsarena.  Skal vi unngå store behandlingskøer i fremtiden, trenger vi en forebyggende helsereform i skolen. Skolemat må bli vår neste helsereform!