Meny
Bli medlem

Skolepolitikk på dagsorden!

Sist endret: 27.09.2020
I Vest-Agder er det ennå noen som tror vi er et smalt interesseparti for utkantene og en stadig mindre gruppe med subsidie-bønder. Vi må vise at vi er et parti for alle, ikke minst ved å gjøre utdanning til en merkesak.

Når vi i dag får ungdommen inn i videregående skole, har de allerede gått over 10 000 timer på skolen. Når vi nå skal ha alle også gjennom videregående, må innhold og kvalitet helst treffe så godt at de ser fram til å begynne på enda 3 500 nye timer.

Sånn er det dessverre ikke. Så mange som 1 av 4 opplever hvert år at de ikke lykkes, med det skolen og samfunnet forventer av dem. Nemlig at de gjennomfører og består videregående. Det viktigste vi vi må jobbe mot er å satse mer på de grunnleggende ferdighetene, og at vi ut over det må ha flere praktiske, kreative fag og flere valgfag. Gjennom hele skoleløpet.

Mens vi venter på at dette skal gi resultater, må vi gjøre noen justeringer i dagens videregående skole:

For det første: De som i dag starter på et yrkesløp, har alle muligheter åpne ved at de senere kan bygge på med fag til studiekompetanse. Denne "doble" muligheten må vi også gi de som starter i andre ende. På studieforberedende kommer alle inn, men slettes ikke alle kommer inn på videre studier. Og da har de ingenting. Disse må få den samme muligheten, nemlig mulighet til å bygge på med fag til yrkeskompetanse etterpå.

For det andre: Når vi har en karakterskala fra 1 - 6. Hvorfor er det ikke nok at 1 er 1 - akkurat som 5 er 5? Hvorfor må 1 i tillegg være både stryk og ikke bestått? Alle vet at 1 er dårlig, men det trenger ikke hindre noen i å få et vitnemål. Det enkelte studiested kan heller selv sette sine inntakskrav. Da kan det f. eks. være det kunne blitt mulig å gå sykepleien selv med 1 i spansk.

Til slutt - i Vest-Agder vil vi være romslige med å støtte forsøk med alternative måter til yrkeskompetanse, og vi vil gi elever med mangelfulle grunnleggende ferdigheter eller store språkvansker, et "nullte" år, altså et år hvor de ikke bruker av skoleretten, et år som skal gjøre dem bedre i stand til å mestre ordinær videregående opplæring etterpå.

Landsmøte - det er på tide at vi markerer oss i skolepolitikken, og at vi viser at vi mener alvor med å satse på ungdommen. Og da kan vi ikke fortsette å si at vi har en videregående skole som skal være for alle – på samme tid som 1 av 4 ungdommer opplever at de ikke lykkes.