Meny
Bli medlem

Skolestørrelse og kvalitet har ingen sammenheng

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Skolestrukturen i Nissedal blir som den er, ingen skoler legges ned. Bedre julegave kunne ikke folket på Fjone og i Nissedal fått. Det er en glede å vite at vi har et tverrpolitisk flertall for et budsjett som ivaretar alle de tre grendeskolene våre, i Treungen, på Fjone og i Nissedal. Det er en glede å vite at dette flertallet vet at de tre små grendeskolene i Nissedal har like gode forutsetninger for å være kvalitativt gode, som hvilken som helst annen skole, stor eller liten, skriver Kari-Anne Nordbø i Nissedal Sp.

 

 

Det er en ærlig sak at administrasjonen og en del politikere, fra AP, KrF og Høyre ikke vil bruke penger på å drive mer enn en sentrumsskole. Så kan man være uenig i om det er en god økonomisk strategi på sikt eller ikke. Det er bruken av det vikarierende motivet om at skolenedlegging handler om å styrke kvaliteten på skolen som skurrer kraftig. Dette har spesielt AP-ordfører Halvor Homme stått i bresjen og fremmet i sine medieutspill. Denne argumentasjonen holder rett og slett ikke mål. Det finnes ikke hold i noen som helst forskning eller praksis som kan bekrefte dette. I Nissedal valgte rådmannen å drøfte kvalitet i skolen med utgangspunkt i forskning som overhode ikke er adekvat i forhold til kvalitet og skolestørrelse. Disse forskningsresultatene presenteres henholdsvis av John Hattie og Thomas Nordahl. Utrolig nok påpeker også rådmannen i sitt eget høringsnotat at denne forskningen ikke egner seg å bruke i saken.
 
Hattie har basert sine synteser i boka "Visible Learning" på et enormt materiale fra forsking gjort rundt om i hele verden. Hattie har tatt for seg hva som fremmer læring. Ingen av disse studiene er gjort i Norden. Hattie hevder at skoler ikke bør ha mer enn 600-900 elever. Skoler med langt over 1000 elever er etter hans syn uheldig store. Vi snakker med andre ord om skolestørrelser hinsides størrelsen vi har på skolene i utkant Norge. Samtidig sier Hattie at faktoren skolestørrelse har svært liten betydning blant elementene han har vurdert når han ser på hva som er vesentlig for barns læring. Han ønsker ikke, og advarer mot, å fokusere på nettopp skole og klassestørrelse. Det en derimot kan se i Hattie sitt materiale er at de ti viktigste faktorene han hevder har innvirkning på barns læring, har man gode forutsetninger for å oppnå ved nettopp - små skoler.

 

Et annet eksempel som illustrerer hvordan denne forskningen muligens ikke treffer helt spikeren på hodet for land i Norden er når enkelte skoleledere tar det for gitt at metoder som «virker» i leseopplærinen for 6-åringer i Mexico, forutsettes å virke også for studenter som lærer avansert matematikk i Norge.

John Hattie sin forskning fremmes med stor iver av Thomas Nordahl, som heller ikke har sett på skolestørrelse kontra læring i sitt arbeid. Hans materiale egner seg til bruk i arbeidet med å heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte gjennom utviklingsarbeid, blant lærere og skoleledelse, uansett størrelse på skolen. Ved én spesiell anledning har en kommune bedt Nordahl se på skolestruktur. Innledningsvis i rapporten understreker Nordahl selv at hans funn IKKE kan overføres til andre kommuner, da et materiale på 131 elever fra en liten, særegen norsk kommune er et alt for lite materiale å trekke generelle konklusjoner fra. Likevel elsker rådmenn og politikere over det ganske land å misbruke disse tallene for alt det er verdt, i sin iver etter å legge ned skoler, og i sin mangel på forskning som viser at skolestørrelse kan sees i sammenheng med elevers læring.
 

I en kronikk i Klassekampen nylig påpekte professor Karl Jan Solstad at forestillingen om at små skoler gir dårligere læring, er uten forankring i relevant forsking. Nå får han sterk støtte fra professor Svein Sjøberg. Han går lenger, og synliggjør et omfattende misbruk av internasjonal forskning når norske skoler skal vurderes. Sjøberg er ikke nådig i sin kommentar. Den erfarne professoren mener at "Politikere og presse leser testresultater og rangeringer på samme måte som de leser sportssidene". Han spør: "Hva er det som gjør at man lar seg imponere av tall og frekke generaliseringer?" og avslutter med "Kanskje kan vi ønske at det ikke bare er barn som bør bli flinkere i matte ...?."

Et tverrpolitisk flertall i Nissedal står støtt når de velger å opprettholde alle sine flotte skoler. Det finnes ikke faglige grunner for å legge dem ned. Disse skolene trenger derimot stabilitet og arbeidsro for å fortsette å ha fokus på innholdet i skolen. De må slippe å tappes for energi gjennom knallharde og vonde runder med trusler om nedlegging. Skolene i Nissedal vil fortsette å jobbe systematisk og intensivt for å holde oppe et høyt læringstrykk og god kvalitet i skoletilbudet. De vil fortsette å sende trygge og kloke Nissedalsbarn inn i den videregående skolen. Er du elev fra en av de små skolene i Nissedal, er det minimal sjanse for at du vil droppe ut av videregående skole. Tallet på elever fra Nissedal som fullfører videregående er gledelig høyt, og i landstoppen med nesten full skore. Så og si ingen elever dropper ut. Det er et kvalitetstempel Nissedalskolen kan sole seg i.

Rekkefølgen på sakene i kommunestyret i Nissedal den 19. desember fortonte seg for mange svært underlig. Budsjett først, deretter skolesak som hadde innvirkning på budsjett, etterpå. Med stort publikum i salen ble skoledebatten ”mikset” inn i budsjettdebatten. Resultatet ble 17-0 for å bevare alle skolene i Nissedal, altså enstemmig. Det tar vi til etterretning med glede når vi nå går inn i julehøytiden.

 

Kari-Anne Nordbø

Mamma

Lærer

Tilflytter

Politiker