Meny
Bli medlem

Skottland, et demokratisk eksempel

Sist endret: 27.09.2020
Skottene må få ta sitt eget valg basert på en vurdering av hva som tjener dem best, og valget må respekteres. Det ville være svært uklokt dersom politiske ledere i andre land, skulle fortelle dem hva de skulle gjøre. Det kan være nyttig for våre nærmeste nabo i øst å huske på også, skriver Trygve Slagsvold Vedum.

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

 

I 2005 feiret vi i Norge at det var 100 år siden Unionen med Sverige ble oppløst på fredelig vis. I år feirer vi at det er 200 år siden vi fikk vår egen Grunnlov. Med vår historie, bør vi forstå den økende oppslutningen om skotsk uavhengighet, og stille oss åpne for forsterket samarbeid dersom de velger å gå ut av den britiske unionen.

 

Skottene må få ta sitt eget valg basert på en vurdering av hva som tjener dem best, og valget må respekteres. Det ville være svært uklokt dersom politiske ledere i andre land, skulle fortelle dem hva de skulle gjøre. Det kan være nyttig for våre nærmeste nabo i øst å huske på også.

 

Den svenske utenriksministeren Carl Bildt advarte i et intervju med Financial Times 3. juni i år mot en «balkanisering» av de britiske øyene, dersom skottene sier ja til uavhengighet. Det er ikke ønske om uavhengighet som skaper grobunn for konflikt. Det er manglende forståelse for ønske om å bestemme over sin egen fremtid som kan føre til det.

 

Heldigvis har Storbritannias statsminister David Cameron vist demokratisk fornuft og stort politisk lederskap, gjennom å legge til rette for folkeavstemningen om skotsk uavhengighet, og gjennom sine tydelige forsikringer om at avstemningen skal respekteres.

 

Cameron tilhører den konservative høyrefløyen på de britiske øyer, og er en klar forkjemper for en fortsatt union hvor Skottland er med. Samtidig vet han at det er i Skottland hvor motstanden mot det konservative styret i Westminster er størst. Likevel velger han å lytte til det skotske folket. Cameron har, sammen med lederne for de andre store partiene i det britiske parlamentet, anerkjent at tilhørighet, maktstruktur og grenser er så avgjørende for folkes hverdag og identitet at folket selv må bestemme. Det er en oppskrift til etterfølgelse, både for høyrepolitikeren og adelsmannen Carl Bildt, men også for våre hjemlige høyrepolitikere i deres bestrebelser på å gjennomføre grunnleggende endringer i det norske lokaldemokratiet med tvang.

 

Skottlands diskusjon om uavhengighet kan få ringvirkninger utenfor Storbritannias grenser . For det er ikke bare i Skottland hvor egen selvstendighet diskuteres. Det ser vi i flere europeiske land, men den spanske regjeringen følger nok folkeavstemningen ekstra nøye. Drømmen om et eget Baskerland er sterkt og et selvstendig Skottland vil gi kampen for et eget Baskerland fornyet kraft.

 

 

Samtidig som man flere steder i Europa har diskusjoner rundt opprettelsen av egne selvstendige stater, fortsetter utviklingen i retning stadig mer sentralstyring i EU. Dette er et stort paradoks, og vil kunne utgjøre en kime til konflikt dersom de politiske lederne i EU ikke i større grad tar på alvor ønske om selvbestemmelse og demokratisk kontroll over egen fremtid. Resultatet av vårens valg til EU-parlamentet, med sterk fremgang for EU-kritikere i mange land, er en tydelig illustrasjon på dette. Selv om skottene per i dag er større motstandere av liberaliseringskreftene i London enn i EU, er heller ikke EUs modell, for eksempel for styring av helsevesenet, noe ideal for dem.

 

Jeg vil ønske Skottland velkommen som en selvstendig nasjonalstat om folket skulle bestemme seg for det når torsdagen kommer. Norge har historisk hatt et godt samarbeid med våre naboer i vest, både de britiske øyer, Island og Færøyene. Sammen har vi en del felles utfordringer og interesser. Om Skottland skulle bli en egen nasjonalstat mener jeg det vil være naturlig for Norge å fortsette å bygge et sterkt bånd, både med bilaterale avtaler, med forsvarssamarbeid og med å invitere dem inn i det nordiske samarbeidet. Men til syvende og sist er det heldigvis det skotske folket som skal ta avgjørelsen. For demokrati handler nettopp om at folket skal bestemme.