Meny
Bli medlem

Smart med skolemat til alle

Sist endret: 27.09.2020
Skolemat til alle er et helsespørsmål, og Skolematens Venner ser på skolemat som den velferdsreformen som vil gi raskest resultat når det gjelder helse, skriver Kathrine Kleveland.

 

 

Av Kathrine Kleveland, leder i Stiftelsen Skolematens Venner. Ho er også leder i Vesfold Senterparti.

 

 

Etter mange år med diskusjon om skolemat, har vi fremdeles ikke vinket farvel til matpakka. Som leder i Skolematens Venner er jeg utålmodig, og ønsker et offentlig, gratis og ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle i norsk grunnskole hver dag. Det mange gode grunner til det.

 

Skolemat til alle er et helsespørsmål, og Skolematens Venner ser på skolemat som den velferdsreformen som vil gi raskest resultat når det gjelder helse.

 

Med skolemat til alle vil ungene holde konsentrasjonen lenger, noe som gir økt læring. Ingen lar seg vel overraske av at næringsrik mat i løpet av skoledagen har innvirkning på konsentrasjon, prestasjon og trivsel? Skolemat til alle utjevner sosiale forskjeller. Alle må få skolemat, med betalingsordninger vet vi at de som trenger det mest ikke vil få.

 

Vi blir stadig tyngre og må oftere på sykehus på grunn av feil kosthold. Samtidig er stadig fler middagsmenyer i norske hjem barnestyrt med pølser, pizza, pasta og pannekaker. Helsedirektoratet sier vi bør spise mer grovt og grønt og mindre sukker og salt.  Innføring av et gjennomarbeidet skolemåltid vil være raskeste måten å få til disse endringene. Skolemat bør dermed bli vår neste helsereform, slik gratis tannbehandling for barn ble det for over 60 år siden.

 

Klart det koster, men en slik reform må tas over helsebudsjettet. Norge er et av landene i OECD som bruker minst på forebyggende helse. I følge tall fra 2011 bruker vi bare 1,4 % av helsebudsjettet på forebygging. Det er betydelig lavere enn de fleste andre land.

 

Alle ulike prøveprosjekt de siste årene viser det samme, organisert skolemat fungerer. Foreldre er fornøyd, lærere er fornøyd, og ikke minst er elevene fornøyd.
Bare i årene 2004 - 2009 var det 350 prøveprosjekt, og de siste fem årene har det også vært mange. Ære være prøveprosjekt, men nå må vi videre – alle må få samme mulighet!

 

Ringsaker Bygdekvinnelag organiserte i fjor en uke med varm skolemat på Gaupen barneskole. Jeg besøkte skolen og da jeg spurte barna sa de: - Fiskeburgeren var best! Andre holdt en knapp på potet- og purresuppa de hadde fått dagen før. Ikke verst at lakseburger laget fra bunnen av på det kommunale storkjøkkenet scoret høyest.

 

Verdien av bordfellesskapet må ikke undervurderes. Skolemåltidet er inkluderende og et effektivt tiltak med tanke på integrering og forebygging av mobbing. Det å spise sammen er verdifullt i seg selv i en travel hverdag der slett ikke alle spiser rundt felles bord hjemme.

 

Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men frafallet i matpakkespising i ungdomsskolen er stort. 30 % av ungdomsskoleelevene har ikke matpakke, og alt for mange nistepakker kastes. Enhver matbutikk nær en ungdomsskole kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer. Forskning viser en direkte forbindelse mellom junkfood og voldelig adferd.

 

Ordningen med gratis skolefrukt som var planlagt videreført og utvidet, ble dessverre fjernet av den nye regjeringen til fordel for betalingsløsninger. Gjennom gratis skolefrukt fikk elevene hjelp til å øke fruktinntaket, og det viste seg at snacksspisingen gikk tydelig ned. Skolematens Venner så fruktordningen som en god start på innføring av et sunt og riktig sammensatt skolemåltid til alle.

 

For å få gjennomslag må flere på banen. Det var gledelig at forrige helseminister, Jonas Gahr Støre, presiserte at skolemat er folkehelse. Han bekreftet også viktigheten av ernæring og direkte sammenheng med prestasjon og læring.
Jeg er overbevist: Skolemat er framtiden.  FUG, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, støtter oss, likeså Velferdsalliansen, som er et nettverk av organisasjoner, foreninger og grupper som arbeider for vanskeligstilte.

 

Norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Sunn og god skolemat vil gi fornøyde skoleelever fra alle sosiale lag. God helse gir gode liv – derfor er det smart med skolemat til alle!