Meny
Bli medlem

Sp bruker 10 mrd mer på en grønn og aktiv næringspolitikk

Sist endret: 27.09.2020
- Sammenlignet med regjeringen bruker Sp 10 mrd. kr mer på en grønn og aktiv næringspolitikk og på sosial og geografisk utjevning, sa Marit Arnstad i finansdebatten.

 

 

 
 
 
Parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstads hovedinnlegg i finansdebatten 2. desember 2015, med replikkordskifte
- stortingsdebatten om innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
 
 
 
Marit Arnstad (Sp):
 
Det har vært en ekstraordinær høst når det gjelder alle de situasjonene vi har vært oppe i, både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært krevende når det gjelder asyltilstrømming til Norge og hvordan vi skal håndtere den situasjonen. Det har vært krevende internasjonalt med alle de hendelsene. Jeg skal komme litt tilbake til det.
 
Men det har også vært en spesiell budsjettbehandling i høst. Først la regjeringen fram sitt alternativ i to faser, budsjettforslaget og tilleggsproposisjonen, og jeg må si at begge dokumentene var preget av et budsjett som var tilpasset et opplegg der distriktspolitikken og utjevningstiltak er salderingsposten. Det har vist seg å være regelen, uten unntak, for Høyre og Fremskrittspartiet i de årene de har sittet i regjering. Uten unntak er det distriktene som blir salderingsposten, enten det gjelder skattelette eller omstilling.
 
Etter en lang forhandling, kom de fire samarbeidspartiene fram til et budsjettforlik, som i stor grad var preget av indre motsetninger og litt panikk, tror jeg det må ha vært, for å få dekket inn budsjettbehov. Det rare med dette er egentlig det inkonsekvente som framtrer så tydelig partiene imellom. Det ene året subsidierer en utenlandsreiser med fly gjennom å øke taxfree-kvoten og oppmuntrer dermed flere til å ta fly. Men det neste året innfører en en flyseteavgift for å få færre til å fly, angivelig som et klimatiltak.
 
Arbeidsledighet
Den ene måneden vil en ha en tiltakspakke for å møte arbeidsledighet. Den neste måneden kuttes den tiltakspakken kraftig mens arbeidsledigheten øker. Det er historien om en dårlig tiltakspakke som ble enda dårligere.
 
Det ene året står fem statsråder og presenterer 10 mrd. kr i ny kapital til Statkraft, for å bidra til langsiktighet i eierpolitikken og langsiktige investeringer i fornybar energi. Det neste året stripper en vekk 5 mrd. kr av de 10 mrd. kronene av den langsiktige kapitaltilgangen.
 
Så det er en form for inkonsekvens, som blir stadig tydeligere.
 
Senterpartiet har lagt fram vårt eget budsjettopplegg. Det er et budsjettopplegg for å ta hele landet i bruk. For oss har det vært viktig å satse på desentralisering og livskraft over hele landet. Sammenlignet med regjeringen bruker vi 10 mrd. kr mer på en grønn og aktiv næringspolitikk og på sosial og geografisk utjevning.
 
Vi prioriterer penger til et statlig grønt investeringsselskap for å fremme grønn næringsutvikling og teknologi, og vi foreslår å innføre det skattefradraget for enøktiltak som samarbeidspartiene har lovet, men ikke gjennomført.
 
Vi legger opp til en kraftfull satsing på kommuner, sykehus og infrastruktur. Dette er langsiktige og viktige behov i de norske samfunnene. Kommunene, enten de er store eller små, må settes i stand til å yte god velferd, og det å sikre sykehusene i hele landet betingelser som gjør at de kan ivareta god helseomsorg, er svært viktig.
 
Samlet sett økte vi også bistandsbudsjettet til langt over det regjeringen foreslo. Det er også nødvendig i en situasjon der i opplever en av de største humanitære krisene siden den andre verdenskrigen, samtidig som vi vet at det også er store behov i den langsiktige bistanden.
 
Forlik om innvandring og integrering.
Samtidig med behandlingen av budsjettet har vi også behandlet det forliket som seks av partiene på Stortinget har inngått. Senterpartiet har i hele høst bedt om at vi måtte få et forlik mellom partiene på Stortinget om innvandring og integrering. Den spesielle situasjonen vi har sett i høst, der det har kommet svært mange asylsøkere til Norge, krever at vi blir enige om noen hovedprioriteringer som kan ligge fast over tid, for denne situasjonen går ikke over med det første. Dette er en situasjon som det politiske Norge må håndtere og takle over tid.
 
Den ene delen av forliket ligger på bordet i dag, og Senterpartiet er glad for at vi har blitt enige om viktige tiltak for regulering av også innvandring. Det er vi glade for fordi i dagens situasjon må vi tydeligere skille mellom asylsøkere som har krav på beskyttelse, og dem som ikke har det. Hele legitimiteten til asylinstituttet hviler på at vi er tydelige på det. Å skaffe oss de verktøyene vi trenger for å returnere asylsøkere med åpenbart ubegrunnede søknader, er derfor viktig.
 
Men nå er vi også i gang med samtaler om den andre delen av forliket, som handler om integrering og om kommunenes ressurser. Den delen er minst like viktig. Kommunene og de frivillige som gjør den praktiske jobben i denne sammenhengen, er nødt til å få støtte fra storsamfunnet. Vi står overfor noen krevende år når det gjelder integrering og ressurser i den sammenhengen, og de må settes i stand til å gjøre den praktiske jobben for oss.
 
Senterpartiet skal gå aktivt og positivt inn i en sånn forliksforhandling, og det er viktig for oss at vi også får til den delen av forliket før året er omme.
 
 
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
 
Tore Hagebakken (A):
Jeg innrømmer at det er en ny øvelse for meg å stille replikk til en tidligere rød-grønn kamerat, hvis jeg får lov til å bruke det uttrykket. Det er vanlig i min bevegelse.
 
Jeg er helt enig i at storsamfunnet må stille opp når det gjelder flyktninger, og det pågår en svært avgjørende forhandlingsrunde nå. Vi kan ikke drive integrering og bosetting på sparebluss ute i kommunene. Men problemet er nå at kommune etter kommune driver med drastiske kutt også i basistjenester, og midt oppi dette skal de møte de utfordringene. Derfor har Arbeiderpartiet lagt inn rundt én milliard mer på flyktningdelen til kommunene. Mitt spørsmål er: Hvilke signaler er det dere i Senterpartiet mottar fra kommune-Norge, for dere har mange ordførere akkurat som oss. Dere vil forhåpentligvis slutte opp om et press på regjeringspartiene om at det som ligger der nå og som blir vedtatt i dag, er for svakt.
 
Marit Arnstad (Sp):
Jeg kan slutte meg til det siste. Også Senterpartiet har foreslått et kommuneopplegg som er betydelig sterkere enn det som ligger fra samarbeidspartiene. Det er helt nødvendig for å ivareta de ordinære velferdsoppgavene i kommunene.
 
Men så kommer utfordringene knyttet til asyl- og flyktningmottak i tillegg. Da er det særlig tre ting som jeg syns det er viktig å peke på. Det ene er vertskommunenes rolle. Over år har vertskommunetilskuddet blitt underfinansiert, og de som i dag er vertskommuner for mottak, har behov for en opptrapping av ressursene.
 
Så har vi sjølsagt integreringstilskuddet. Jeg må si at vi kan snakke vidt og bredt om at noen taper og noen tjener på integreringstilskuddet, men Senterpartiets prinsipielle holdning er at integreringstilskuddet skal staten dekke 100 prosent. Så får vi diskutere hvordan hver kommune oppfører seg, og hvor mange de får ut i arbeid. Men staten bør dekke det 100 prosent.
 
I tillegg til det er det særlig utfordringer knyttet til barnevern blant annet og oppfølginga av enslige mindreårige asylsøkere, som også vil kreve store ressurser i årene framover.
 
Gunnar Gundersen (H):
Representanten Arnstad må ha særdeles kort hukommelse. Jeg vil minne om et oppslag på E24 den 9. juni i sommer. Der sto det: «Betal tilbake milliardene, Statkraft». Det var altså en respons på den usikkerheten selskapet sjøl har skapt rundt sine investeringsplaner.
 
Det var for øvrig også ganske mye interessant å lese i innstillingen rundt Senterpartiet. De skriver:

«Senterpartiet står for en politikk hvor det satses målrettet på enkelte næringer».
 
Så skriver man videre at dette gjelder næringer som maritim, petroleum, marint, turisme, landbruk, næringsmiddelindustri og romindustri. Det blir nokså avslørende når man faktisk skriver de næringene, for det betyr at man må nedprioritere noen næringer. Betyr dette at næringer som IKT, handel, finans, helse, automasjon, farmasi for å nevne noen, ikke skal satses på, og betyr det at Senterpartiet mener at stortingspolitikere har en spesiell innsikt i å plukke framtidige vinnernæringer i Norge?
 
Marit Arnstad (Sp):
Det er interessant det med Statkraft. Jeg sa det i juni i år fordi Statkraft sa at de ikke ville investere i Fosen Vind. Så har Statkraft utover høsten signalisert at de er interessert. Det har også kommet en utenlandsk interessent inn i Fosenutbygginga. Vi står nært foran en investeringsbeslutning for Fosen, det største vindkraftprosjektet Norge står overfor. Hva gjør regjeringen da? Jo, i et hodeløst øyeblikk en eller annen natt i budsjettforhandlingene velger de å bestemme seg for å plukke vekk fem mrd. kroner av den kapitaltilgangen som Statkraft har fått. Det er en hodeløs beslutning fordi den faktisk kan påvirke den investeringsbeslutninga som Statkraft står foran. Det vil være meget ødeleggende om det var regjeringspartienes nokså destruktive eierskapspolitikk og nokså tilfeldige eierskapspolitikk som veltet det største vindkraftprosjektet Norge noen gang har sett. Det ville være sørgelig og uansvarlig.
 
Ketil Kjenseth (V):
Hadde det vært med Senterpartiets avgiftspolitikk, ville ikke bioanlegget på Skogn blitt bygd, så vi kan jo starte der. Men det var egentlig ikke det jeg skulle snakke om.
 
En av de store, kortsiktige utfordringene Norge står overfor, er økende ledighet, spesielt mange steder langs kysten hvor oljerelatert næringsliv må erstattes med nye arbeidsplasser og nye bedrifter. Venstres svar på utfordringene er en tiltakspakke på 10 mrd. kr, med en målrettet satsing på grønn vekst, innovasjon, nyskaping og nye arbeidsplasser, inkludert en målrettet skattelette på 3 mrd. kr. for å stimulere. Senterpartiets svar er først og fremst en rekke påplussinger for bønder og landbruk, dernest en netto skatte- og avgiftsskjerpelse på 15 mrd. kr spesielt rettet mot øvrig næringsliv og de som investerer i norske bedrifter og arbeidsplasser. Jeg hørte representanten Arnstad snakke om inkonsekvens, men dette henger jo ikke helt på greip.
 
Hvilken økonomisk teori er det Senterpartiet lener seg på når de åpenbart mener at en skatteskjerpelse på 15 mrd. kr er rett medisin i den situasjonen vi står i?
 
Marit Arnstad (Sp):
Det er mulig at Venstre i sitt opprinnelige budsjett hadde en tiltakspakke for ledighet og utfordringer i arbeidslivet, men det en har vært med på i budsjettforliket, er jo å redusere den tiltakspakken som var foreslått, betydelig. Det handler rett og slett om mange av de tiltakene man nå skulle ha på bl.a. Sør- og Vestlandet for å redusere arbeidsledighet og omstille næringslivet. De har jo redusert den tiltakspakken betydelig. Ingen i dag vil si akkurat hvor mye, men Senterpartiet mener, ut fra de beregningene vi har gjort, at de har redusert omtrent med halvparten, fra 4 mrd. kr til 2 mrd. kr. Så jeg synes kanskje at Venstre ikke skal være så høy og mørk som de kanskje later til å være.
 
Ja, hvert parti har sine prioriteringer når det gjelder arbeidsledigheten. Senterpartiet legger vekt på å redusere kostnader for næringslivet, ikke på store skattelettelser, men på å redusere konkrete kostnader, enten det gjelder bompenger for tungtransporten, avskrivingssatser, økte fradrag, redusert arbeidsgiveravgift eller nei til å skattlegge f.eks. generasjonsskifter i landbruket. Vi har en rekke slike tiltak som vil være viktige også når det gjelder arbeid og arbeidsledighet.
 
Knut Arild Hareide (KrF):
Eg er glad for dei signala som parlamentarisk leiar Arnstad gir rundt kommunanes situasjon og integrering. Det trur eg er riktig. Men eg har lyst til å utfordre på eit anna område. Me har tydeleg opplevd kva Senterpartiet seier rundt flypassasjeravgift, og eg skal ikkje gå vidare med den. Men me står no foran at me ønskjer eit breitt skatteforlik, da me veit at me er nøydde til å redusere nettopp skatten for selskapa og det å skape arbeidsplassar. I tråd med den klimautfordringa me ser, vil det vere behov for å ha eit skatteskifte.
 
Mi utfordring er: På kva for område ser Senterpartiet at me kan få eit skatteskifte som gjer det meir lønsamt og meir miljøvenleg, men òg at det skal koste meir dersom ein opptrer på ein måte som er med på å skade miljøet og klimaet?
 
Marit Arnstad (Sp):
Jeg tror den debatten om skatteskiftet blir veldig viktig. Jeg tror også at det er en så viktig debatt at den må være godt faglig fundert, og den må være gjennomført på en sånn måte at man er trygg på at tiltakene har en klimamessig effekt, og at de faktisk fungerer, og at de fordelingsmessige virkningene ikke har for stor slagside. Det er nettopp derfor vi reagerer på den passasjeravgiften, for den er jo innrettet på den verst tenkelige måten hvis man tenker miljø- og klimaeffekt. Om man enda hadde foreslått en avgift på drivstoffet, for det er jo drivstoffet i flyene som er problemet. Om man enda hadde differensiert avgiften slik at den var høyere for de lengste rutene og lavere for de korteste – ja, det var vel for øvrig Venstres forslag, var det ikke? Slik jeg forsto det, kunne man ha lagt en lavere avgift på kortere flyreiser og en høyere avgift på lengre flyreiser. Da hadde man kunnet diskutere klimaeffekten, men det partiene har gjort her, er bare å sy sammen et budsjettforslag en sen nattetime – finn og dekk et budsjettbehov – det er jo bare det det handler om.
 
 
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.